Da regjeringen presenterte sin nye strømstøtte-pakke lørdag, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre seg også om den nye nettleie-modellen:
– Vi har fått med oss fra Stortinget at en del mener at man bør vente noen måneder med å innføre den nye nettleien. Så det får vi ha en diskusjon med Stortinget om, og finne en god løsning, sa Støre.
RME-sjef Tore Langset sier til Europower at det sannsynligvis vil ha liten betydning for nettselskapene om politikerne vedtar å utsette ikrafttredelsen av forskriften som er vedtatt.
– Vårt inntrykk er at de aller fleste nettselskapene har gjort det arbeidet som må til for å innføre den nye modellen fra nyttår. Selv om det blir vedtatt at forskriftsendringen skal gjelde fra et senere tidspunkt, så har det ingen betydning for hva nettselskapene kan gjøre. De kan fortsatt innføre den nye modellen, fordi den er innenfor det gamle regelverket, sier Langset.
- Sørger for at aktørene overholder regelverket som sikrer like konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt drevet strømnett.
- Regulerer nettselskapene, som har monopol på utførelse av nettjenester, slik at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris, og at nettet utnyttes på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte.
- Regulerer også de fysiske kraftmarkedene og skal gjennom dette bidra til en sikker og effektiv omsetting av energi.
En eventuell endring av fristen i forskriften, vil altså ikke ha noe betydning for de selskapene som ønsker å innføre den nye modellen fra nyttår.
– Det som er vedtatt er et påbud om at ny modell skal innføres, det er ikke et forbud mot å innføre modellen allerede nå. Modellen er allerede tatt i bruk i noen selskaper. Derfor vil det ikke ha noe praktisk betydning om politikerne vedtar å utsette forskriftsendringen som er satt av departementet. Selv om det skulle skje, vil nettselskapene kunne fortsette med det de har planlagt, sier Langset.
– Ikke forbud
Denne avklaringen står i kontrast til uttalelser fra sentrale politikere i Ap og Sp. Signalene har vært at forbrukerne må slippe å forholde seg til ny nettleie i en tid med svært høy strømpris.
– Man har fått inntrykk av nettselskapene kunne bli pålagt å utsette innføringen.
– Det å utsette forskriftsendringen vil ikke bety et forbud om å gjennomføre det nettselskapene har planlagt å gjøre, gjentar Langset.
– Hvis Stortinget likevel skulle vedta at den nye nettleien skal utsettes, vil det være praktisk gjennomførbart?
– Jeg antar at det er i seneste laget. For alle praktiske formål er endringene allerede gjennomført internt i selskapene, og svært mange kunder har fått beskjed om hva den nye nettleien vil være fra nyttår, sier RME-sjefen.
Har jobbet døgnet rundt
Over til regjeringen nye strømstøtte-ordningen. På pressekonferansen opplyste regjeringen at det er nettselskapene som skal organisere denne.
På spørsmål fra Europower svarte statsråd Marte Mjøs Persen at nettselskapene vil bli kompensert for ekstrakostnader knyttet til denne oppgaven, og at RME vil organisere dette.
RME-sjef Langset forteller at det ikke blir en egen kompensasjonsordning, men at ekstrakostnader vil bli fanget opp av inntektsreguleringen.
– Dette er kostnader alle nettselskaper får, og de vil bli tatt med i grunnlaget for inntektsrammen.
Selskapenes kostnader i år og neste år, vil vise igjen i inntektsrammen for 2023 og 2024. Når det er sagt, vi forventer ikke at selskapene vil ha store kostnader knyttet til dette, sier han.
Regjeringens strømstøtte gjelder allerede for desember-regningen, som sendes ut til kundene i januar.
– Vil det være praktisk mulig å gjøre nødvendige endringer raskt nok?
– Vi har jobbet døgnet rundt den siste uka for å få avklart nettopp det. Vi har vært i kontakt med alle systemleverandørene, altså de som leverer kundeinformasjon-systemene til nettselskapene. Vi har sjekket ut at endingen lar seg gjennomføre i praksis, og at fratrekket i fakturaen vil gå automatisk i systemene. Leverandørene bekrefter at det vil gå, og vi har fått verifisert det av et par nettselskaper, sier han.
Nettselskapene eneste løsning
Langset legger imidlertid til at tiden er knapp.
– Det er en veldig stram frist, det er ikke lenge til selskapene skal begynne å jobbe med desember-fakturaene. Det er ikke mer enn tiden og veien for å sette opp systemene. Selskapene begynner å jobbe med faktura-produksjon rett over nyttår og da må alt være på plass, sier han.
RME har jobbet tett opp mot departementet i utformingen av den nye strømstøtte-ordningen. På pressekonferansen gjorde statsministeren et poeng ut av modellen er helt ny.
– I andre sammenhenger kan man trekke ut en ordning fra en skuff. Her måtte vi lage ordningen fra helt fra bunnen av, sa Støre.
Langset i RME sier at å bruke nettselskapene egentlig var den eneste løsningen.
– At ordningen ble som den ble, er fordi at denne løsningen er den eneste som lar seg gjennomføre i praksis så raskt. Vi har fått verifisert av et par nettselskapet at det lar seg gjøre, sier han.
– Det er rundt 90 nettselskaper. Holder det å forhøre seg med et par selskaper?
– Alle selskapene har de samme systemene. Det er bare to store leverandører av kundeinformasjon-systemer, pluss at Elvia har et eget for tidligere Hafslund-kunder. Elvia er blant de selskapene som har verifisert at det skal gå. Vi mener at det vil fungere, fordi det er i faktureringssystemene denne oppgaven skal løses, sier Langset.
– Treffsikker modell
RME-sjefen forteller at det blir hektisk både for RME og nettselskapene i uken som kommer.
– Allerede mandag skal vi ha møte med bransjeorganisasjonene og systemleverandørene for å gå gjennom praktiske ting. I løpet av uka vil det bli gjennomført et webinar for nettselskapene hvor vi går gjennom eventuelle utfordringer som kan dukke opp. Vi jobber på spreng for å se på hvilke praktiske ting som må avklares før første fakturering starter, sier han.
Langset mener at modellen med at staten betaler halve strømregningen over et visst beløp, er god - gitt formålet med støtteordningen.
– Det er en treffsikker modell ved at den tar hensyn til prisen kundene blir eksponert for i ulike prisområder. Hvis strømprisen mot formodning blir veldig lav, så utløses det ikke noe støtte - og hvis prisen blir veldig høy, så økes støttebeløpet automatisk. Samtidig er det bra at sluttforbruker fortsatt må betale sin halvpart, det gjør at kundene fremdeles vil være opptatt av eget forbruk, sier han.
At innslagspunktet ble satt til 70 øre/kWh, har han som RME-sjef ikke noe mening om.
– Innslagspunktet handler om hvor mye regjeringen mener det bør gis i støtte. Det er et politisk valg som RME ikke har noe synspunkt på, sier han.
