Navn: Gisle Sveva
Stilling: Administrerende direktør
Arbeidsgiver: GNP Energy
– Det skjer jo mye i GNP Energy for tiden – med folk som slutter og aksjer i omløp. Ble det første året på børs som du tenkte?
– Nei, det har ikke blitt helt som vi har tenkt. Jeg må være ærlig på det. Vi ansatte en ny konsernsjef og hadde ikke tenkt at han skulle slutte. De andre avgangene var heller ikke planlagt, selv om det kanskje er naturlig for dem som har jobbet lenge i selskapet. Det som preger oss aller mest, er nok prisutviklingen. Men det har ikke noe med børs å gjøre. Det har påvirket både oss og hele bransjen på en måte ingen hadde forestilt seg.
– Er det litt i overkant mye oppmerksomhet for energibransjen for tiden?
– I en annen setting enn dagens – med de høye strømprisene, er det nok ikke så mye fokus på bransjen som det burde være. Alt det bransjen opplever nå, er litt for mye, rett og slett. Men helt grunnleggende tenker jeg at man som regel får den oppmerksomheten man fortjener – på godt og vondt.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden – tror du energimiksen vil være annerledes enn i dag?
– Ja, jeg tror i hvert fall den vil være annerledes. Vi har ikke nok kapasitet til å produsere strøm utelukkende fra vann, vind og sol i fremtiden, så jeg tror det kanskje vil være mere gassbasert. Men da kanskje hydrogen som er en renere gass, på transportsiden. Men jeg tror man kan bruke en forbrenningsmotor i fremtiden også – enten den er drevet på hydrogen eller andre ting. Det er opplagt at vi får mer energi basert på sol og vind og fornybare kilder - vi er jo midt oppe i den endringen. Jeg tror ikke produksjonen av strøm på gass blir borte, men at vi finner måter å utnytte hydrogen på.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Med tanke på klima må vi jo. Men jeg synes vi går litt baklengs inn i fremtiden. Det har tatt så lang tid at vi ikke har klart å planlegge elektrifiseringen på en god måte. Vi har ikke lagt en plan for hvordan strømmen skal skaffes til veie – verken infrastrukturen eller produksjonsmessig.
– Det blir en dyr strøm-vinter og prisene har gått opp og ned som en jo-jo. Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg tror genuint at vi får lavere priser enn nivået vi har akkurat nå. Men vi må nok innstille oss på høyere priser i snitt enn vi er vant til. Men jeg håper det blir under de nivåene vi har hatt hittil i år.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Jeg er normalt opptatt av spare strøm. Jeg har strømstyring hjemme og på hytta med automatisk senkning av temperaturen og sånne ting. Så jeg sparer der jeg kan. Men det er ikke sånn at jeg sitter og fryser eller lever ukomfortabelt for å spare strøm altså. Jeg dusjer når jeg vil og lager mat når vi er sultne.
– Har du noen strømsparetips?
– Nei, ikke utover det å sette i system og installere strømstyring. Totalt sett over et år sparer du mer strøm på et sånt system enn å bare være påpasselig i de perioder der det er kaldt og man har høyt forbruk. Vi sparer litt strøm hele tiden uten å tenke på det. Det har funket for oss i en travel hverdag. Og det er om å gjøre at det er lett å spare strøm.
– Hva tenker du om dramaet rundt den nye nettleie-modellen?
– Først må jeg si at jeg mener jeg den nye nettleie-modellen i seg selv er problematisk. Jeg forstår det som et insentiv for å spare strøm, men det er ikke sånn at alle kan spare strøm og fordele strømmen jevnt utover døgnet. Folk må spise middag innenfor et gitt tidsrom, småbarnsfamilier må vaske klær når de har tid og anledning. Folk flest er på jobb på dagen. Man kan ikke forvente at folk skal stå opp om natta og vaske klær. Så modellen blir litt feil. Det er uproblematisk for oss som har råd til det, mens andre får en belastning de ikke trenger. Det er en usolidarisk modell.
Og han legger til;
– Det politiske håndverket har heller ikke vært bra. Jeg tror ikke politikerne tok innover seg tidlig nok hvor stor belastning de høye strømprisene er for folk, og hvor mye denne modellen på toppen slår ut. Hadde man sett at dette ikke er en god måte å løse det på, hadde man ikke fått den problematiske situasjonen man har nå.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Der er jeg ambivalent. Vindkraft er en helt nødvendig del av energimiksen – vi trenger den å få til mer produksjon av fornybar energi. Samtidig er jeg en ivrig naturbruker. Jeg synes ikke det er spesielt estetisk vakkert med de store vindkraftparkene, det er jo også litt problematisk når det kommer til dyreliv. For eksempel på Smøla er det et stort antall ørn som går i turbinene. Men jeg tenker at vi nok kommer til å se mer havbasert vind. På områdene der det står plattformer i dag blir det kanskje uproblematisk å ha vindkraftparker? Jeg er mer positiv til havbasert enn landbasert.
– Hva tenker du om at en del synes det er tull å satse på solenergi her oppe i nord hvor det er så mørkt og kaldt?
– Med de prisene vi har i dag, er prisen på solcelleprodukter godt innafor å være økonomisk forsvarlig. Det er en enorm energikilde, så sånt sett er jeg generelt positiv til solstrøm. Men jeg tror kanskje småskala produksjon og et stort omfang av det, er veien å gå fremfor å dekke store landområder med paneler. I GNP Energy har vi inngått et samarbeid med Otovo for å kunne tilby strømkundene våre også solcelleprodukter. Det kommer i gang første halvdel av 2022.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg har en ekstremt politisk og miljøengasjert tenåring i huset, så her blir vi pisket til å tenke! Og det er bra. Det kommer en ny generasjon som passer på oss. Jeg tror vi som har blitt godt voksne – både oss og generasjonen før oss, har opplevd at de problemene vi får, løser seg. Det være seg sur nedbør eller annet. Men jeg tror at den klimautfordringen vi står overfor nå – den løser seg ikke selv. Derfor er det bra at det kommer en generasjon som utfordrer oss.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Det er et fryktelig vanskelig spørsmål, og er parallelt med spørsmålet om elektrifisering. Vi må ha en plan for overgangen. Det er ikke tvil om at vi må kutte ned når det har så mange uheldig effekter. Men vi må ha tid til å omstille oss. Da er spørsmålet om det vi har funnet hittil og produksjonen på det, nok til omstillingen, eller må lete etter mere? På kontinentet erstatter gass kullkraftverk, og gass er ikke del av den langsiktige løsningen. Jeg er i alle fall åpen for at det er nødvendig å fortsette en stund til. Men det burde ikke være nødvendig å lete i områder som er sårbare eller som har høy risiko.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Det hadde vært utrolig bra hvis vi kunne fått det til. Som tiltak i seg selv, er det veldig hensiktsmessig å vurdere. Men det har ikke akkurat vært noen suksess-story. Stoltenbergs metafor om at dette skulle være vår månelanding, har ikke blitt innfridd. Det er litt vanskelig å forstå om det er mangel på politisk vilje eller mangel på investeringsvilje eller om det er teknologisk vanskelig. Én ting er fangsten, men når det gjelder lagringen, er det om å gjøre at det ikke slipper ut igjen.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Jeg er nok litt bransjeskadet – og følger med på alle bransjemedier om energi. Jeg leser også mange artikler publisert på ulike nettsteder jeg søker opp, men som jeg ikke leser eller hører på systematisk. Jeg er heldig og får tips om hva jeg bør lese eller høre på. Det generelle rådet mitt er å oppfordre folk til å lese og høre når man får muligheter. Og selv om jeg ikke leser FNs klimapanel-rapporter fra første til siste bokstav, leser jeg mye av det, og jobber med bærekraftmålene og å forstå de store trendene. Det vil alltid være noen som mener andre ting, men det er viktig å lytte til og lese forskjellige vinklinger og synspunkt. Ikke fordi jeg mener klimaskeptikere har rett, men fordi det er viktig å forstå hvordan de tenker og reflekterer. Det er hensiktsmessig å være oppdatert – og å forstå. Tenåringen i huset har i perioder vært veldig pessimistisk til fremtiden på grunn av klima, da er det viktig å forstå at det foregår politiske prosesser, forskning og industrielle grep som gjør at vi nå tar ordentlig tak i problemet.
