Norges vannmagasiner er fortsatt 60,7 prosent fulle på landsbasis. Det tilsvarer 53 TWh med vann som kan brukes til å produsere strøm i månedene fremover. I Sør-Norge er det imidlertid ikke mye om å gjøre før fyllingsgraden er på rekordlave nivåer for denne tiden av året.
Flere har derfor uttrykt bekymring for at vannmagasinene tappes for raskt som følge av at utenlandskablene så langt denne vinteren stort sett har blitt brukt til eksport, og i mindre grad har hatt utvekslinger der strømmen har gått begge veier.
Energikrise i Europa
Strømprisene er for tiden ekstremt høye i Norge, men de er stort sett enda høyere i Europa. Det har flere forklaringer, men en av de viktigste årsakene er at gasslagrene er rekordlave for denne tiden av året.
Ifølge en oversikt på Bruegel.org har EU totalt 65,8 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) med gass i sine lagre. Det er nesten ti prosent lavere enn det laveste nivået det noen gang tidligere har vært.
Det hjelper ikke på situasjonen at Russland - Europas største gassleverandør, ikke leverer mer enn de er forpliktet til. Dette har presset gassprisene i været, og det har smittet over på strømprisene fordi gasskraften kommer på marginalen i kraftmarkedet.
For Norge og norske gassleveranser er dette god butikk. Vi får svært godt betalt for gassen vi leverer til Europa, og vi leverer så mye vi klarer. Ifølge oversiktene på Bruegel.org har Norge bidratt med tett oppunder 30 prosent av all gassen Europa har fått tak i de siste ukene.
Elektrifiserte felt må ha strøm fra land
Ifølge SSB eksporterte Norge gass for rundt 72 milliarder kroner i både oktober og november. Vi tjener dermed svært godt på Europas energikrise, men norske forbrukere og norsk næringsliv merker den også godt på strømregningene.
Energikrisen kan også ramme Norge hvis den vedvarer. For dersom vannmagasinene går tomme til vinteren, kan det bli veldig dyrt for Norge og veldig problematisk for gassleveranser til Europa - hvis det fører til at de elektrifiserte feltene på norsk sokkel må stenges ned på grunn av kraftrasjonering.
I en tidligere artikkel denne høsten, kunne Europower rapportere at de elektrifiserte olje- og gassplattformene ikke kan svitsje over til gassturbiner ved en eventuell kraftkrise. Det betyr at plattformene er avhengig av strøm fra land for å kunne produsere olje og gass.
– Nær alle plattformene som i dag er elektrifisert, har ikke reservekapasitet i form av egne gassturbiner ute på plattformene, sa Roger Pedersen, spesialrådgiver for næringspolitikk i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, til Europower.
Det bekreftes også av statssekretær Amund Vik i olje- og energidepartementet.
– Ingen av feltene som drives med kraft fra land har tilgjengelig gassturbiner som eventuelt kunne ha erstattet helt eller delvis bruk av kraft fra land, sier Vik.
Sokkelen trenger opptil 700 GWh hver måned
De elektrifiserte norske plattformene bruker mellom 600 og 700 GWh strøm i måneden, ifølge SSB. Det utgjør bare 5-6 prosent av det det totale norske strømforbruket, men det er like fullt en betydelig mengde - dersom Norge skulle komme i en såkalt svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS).
Uten tilgang på denne strømmen må de stenge ned. For Norge har ingen reservekapasitet som kan settes inn ved en eventuell strømkrise. Hvis Norge får for lite strøm i vannmagasinene til å kunne opprettholde kraftproduksjonen, er vi avhengig av strømimport fra utlandet for å dekke opp et eventuelt kraftunderskudd.
Utfordringen er at regelverket ikke åpner for å begrense kapasiteten på utenlandskablene annet enn av hensyn til driftssituasjonen det kommende døgnet. NVE har heller ingen mulighet til å gripe inn før en eventuell kraftrasjonering er en realitet.
Europower har derfor spurt departementet om de elektrifiserte plattformene vil bli prioritert foran resten av strømmarkedet ved en eventuell kraftkrise der det blir nødvendig med kraftrasjonering.
Statssekretær Amund Vik viser til kraftrasjoneringsforskriften i sitt skriftlige svar.
– I henhold til kraftrasjoneringsforskriften § 9 skal tilgjengelig energi i en rasjoneringssituasjon prioriteres etter følgende overordnede hensyn; liv og helse, vitale samfunnsinteresser, næringsliv og øvrige økonomiske interesser, sier Vik.
Det er dermed ikke helt klart hvor høyt de elektrifiserte plattformene eventuelt vil bli prioritert opp mot andre behov dersom det skulle bli en kraftkrise i Norge.
Statssekretæren er imidlertid tydelig på at selv om det er mye snakk om utenlandskablene og strømeksport fra Norge, så er ikke kraftsituasjonen stram. Statnetts kraftsituasjonskart viser at situasjonen er normal, og departementet mener derfor at det ikke er grunn til å frykte kraftrasjonering nå.
– En eventuell rasjonering er ikke en aktuell situasjon nå, sier statssekretær Vik.
Elektrifiserte felt leverer 80 TWh primærenergi
Han oppgir at følgende felt er koblet til strømnettet på land per i dag:
- Troll A
- Johan Sverdrup
- Martin Linge
- Valhall
- Gjøa
- Goliat
– For disse feltene ble kraft fra land besluttet som en integrert del av utbyggingsløsningen da feltene ble bygget ut, og kraft fra land erstattet derfor ikke eksisterende gassturbiner på feltene. Unntaket er Valhall. Dette feltet fikk kraft fra land i forbindelse med at en ny innretning ble installert på feltet. Eksisterende gassturbiner for kraftgenerering ble da tatt ut av drift, sier Vik.
Europower har sjekket produksjonstallene for de aktuelle feltene på én måned. De siste tallene som er tilgjengelige fra Oljedirektoratetet er fra oktober, og de viser at de elektrifiserte feltene produserer totalt 22,7 millioner fat olje og 3,9 milliarder Sm3 gass i løpet av én måned.
| Felt | Olje (fat) | Gass (Sm3) |
| GJØA | 387 577 | 237 463 000 |
| GOLIAT | 1 263 365 | 0 |
| JOHAN SVERDRUP | 16 681 250 | 94 393 000 |
| MARTIN LINGE | 1 097 234 | 0 |
| TROLL | 2 136 518 | 3 568 724 000 |
| VALHALL | 1 118 173 | 29 872 000 |
Troll-feltet sto alene for litt over en tredel av norsk gassproduksjon. Feltet betjenes av tre plattformer, Troll A, B og C. Av de tre er det bare A som er elektrifisert, men det er da også den som produserer gassen.
Omregnet til primærenergi utgjør den samlede norske olje- og gassproduksjonen omtrent 80 TWh per måned. Av det tilsvarer oljen 37,1 TWh og gassen 43,7 TWh. Så må det påpekes at en del av primærenergien går tapt når gassen brukes i et gasskraftverk.
24 TWh gasskraft hver måned
Hvis vi tar utgangspunkt i en virkningsgrad på 55 prosent, tilsvarer det at europeiske gasskraftverk kan produsere 24 TWh strøm ut fra gassen Norge produserer og leverer i løpet av én måned.
Det betyr at dersom Norge kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) i vinter, så kan det i ytterste fall gå utover Europas tilgang på norsk gass. Dersom det skulle skje, ville energisituasjonen i Europa bli ytterligere forverret.
Sånn sett har også Europa en egeninteresse i at Norges vannmagasiner ikke går tomme som følge av ensidig strømeksport.
