Etter en årelang prosess om effekttariffer, presenterte NVE i september 2020 hvilke regler som skal gjelde for nettleien fremover.
Siden den gang har nettselskapene samarbeidet om å utvikle modellen som skal brukes i praksis. Med virkning fra nyttår vil de fleste nettselskaper innføre samme modell, men satsene vil variere.
Grovt oppsummert har den nye nettleie-modellen to hovedpunkter:
- Redusert pris på energileddet mellom klokka 22 og klokka 06, og hos noen selskaper også i helgene.
- Fastleddet fjernes, og blir erstattet av et kapasitetsledd. Hver måned bestemmes størrelsen på kapasitetsleddet av forbruket i den timen nettkunden har størst forbruk.
Kapasitetsleddet bestemmes altså ikke av maksimalt effektuttak, men gjennomsnittlig effektuttak i den timen hvor forbruket er størst.
Nettselskapene er pålagt å sette energileddet så lavt at det maksimalt utgjør 50 prosent av selskapets inntekter fra kundegruppen.
Fire ulike energiledd hos Lede
I ukene som kommer vil nettselskapene offentliggjøre hvilke satser det vil bruke, både på energiledd og kapasitetsledd.
– Vi vil informere om de nye nettleieprisene tidlig i desember, skriver Norgesnett.
– Detaljer rundt priser i den nye nettleiemodellen vil være på plass i løpet av november, skriver Agder Energi Nett.
To av de største nettselskapene har offentliggjort sine satser på energiledd og kapasitetsledd, samt intervallene for fastleddet.
Først ut var Lede, tidligere Skagerak Nett. Tariffene som er publisert gjelder kunder med forbruk under 100.000 kWh årlig.
Lede vil ha forskjellige satser på energileddet sommer og vinter, samt ulike satser dag og natt - altså fire forskjellige satser. Fra oktober til mars er satsen 12,8 øre/kWh på dagtid, og 6,4 øre/om natten. Fra april til september er energileddet 10,8 øre/KWh på dagtid, og 5,4 øre om natten. Momsen er ikke inkludert i disse prisene.
Tabellen under viser Lede sine satser for kapasitetsleddet som erstatter fastleddet. Beløpene er avrundet til nærmeste krone.
Effektuttak | Kapasitetsledd uten moms | Kapasitetsledd med moms |
0-5 kW | 213 kr. | 266 kr. |
5-10 kW | 383 kr. | 479 kr. |
10-15 kW | 553 kr. | 691 kr. |
15-20 kW | 724 kr. | 905 kr. |
20-25 kW | 894 kr. | 1118 kr. |
I dag er fastleddet til Lede 230 kroner (uten moms). Selskapet beskriver fastsettelsen av det nye kapasitetsleddet slik:
– Den timen i måneden du har høyest gjennomsnittlig strømforbruk (månedsmaksimal) avgjør hvor mye du skal betale i kapasitetsledd. For eksempel vil en månedsmaksimal på 7 kW plassere deg i kapasitetstrinn 5-10 kW og prisen vil da bli kr 479 kroner, skriver de.
Rabatt i helgen hos BKK
BKK Nett er det andre selskapet som har offentliggjort sine nye satser. I motsetning til Lede går BKK for én sats energileddet gjennom hele året - 18 øre/kWh på dagtid, og 10 øre natt/helg. I tillegg kommer moms og andre avgifter.
Sammenlignet med Lede er altså natt-rabatten mindre, men til gjengjeld får BKK sine kunder rabatt også i helgen.
På kapasitetsleddet vil BKK ha betydelig lavere satser enn Lede. Tabellen viser BKK sine satser:
Effektuttak | Kapasitetsledd uten moms | Kapasitetsledd med moms |
0-5 kW | 140 kr. | 175 kr. |
5-10 kW | 232 kr. | 290 kr. |
10-15 kW | 324 kr. | 405 kr. |
15-20 kW | 416 kr. | 520 kr. |
20-25 kW | 508 kr. | 635 kr. |
Til sammenligning er det månedlige fastleddet i BKK-nettleien i dag 137 kroner (uten moms). Så selv de kundene med lavest effektuttak, vil få et høyere kapasitetsledd enn de betaler i fastledd i dag.
– Ca. 35 prosent av BKK Nett sine kunder vil ligge på trinn 1 (0-5 kW) hele året. Ca. 85 prosent av kundene vil aldri være over trinn 2. Mange kunder vil være på et lavere trinn om sommeren enn om vinteren, skriver BKK.
Om energileddet blir lavere eller høyere enn i dag, avgjøres av forbruksmønsteret til hver enkelt kunde. I dag er BKKs energiledd 16,4 øre/kWh (uten moms og avgifter), mens det neste år altså blir 18 eller 10 øre, alt ettersom når forbruket skjer.
Uansett dyrere neste år
Når man sammenligner prisene i år og neste år, må man være oppmerksom på at nettleien i 2022 generelt vil være høyere enn i 2021.
NVE publiserte nylig nettselskapenes inntektsramme for neste år, og totalt øker den med 2,1 milliarder kroner.
– Det er spesielt to forhold som bidrar til at inntektsrammen øker fra 2021 til 2022: Økte kraftpriser til å dekke nettap og store investeringer i nettanlegg, skriver NVE/RME.
De små legger inn ekstra intervall
Så langt Europower kjenner til er Lede og BKK Nett de to eneste selskapene som har offentliggjort de nye nettleie-satsene. Knut Lockert i Distriktsenergi forteller at de mindre selskapene nå er midt inne i arbeidet med å fastsette nye satser.
– Vi får tilbakemeldinger om at mange bruker tariffkalkulatoren som vi har fått utarbeidet sammen med Energi Norge, sier Lockert.
En del av de små selskapene vil velge litt andre intervallet for kapasitetsleddet enn det Lede og BKK har gjort.
– Flere starter med 0-2 kW i det første trinnet for å unngå for høyt kapasitetsledd for de minste kundene. Det gjør de for å gi ordningen en myk overgang. Det skal lønne seg å justere forbruket, men samtidig skal det ikke ha for store konsekvenser om kundene bruker tid på å tilpasse seg, sier Lockert.
Kundene informeres
De fleste store selskapene har nå egne nettsider hvor de orienterer kundene om omleggingen, og hensikten. Energi Norge har også laget en nettside rettet mot forbrukerne.
Mørenett formulerer seg på denne måten:
– Formålet er å få jevnet ut forbruket gjennom døgnet, slik at forbrukstoppene blir lavere, og vi får utnyttet strømnettet bedre, skriver de.
Lnett, tidligere Lyse Elnett, forklarer intervallene:
– Trinnene er inndelt med 5 kilowatt per trinn opp til 25 kilowatt. Deretter er trinnene inndelt med 25 kilowatt per trinn. De fleste privatkunder er på trinn 1 og 2, som er henholdsvis 0-5 kW og 5-10 kW, skriver Lnett.
Også Elvia sin nettside er preget av den nye nettleie-modellen:
– Smart forbruk er ikke å bruke for mye strøm samtidig, men heller jevne ut strømbruken sin utover dagen, er budskapet til kundene.
Elvia kjører også annonsekampanjer der de ber kundene om å sette seg inn i den nye nettleie-modellen.
Kryptisk signal fra statsråden
Pussig nok, mens nettselskapene er helt i innspurten, sender olje- og energiministeren Marte Mjøs Persen (Ap) ut en kryptisk beskjed effekttariffer.
– Jeg vil nå se nærmere på dette, sier hun.
Bakgrunnen er et spørsmål fra stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt.
– Vil den nye regjeringen innføre den borgerlige forskriftsendringen med effektbaserte tariffer fra og med 1. januar 2022, spør Marhaug.
Rødt sin representant argumenterer for at de nye reglene vil «...gjøre et allerede ustabilt strømmarked enda mer komplisert for vanlige folk.»
Når statsråder får slike spørsmål, skriver de vanligvis noe om hva som er vedtatt og slår fast at slik blir det. Men Mjøs Persen gjør det stikk motsatte. Halvannen måned før reglene trer i kraft sår hun tvil om hele ordningen.
– Jeg har merket meg at det er diskusjon knyttet til forskriftsendringen om effektbaserte tariffer som ble vedtatt av forrige regjering, og hvordan dette påvirker strømregningen til folk. Jeg vil nå se nærmere på dette, skriver statsråden.
Hva dette innebærer utdyper Mjøs Persen ikke, bortsett fra generelle ønsker om å holde strømkostnadene nede.
