Navn: Ole Petter Pedersen
Stilling: Publisher (daglig leder/ansvarlig redaktør)
Arbeidsgiver: Europower

– Velkommen til Europower og energibransjen! Hvorfor gikk du fra anerkjente Teknisk Ukeblad til det mye smalere Europower?
– Europower er også veldig anerkjent, men henvender seg til en mer avgrenset bransje. Jeg har alltid hatt stor interesse for energifeltet, etter at jeg jobbet mye med det i min første faste journalistjobb i «Natur og Miljø» for 30 år siden. Norge er nå i en fase der vi helst skal klare å skape mye nye industri som vi kan leve av etter oljealderen. Det skal nok i stor grad gå på strøm. Det er utrolig spennende å få jobbe midt i det feltet og i energibransjen - på heltid.

– Det er jo ikke en populær bransje du har beveget deg inn i – du blir ikke skremt?
– Tvert imot! Det er blant annet kjempegøy å se hvor mye interesse det er for strømbransjen for tiden. Jeg ser også at det er et skrikende behov for god og saklig nyhetsjournalistikk som er presis og som kan gi innsikt på et litt bedre nivå enn det dagsavisene klarer. Jeg er opptatt av at selv om vi er nisjeavis, og skal treffe kjernen i målgruppen i bransjen, skal vi også ha øye for at det denne bransjen driver med – fornybar energi - er en vare som er helt grunnleggende for folks moderne liv. Det er utrolig viktig at bransjen driver så godt og effektivt som mulig – slik at både folk og næringsliv får tak i strømmen på enklest og best mulig måte. Jobben vår er å sørge for at de som ikke driver bra nok, får høre det, men også at de som har nye og spennende ideer blir lyttet til. Jeg tenker at vi skal være en kritisk lokalavis for kraftbransjen.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– På kort sikt ser vi nok altfor små endringer; de neste årene vil vi nok ligge etter skjemaene for å holde tritt med kllimaforpliktelsene. Jeg tror deler av verden helt sikkert vil vurdere økt bruk av kjernekraft. Selv om jeg forstår at vi har ett strømmarked der prisen settes slik den gjør, er jeg usikker på om det er levelig å ha det sånn på sikt. Skal norsk vannkraft bli så dyr at jeg ikke kan skru på panelovnene, bare fordi gassprisen er høy? Dette er det ingen utenfor bransjen som forstår. Vi forstår nok heller ikke rekkevidden av hvor mye fossil energi som skal fases ut. Fillediskusjonene om små vindkraftparker her i Norge blekner i forhold. Mange ser nok ikke at Norge har hatt et enormt forsprang på fornybare energiressursser. Alle har vind og sol, men ikke alle har vann. Men jeg tror det er en stor risiko for at Norge ikke vil være en energistormakt når vi slutter med oljeproduksjon.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge – hvordan skal vi prioritere elektrifiseringen?
– Vi kan ikke sende kabler langt ut i sjøen som skal elektrifisere oljeplattformene. Det er en vanvittig idé. Det kan man gjøre bare hvis du har så mye strøm at du ikke vet hvor du skal gjøre av den. Og det har vi ikke! Allerede i dag er det for lite strøm. Det er et kjempebehov for å få bygd ut strømkapasiteten, og da kan vi ikke sende den til oljeplattformene. Og som noen sa på et morgenmøte; hydrogen har alltid vært fem år unna... Derfor tror jeg batterier kommer til å vinne den kampen. Norge ligger i hvert fall veldig langt fremme når det gjelder elektrifisering, og vi har alle muligheter til å være et fyrtårn for hvordan vi kan utnytte elektrifiseringen.

– Mange reagerer på den høye strømprisen – kan du som redaktør i Europower gjøre noe med den?
– Vel kalles mediene den fjerde statsmakt, men... Det Europower kan gjøre, er å sette søkelyset på hvordan markedene henger sammen. Hvis vi leverer god journalistikk - som setter spor, vil beslutningstakere fange opp det, så man kan vel si at indirekte kan man bruke journalistikk til å lage et godt samfunn. Journalistikk skal bidra til at demokratiet skal fungere best mulig. Folk må ha tillit til myndighetene og at de gjør det som er det beste for innbyggerne, ikke det som er best for aksjonærer i kraftbransjen. Når strømprisene fyker i været forstår veldig få hvorfor. Det skaper grobunn for mistillit.

– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Veldig lite. Forklaringen er at vi bor i en nybygd borettslagsleilighet fra 2020. Strømregningen min i desember var på 800 kroner, så jeg bruker lite strøm i utgangspunktet. Når det er sagt, er det et stort potensiale for energieffektivisering i Norge. Men vi må slutte å tro at energieffektivisering er det som skal løse Norges strømbehov. Til syvende og sist trenger vi mer strøm inn i nettet.

– Har du som redaktør noen strømspare-tips du kan dele?
– Skru av vannet i dusjen når du såper deg inn! Hjemme hos meg tipper jeg vi har snittdusj på to minutter. Men jeg skulle veldig gjerne sett at alle nye borettslag som planlegges, blir pålagt å se på muligheten for bergvarme og solceller slik at man kan få mest mulig strøm og varme produsert lokalt.

– Hva tenker du om dramaet rundt innføringen av den nye nettleie-modellen?
– Jeg er ingen ekspert på nettleiemodellen, men etter min mening er det helt meningsløst å diskutere å utsette nå. Den eneste grunnen til å utsette var om man skulle vrake modellen og erstatte med noe helt annet.

– Har du noen offentlig mening om vindkraft, eller er det et område du ikke tør å bevege deg inn i?
– Norge må bygge mer vindkraft. Men det kan godt tenkes at den i all hovedsak skal være til havs. De volumene vi trenger, er så store at monstermastene på Haramsfjellet har nesten ingen betydning i det store bildet. Det holder ikke å sette opp noen gigantturbiner. Vindkraft i Norge har vært preget av usedvanlig svake prosesser, og jeg skjønner at folk blir forbannet. Men jeg tror at mye av vindkraft-konfliktene ville være løst om kommunene fikk sin del av inntekten. I dag er det ingen lokale oppsider, bortsett fra noen veldig få arbeidsplasser.

– Så langt har solkraft vært mest på private hus og enkelte næringsbygg, hva tenker du om solparker i Norge?
– Det synes jeg høres veldig spennende ut. Men i tillegg til, ikke i stedet for. Det vi ser nå, er at også Norge kan ha stort utbytte av solenergi. For 20 år siden var det mange som lo av solfolkene. Det er det ingen som gjør nå.

– Høye gasspriser er hovedforklaringen på de høye strømprisene i Europa, i lys av det; bør Norge lete etter mer olje og gass?
– Jeg mener at hvis man skal følge opp de internasjonale klimaforpliktelsene, er det bare ett svar. Da må vi stoppe. Og det perspektivet mangler litt i debatten, og handler ikke om man er religiøs tilhenger av oljeindustrien eller motstander. Men vi vil nok ha oljevirksomhet til jeg går i grava, det er slett ikke slutt i dag. Samtidig tror jeg det vil bli et race om å bli den siste til å slutte å produsere olje. Norge vil antakelig være blant de siste som slutter, vi kommer til å bruke som argument Norges miljøvennlige oljeproduksjon for alt det er verdt.

– Hva vil du lese mer og mindre om i bransjemediene som dekker energi i 2022?
– Jeg vil helst lese færre hysteriske saker med feilinformasjon om strømprisene. Også vil jeg gjerne lese flere saker om hvordan vi får løsninger som gjør at vi kan hente ut mer elektrisitet til lavere priser.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Da velger jeg å si at du kan lese innholdet som publiseres på Europower.

– Nei, det blir for enkelt! Du må komme med noe annet også...
– Ja, da vil jeg svare at det ikke er kunnskapsmangel vi har, men manglende vilje eller evne til å gjennomføre det grønne skiftet så drastisk som kanskje er nødvendig. Hvis jeg skal nevne én ting folk bør lese, er det sammendraget av FNs siste klimarapport. Og deretter lese det samme sammendraget fra 1990. Da kan man se at de har sagt nærmest det samme i 30 år. Vi har kjent til klimaendringene i flere tiår, og selv om noen detaljer er litt usikre, vet vi egentlig det samme nå som for 30 år siden. Min oppfordring er at folk bør søke faktisk kunnskap og ikke tro på det en eller annen har kastet ut på Twitter. Lytt til vitenskapen og lytt til forskernes funn.