For en måneds tid siden la Equinor-sjef Anders Opedal fram en industriplan som støtter seg på fire pilarer: Kraftig reduksjon av utslipp fra olje og gass, havvind, hydrogen samt lagring og transport av CO2.
Prosjektdirektør Henriette Undrum er arkitekten bak planen. Europower møter henne i Equinors forskningssenter, som ligger vakkert til i strandkanten på Rotvoll i utkanten av Trondheim. Her jobber nærmere 600 forskere, en økende andel av dem med fornybar energi.
– Ikke vår plan
– Det er viktig å understreke at dette ikke er vår plan, men en invitasjon. Vi kommer med forslag til hva Norge kan gjøre. Vi mener disse kan utløse store investeringer og prosjekter som vi gjerne vil være med å konkurrere om. Veldig mange andre vil nok også det.
Selskapets forslag til industriplan innebærer investeringer på 350 milliarder kroner, hvorav Equinor håper å kunne konkurrere om 100 av disse milliardene.
Vi har pekt på noen verdikjeder som vi ser det er aktuelt å investere i
Henriette Undrum
– Vi kommer med våre tanker om hvordan det kan bli mulig å få fram mye elektrisk kraft, CO2-lagring, hydrogen og ammoniakk. Vi har ingen intensjon om å ta regien og skal ikke samle et budsjett på 350 milliarder kroner, men si til myndighetene at det er mulig å utløse. Vi har pekt på noen verdikjeder som vi ser det er aktuelt å investere i. Så håper vi på gode diskusjoner framover, sier Undrum.
Hun understreker at det ikke er en perfekt plan for Equinor-målene fram mot 2050.
– Planen trekker fram noe vi kan gjøre nå og er et fundament for mange satsinger som vi kan velge å gjøre. Det kan for eksempel være batterifabrikker eller ammoniakkproduksjon. Det som er viktig er å komme i gang og peke på investeringer det kan tas beslutninger om før 2030 og som kan være i produksjon før 2035. Her er det viktig å bygge på industrien, på kompetansen og gode leverandørbedrifter, sier Undrum som sier Equinor har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på industriplanen.
25 år med fornybar-forskning
Selv har hun jobbet med fornybar energi i 25 år. Som fersk sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) ble hun i 1997 ansatt som forsker innen CO2-fangst/lagring og hydrogen i selskapet som den gang het Statoil. Før det hadde hun prosjektoppgaver for selskapet under studietiden.
– Jeg tror jeg var den første forskeren som ble ansatt her på huset for å jobbe med lavkarbon og fornybar. Vi var en liten gruppe. De andre var konvertert til å jobbe med det.
– Det var vel ikke mye fokus på fornybar i selskapet den gang?
– Det var nok noen som syntes synd på meg, som kom hit som ung og nyutdannet – for så å bli satt på sidelinjen. Men selv tenkte jeg ikke slik. Jeg opplevde at jeg kom inn i et kunnskapsrikt miljø hvor jeg lærte enormt mye om hvordan framtiden kunne se ut. Det var veldig spennende og inspirerende, sier hun.
– Det tar lang tid å modne teknologier
Hun mener fornybar-forskningen den gang viser at selskapet har vært både forutseende og langsiktig.
– Det sier noe om hvor lang tid det tar å modne teknologier. Samtidig viser satsingen den gang også vilje og evne til å åpne to helt nye verdikjeder, nemlig oppbygging av Northern Lights, som handler om CCS (transport og lagring av CO2) og det flytende havvindanlegget Hywind.
Etter noen år som fornybar-forsker fikk hun oppgaver i andre deler av selskapet, blant annet utbyggingen på norsk sokkel og som produksjonssjef på felt.
Tilbake til start
– Jeg har fått jobbe meg gjennom selskapet. Nå er jeg tilbake der det startet og har fått sy sammen denne planen som baserer seg på det jeg holdt på med for 25 år siden som forsker. Det er ufattelig artig, sier hun.
– Hvorfor laget dere denne planen?
– Det handler om flere ting, som politiske signaler og den industripolitiske plattformen til LO og NHO. Vi ønsket å peke på noen konkrete initiativer med utgangspunkt i bedriftene, kompetansen og energiressursene som finnes i Norge
Bakteppet var målet om å redusere utslipp, få fram mer kraft og fornybare teknologier – for så raskt som mulig etablere lønnsomme nye industriarbeidsplasser.
Planen handler også om grepene som må til for at Equinor som selskap skal være en stor leverandør av energi til Europa de neste 50 årene og for at Norge skal fortsette å være en energi-supermakt.
– Må være forutsigbart
Hun mener det finnes mange mekanismer for å få fart på dette.
– Hvilken mekanisme man velger er ikke viktig for oss, det være seg differansekontrakter, Enova-støtte eller produktkjøp. Det som er viktig er forutsigbarhet og at det utløser innovasjon og forbedring.
Ifølge Undrum er mye allerede i gang.
– Vi ser at det er stor interesse for å være med på vind, hydrogen og CCS på norsk sokkel.
Mener Norge bør levere 10 GW fra havvind
Equinor mener Norge bør ha som mål å kunne levere til sammen 10 GW havvind-kraft fra bunnfaste og flytende anlegg.
La oss øke tempoet, sette større mål og jobbe med å få frem løsningene
Henriette Undrum
– Men for å satse på dette må norske leverandører få en forsikring om at det kommer prosjekter på hjemmebane. På bunnfaste havvindanlegg i Nordsjøen er det viktig med hybrid-løsninger på plass mellom Norge og Europa og Storbritannia, slik at vindkraft kan leveres uten subsidier, sier hun og påpeker at på den måten kan Norge bli påmeldt utviklingen i havvind i Nordsjøen.
– La oss øke tempoet, sette større mål og jobbe med å få frem løsningene.
Hun påpeker at flytende vind i øyeblikket ikke er konkurransedyktig da det er betydelig er dyrere enn bunnfaste løsninger. Equinor begynte med en pilot ved Karmøy, har verdens første flytende vindpark i operasjon i Skottland, samt Hywind Tampen som skal levere strøm til Snorre og Gullfaks. Disse er under utbygging med planlagt oppstart neste år.
Hun bemerker at kostnadene går ned for hvert prosjekt, da man lærer og utvikler smartere løsninger underveis.
Vil levere kraft til Vestlandet
– Det er viktig at vi står igjen med teknologier som kan levere kraft langs kysten til markedspris - ikke minst på Vestlandet hvor man står i en krevende kraftsituasjon, sier Undrum.
Hun venter spent på betingelsene på utbyggingen av havvindprosjektene på Utsira og Sørlige Nordsjø og gleder seg over positive signaler fra Støre-regjering om økt kapasitet og nye arealer på norsk sokkel.
– Men disse prosessene må på plass. Da vil de utløse vesentlig mer kraft enn det olje- og gass-industrien selv trenger.
Mange vil lagre CO2 i Nordsjøen
Et 50-talls aktører i Europa har meldt fra om at de ønsker å lagre CO2-en sin i Northern Lights, som er en del av det store Langskip, hvor Equinor deltar.
– Det har åpnet seg en mulighet som ikke har vært der før, sier Undrum og påpeker at CCS er veldig annerledes enn olje og gass.
– På CCS så er man nødt til å ha et areal på plass, deretter kan man finne kundene slik at de kan begynne å fange CO2-en og få et transportsystem på plass. Det betyr at vi må ha forutsigbarhet i lisensene og et regime som gjør at vi kan skalere marked og lagring parallelt, sier Undrum.
Hun påpeker at det er viktig at europeiske og norske myndigheter fremmer denne teknologi- og markedsutviklingen.
– Hydrogen trenger kunder og infrastruktur
Hydrogen blir også sentralt i planen og Undrum påpeker at her er markedet enda mer umodent enn for CCS.
Hvert steg må være tungt nok til at vi kan få en god løsning
Henriette Undrum
– Det er mye fokus produksjon av hydrogen, men det er også viktig å finne kunder. Det må komme opp store anlegg, kostnadene må ned og vi må få på plass en effektiv infrastruktur ved å bygge rørledninger. Vi har foreslått gjøre en gradvis oppbygging av markedet og produksjonskapasiteten. Hvert steg må være tungt nok til at vi kan få en god løsning, sier hun.
Equinor har foreslått å begynne med 2 GW med utgangspunkt i naturgass for å produsere rent hydrogen. Deretter ser selskapet for seg en gradvis økning til 10 GW mot 2040. Man ser for seg en kombinasjon av hydrogen fra naturgass og hydrogen fra fornybar strøm med felles infrastruktur.
Vil åpne EU-markedet for hydrogen
– Får vi til 10 GW betyr det at vi konverterer 10 prosent av gassen som eksporteres til Europa i dag til hydrogen. Dette krever kjempestore anlegg, det er viktig med en god strategi fra norske myndigheter inn mot EU for å åpne markedet for hydrogen.
– Du har sagt at det grønne skiftet blir dyrere og vanskeligere enn de fleste tror, hva mener du med det?
– Mange snakker som om energisystemet er det samme som elektrisitetssystemet. Det er jeg ikke med på, det er mye vanskeligere enn som så. Man kan redusere utslippene fra elektrisitetssektoren med massiv utbygging av fornybar produksjon som sol og vind. Og deretter elektrifisere sluttbruken for eksempel ved å erstatte fossildrevne kjøretøy med elektriske. Det må vi gjøre, men det er den enkle biten.
Hun peker på at det er mange andre ting som ikke kan løses med elektrifisering. Det gjelder for eksempel sementindustrien, hvor man trenger karbonet i prosessen.
Når batteriet er naturgass
– Vi må ikke glemme at vi må løse utslippsproblemene i industrien, i tungtransporten og i skipsfarten - samt sørge for lagring over sesongene i og med at energibehovet er større på vinteren. Det er ikke lett å få til med batteri. I dag er det naturgassen som i stor grad er batteriet i Europa. Her må vi finne løsninger som også inkluderer CCS og hydrogen.
Hun peker også på problemene med infrastruktur. Mens vi i Norge i hovedsak får energi gjennom elnettet, så er gass den viktigste energikilden i mange land. Det vil være svært kostnadskrevende å bytte ut dette gassnettet til elnett.
– Vi synes det er vanskelig å omstille oss i Norge. Hvor vanskelig er det ikke da i fattigere land hvor 90 prosent av energien kommer fra gass. Derfor er det så svært sentralt å bygge et marked for blant annet CCS og hydrogen i Europa.
Arealer og sameksistens
Hun peker også på at det er viktig å løse opp i arealkonflikter. Blant annet har fiskere kommet med kritiske innspill når det gjelder utviklingen av vindkraft til havs.
– Det har jeg stor forståelse for. Man må ta innover seg at det er arealkonflikter i Nordsjøen og at vi må finne løsninger på disse før det blir betent, sier hun.
Selv har Equinor jobbet tett med fiskerinæringen innen seismikk.
– Vi opplever at det er et godt samarbeid her. Samtidig opplevde vi at dette var en vanskelig prosess ved etablering av Hywind Tampen, der fikk vi en dårlig start. Vi har erfart at slike prosesser må vi begynne med tidlig.
Gradvis økning i fornybar-forskning
Equinors årlige forskningsbudsjett er på rundt 2,8 milliarder kroner. Andelen fornybar-forskning har økt gradvis de siste årene. Målet at 40 prosent av budsjettet går til lavkarbon-forskning i 2025.
Dette handler i stor grad om teknologiutvikling i de de nye verdikjedene nevnt i industriplanen. Dette er noen av prosjektene:
• Kompetanseoppbygging på CO2-fangst og -lagring, herunder en båtløsning for transport av CO2.
• Utvikle kompetanse på turbiner innen flytende vind i aktuelle værforhold
• Samarbeid med rederiet Eidesvik om ombygging av skipet Viking Energy, slik at det kan bruke ammoniakk som drivstoff sammen med en brenselcelle
• Utvikle brukervennlige hydrogen- og ammoniakk-løsninger
– Hvor lenge vil dere fortsette å pumpe opp olje og gass?
– Det er vanskelig å si. Først må vi fjerne behovet for olje og gass. Jo fortere vi får opp alternativene, jo kortere blir den perioden.
– Men vi trenger realisme rundt hvor fort det kan gå, vi kommer til å trenge disse energiressursene i lang tid framover. I mellomtiden må vi jobbe for å redusere utslippene og ta opp oljen på en mer miljøvennlig måte.
