Statnett legger i dag frem en ny kortsiktig kraftmarkedsanalyse. Den tar for seg utviklingen i kraftmarkedet fra nå og frem til 2026. I rapporten kommer det frem at Statnett ikke tror at dagens høye strømpriser vil vare, men at de vil variere mer enn tidligere gjennom døgnet, uken og på tvers av landet.
– Høsten 2021 har vært spesiell. Dette er ikke den nye normalen, selv om prisen også i årene som kommer kan bli høyere enn hva snittprisen har vært de siste årene. Vi forventer at prisene gradvis vil falle til mer normale nivåer både i Norge og Europa, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og marked i Statnett, i en pressemelding.
Kraftunderskudd i Sør-Norge
I Norden utvikler kraftsituasjonen seg i takt med forbruket, og volumet øker med 40 TWh i løpet av femårsperioden. Det går imidlertid saktere her i Norge, og Statnett forventer at Norges kraftoverskudd nesten spises opp og går ned mot null i et normalår.
– Det er tydelig at det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og etablering av ny industri i Norge, sier Løvås.
I Norge forventer Statnett en forbruksvekst på 19 TWh frem til utgangen av 2026. Det innebærer at det samlede strømforbruket øker fra dagens 139 TWh til 158 TWh. Fordi det ikke forventes ny vindkraftproduksjon utover det som allerede er under utbygging, vil kraftoverskuddet falle fra dagens 15 TWh til omtrent tre TWh.
Forbruksveksten er størst i sør i Norge, og det betyr at Sør-Norge går mot kraftunderskudd i 2026.
Tror på prisnedgang, men stabilisering på høyere nivå
Statnett tror på lavere priser i Norge enn det vi har sett denne høsten, men slår fast at strømprisene de neste fem årene blir høyere enn snittet de siste ti årene.
Fra september og frem til nå har snittprisen i Sør-Norge ligget på omtrent 100 euro/MWh, mens den i Midt- og Nord-Norge har ligget på 40 euro/MWh. Statnett tror på betydelig prisfall allerede neste år, og anslår at strømprisene gradvis vil reduseres ned mot henholdsvis 55 og 25 euro/MWh frem mot 2026.
Variasjonene mellom Nord- og Sør-Norge forventes altså å bli mindre enn de er nå, men holde seg på det som fortsatt er en betydelig høyere prisforskjell enn tidligere.
De norske strømprisene påvirkes i stor grad av kraftmarkedet i resten av Europa. Her har den høye gassprisen spilt en vesentlig rolle i å løfte strømprisene. Statnett tror det vil ta noen år før gass- og kullprisene kommer ned på et mer vanlig nivå, men de tror på lavere priser allerede utpå våren neste år.
Statnett slår samtidig fast at CO2-prisen har steget kraftig, og at den forventes å øke. Det fremheves som en viktig grunn til at strømprisen vil stabilisere seg på et markant høyere nivå enn tidligere.
Økt utvekslingskapasitet
Høye gasspriser kombinert med lite vind i Europa har fått skylden for de høye europeiske prisene, mens utenlandskablene anklages for å ha bidratt til at de europeiske strømprisene smitter over på det norske markedet.
Selv om Norge ikke har flere utenlandskabler under utbygging, vil Nordens samlede kapasitet øke fra dagens 8000 MW til 13.000 MW i 2026 som følge av nye utenlandskabler i våre naboland. Det gjelder først og fremst:
- VikingLink (Danmark-UK): 1400 MW
- Hansa Power Bridge (Sverige-Tyskland): 700 MW
Kapasiteten på den nylig åpnede NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland er for øvrig heftet med usikkerhet fremover. Statnett har analysert seg frem til at kapasiteten samvarierer veldig med vindkraftproduksjonen i Nord-Tyskland, men de forventer en gradvis opptrapping av kapasiteten i henhold til regelen om at 70 prosent av kapasiteten skal tilgjengeliggjøres for eksport og import av strøm.
Mer vindkraft
I Norge forventes det at økningen av vindkraftproduksjonen stopper i 2024 når de siste prosjektene med konsesjon er ferdig utbygd. Når de er klare vil norske vindkraftverk ha en samlet kapasitet på ca. fem GW, mot dagens fire GW. I et normalår forventes det en årlig norsk vindkraftproduksjon på 18 TWh.
I resten av Norden går imidlertid vindkraftutbyggingen sin gang, og samlet sett vil Nordens vindkraftproduksjon øke med 40 TWh de neste fem årene. Det er nok til å dekke inn Nordens forventede økte strømforbruk.
Når det gjelder resten av Europa, ser Statnett at flere land ikke greier å nå sine mål om utbygginger av ny vindkraft på land. Det øker interessen for havvind, selv om den er dyrere.
I Tyskland stagnerer imidlertid både landvind og havvind. Der har strenge reguleringer og økende motstand skapt store utfordringer på land, og de klarte kun å bygge ut 220 MW ny havvind i 2020. Det må derfor store endringer til dersom de skal nå sitt uttalte mål om 20 GW havvind innen 2030. Den nye regjeringen har for øvrig uttalt mål om 95 GW ny vindkraft på land innen den tid.
Nordisk solkraft firedobles
Statnett forventer at Nordens samlede effekt fra solkraft vil firedobles fra dagens to GW til 8 GW i 2026. Det tilsvarer en vekst på fire TWh i årlig solkraftproduksjon.
Ettersom solenergien bidrar mest på sommeren når Norden har relativt lavt strømforbruk, forventer Statnett at den økte solenergien først og fremst vil gå til økt strømeksport. De legger samtidig til grunn at solen kan bidra en del til Nordens eget strømforbruk på våren.
Forventer lavere strømpriser i alle scenarioene
Statnett-rapporten baserer seg på en rekke forskjellige informasjonsinnsamlinger, samt flere modellkjøringer av forventede strømpriser de kommende fem årene. Her har de blant annet forsøkt å se på hvordan prisene kan utvikle seg ved å kjøre modellene med 29 forskjellige historiske værår.
I basisscenarioet forventer de at snittprisen på norsk strøm vil ligge på 53 øre/kWh neste år, for så å gradvis falle til 41 øre/kWh i 2026. Dette er gjennomsnittstall for hele landet, men trenden er altså klar. Det forventes litt lavere strømpriser. Det gjelder også for både høyscenarioet og lavscenarioet. Der forventes strømprisene å falle fra henholdsvis 59 øre/kWh og 37 øre/kWh til 50 og 33 øre/kWh.
Statnett forventer dermed prisnedgang i alle tre scenarioene, men påpeker samtidig at det naturlig nok er heftet med usikkerhet.
