Dagens strømpriser er ekstremt høye. Men skal vi være sikre på å unngå kraftrasjonering i vinter, så må prisene opp på samme nivå som resten av Europa allerede nå. Det forteller Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til Europower.

– Problemet nå er at vi ikke har nok kraftproduksjon til å dekke både forbruk og full eksport, sier Lilleholt.

Han forklarer at selv om det nå på høsten er mer enn nok vann i vannmagasinene, er nivået lavere enn det pleier å være. Samtidig har Norge fått økt eksportkapasitet. Det skjer mens resten av Europa har enda høyere strømpriser enn Norge, og dermed eksporteres strømmen ut av Norge mens vannmagasinene tappes.

Flere scenarioer kan føre til kritisk lite vann

– Tallene nå er ikke kritiske, men man må se på hva slags bane de kan gå, sier Lilleholt.

Han forklarer at de i Volue har kjørt simuleringer som tilsier at med en moderat utveksling og normalt vær, så kan vi havne i en situasjon der vannmagasinene i Sør-Norge kommer ned på ca. 12 prosents fyllingsgrad i snitt.

– Akkurat nå mister vi mer enn én TWh i tilsiget i hver uke i forhold normalen. I tillegg produserer vi én TWh mer enn det som er normalt fordi vi har høyere forbruk og høyere eksport enn det som er vanlig, sier Lilleholt.

Nå er vi inne i en periode med kaldt vær og høy eksport, og hvis det vedvarer kan vi fort få et scenario som blir langt verre enn det.

– Hvis man regner dette gjennom hele vinteren så er det mange scenarioer som bringer oss ned på kritisk nivå på syv prosent. Forskjellen mellom 12 og syv prosent i sør er kun 2,5 TWh, sier Lilleholt.

Kritisk ved 7 prosent

Syv prosent er et nivå som Lilleholt har regnet seg frem til å være kritisk. Han påpeker at gjennomsnittlige fyllingsgrader for hele landet er misvisende fordi det er situasjonen i Sør-Norge som er utfordrende, og at mange magasiner kan være tomme selv om snittet der ligger på 12 prosent.

– De store magasinene var helt fulle i fjor og kan ikke alltid tømmes på ett år, sier Lilleholt.

Det betyr at selv om den siste ukentlige statistikken fra NVE viser at det er 61,6 prosent og 20,8 TWh med vann i NO2, samt 64,0 prosent og 11,1 TWh i NO5, så er det ikke alt av de totalt 31,9 TWh med vann der som nødvendigvis kan utnyttes fullt ut.

Statnett satte kraftsituasjonskartet tilbake i grønt

Statnett har et kraftsituasjonskart som viser status for kraftsituasjonen i Norge og de fem elspotområdene. Det har stått i grønt i fire år, men den 27. september ble prisområdene NO2 (Kristiansand) og NO5 (Bergen) satt i gult.

Gul status på kartet betyr at kraftsituasjonen er stram. Det innebærer at det anses som mellom 5 og 20 prosents sjanse for at det kan bli nødvendig med kraftrasjonering.

19. november justerte Statnett statusen for NO2 og NO5 tilbake til normal kraftsituasjon. Det betyr at Statnett igjen anser muligheten for kraftrasjonering til å være under 5 prosent.

Selv om den siste tiden med masse nedbør har forbedret situasjonen betydelig, så er ikke Lilleholt helt enig i Statnetts risikovurdering.

– Det er ikke i tråd med hva jeg forventer. Det er alt for tidlig å avblåse en sånn situasjon, sier Lilleholt til Europower.

Han mener det var feil av Statnett å sette statusen tilbake til grønt og normal. Slik han ser det, er det ikke sannsynlig at det blir kraftrasjonering, men det kan ikke utelukkes. Sjansen for at det skjer er imidlertid større enn det Statnett signaliserer gjennom kraftsituasjonskartet.

– Jeg vurderer det til mer enn fem prosents sannsynlighet, sier Lilleholt.

Samtidig er Lilleholt tydelig på at heller ikke han mener at vi står i en kraftkrise selv om prisene er høye.

– Det er ikke en kraftkrise, men det er flere utfordrende scenarioer i år med større eksportkapasitet. Hvis vi har perioder med kulde forsvinner vannmengden fort, sier Lilleholt.

Alt kan løses med høyere strømpriser

Kraftrasjonering innebærer tvungen reduksjon av strømforbruk. Det vil si at man blir pålagt å redusere strømforbruket eller at man rett og slett kobles ut i perioder. Det skjer ikke før det eventuelt ikke lar seg gjøre å produsere nok strøm.

– Med veldig stor sannsynlighet blir det ikke rasjonering fordi prisen fungerer. Bare prisen blir høy nok blir man tvunget til å spare vann, men da må vi opp på en høyere pris enn Europa, sier Lilleholt.

Det er nødvendig fordi regelverket ikke åpner for å begrense kapasiteten på utenlandskablene. Som Europower tidligere har rapportert, kan Statnett kun justere kapasiteten av hensyn til driftssituasjonen det kommende døgnet i «day ahead»-markedet. NVE kan heller ikke gripe inn før det eventuelt blir aktuelt med kraftrasjonering.

Dermed er det kun prisen som avgjør hvem som får strømmen som blir produsert. Så lenge våre tilknyttede naboland har høyere strømpris enn oss i Norge, vil strømmen gå ut av landet.

– Det er ingen insentiver i kraftsystemet for å stanse eksporten. Du får den høyeste betalingen i forwardkurven nå. Da skal man produsere, sier Lilleholt.

Han forklarer at kraftprodusentene som har vannkraftverk med magasiner ser at prisene er høyere i dagens spotmarked enn i forwardmarkedet der det forventes en kraftig prisnedgang i mars/april. Det gjør at det lønner seg for kraftprodusentene å produsere mest mulig nå til dagens høye strømpriser.

– Produsentene kan få en nytte av å produsere nå, og så får de enda bedre betalt når det er lite vann senere, sier Lilleholt.

Han forklarer at så lenge Norge fortsetter å ha lavere strømpriser enn resten av Europa, vil strømeksporten fortsette. Hvis vi skal spare på vannet nå, må dagens norske strømpriser opp på samme nivå som resten av Europa. Det ville i så fall ha sikret mer vann til vinteren.