Navn: Mathilde Tybring-Gjedde
Stilling: Stortingsrepresentant
Arbeidsgiver: Stortinget/Høyre
– Du kom inn på Stortinget i høst som én av flere unge representanter i høst. Hva er viktig for deg når det gjelder norsk energipolitikk?
– Det som er viktig, er hvordan vi i Norge og globalt skal endre energimiksen så raskt at vi klarer å fase ut fossil energi, samtidig som vi sikrer folk og industri tilstrekkelig fornybar energi. Det handler også om å se energi- og klimapolitikk i sammenheng. Jeg synes energidimensjonen i den norske klimadebatten har manglet, selv om det til en viss grad har vært en del av diskusjon om norsk olje og gass. Den ekstraordinære strømpriskrisen i vinter viser at vi vil ikke nå klimamålene uten en energiomstilling, og uten å ha folk med oss. Det er en nøkkel.
– Du har vært kritisk til den tilsynelatende interne uenigheten i regjeringen om hybridkabler?
– Jeg er bekymret for at strid i regjeringen om hybridkabler fører til en nedskalering og en utsettelse av havvind som et nytt industrieventyr i Norge. Da havner vi bakpå i kappløpet om å bygge en egen leverandørindustri og hjemmemarked. Rundt oss skjer det nå en storsatsing på havvind – både fast og flytende. Skottland lyste nettopp ut havvindlisenser som nærmest tilsvarer norsk vannkraftproduksjon. I sammenlikning med landene rundt oss, er jeg bekymret for at den norske energidebatten kan bli for bakoverskuende og kortsiktig. Da risikerer vi nettopp å gå glipp av havvind som en større industrisatsning. Jeg venter i spenning på tilleggsmeldingen «Energi til arbeid» - hva blir vilkårene for utbygging av havvind? Hvilke nye områder skal utlyses? Det er kjempeviktig å utrede. Det er mulig å designe hybridnettet slik at det får en positiv virkning for norske strømkunder. På sikt kan havvind gi mye ekstra kraft til Norge og våre naboland. En symbolsk konflikt mellom Senterpartiet og Ap bør ikke ødelegge for dette.
– Hva tenker du om arbeidet i Energi- og miljøkomiteen så langt?
– Spennende! Den nye komiteen hoppet rett inn i en situasjon med ekstraordinære høye strømprisene. Jeg opplever at vi har et stort ansvar å innføre tiltak for å sikre at folk kan betale strømregningen. Det handler om tryggheten til folk, men også om tilliten til kraftsystemet. Vi må ha kompenserende tiltak for folk på kort sikt, samtidig som vi må unngå en tilbakeskuende politisk debatt som setter hele det norske kraftmarkedet i spill, hindrer ny kraftutbygging og som gjør at vi ikke får vært med på fornybarsatsingen i Europa. Ellers har jo komiteen ansvar for et veldig teknisk felt – det er mye å sette seg inn i på kort tid.
– Hvilke energisaker fra ditt hjemfylke Oslo er du mest opptatt av?
– Jeg har et tydelig klimamandat fra Oslo-velgerne, særlig de yngre velgerne. Vi skal nå klimamålene våre for 2030 og 2050. Min generasjon må være drivkraften for det. Jeg kommer til å jobbe med energiomstilling og sirkulær økonomi. Det er to store utfordringer i energiomstillingen på sikt; for det første må vi bygge mer fornybar energi – selv om det er konfliktfylt. For det andre må vi bygge ut nettet.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er helt avgjørende! Elektrifisering vil være driveren for å kutte utslipp, og noe vi må gjøre for å være konkurransedyktige. Det vil bety at vi trenger mer kraft, slik Statnetts beregninger også viser.
– Har det vært i overkant mye oppmerksomhet rundt energi og strøm den siste tiden?
– Jeg synes ikke det har vært for mye oppmerksomhet om tiltak for å hjelpe folk med strømregningene – det har vært helt nødvendig. Det er naturlig at korona og strøm har vært de to store sakene i vinden i det siste. Begge berører folks hverdag her og nå. Men det er uheldig om løsningene blir preget av kortsiktighet. Jeg er redd for at mange har glemt hvorfor vi elektrifiserer samfunnet, nemlig fordi vi skal gjøre samfunnet mer fornybart og konkurransedyktig. Samfunnsdebatten gir et frempek på hvor krevende denne omstillingen vil være. Det er lett å ty til populistiske løsninger. Vi som derimot ønsker å balansere og oppnå mange ulike hensyn – både klimakutt, teknologiutvikling, energiomstilling og lave og stabile priser for industrien og folk – har en stor pedagogisk oppgave foran oss de neste årene. Vi lykkes ikke med en grønn omstilling om folk ikke er med oss.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Energimiksen vil og må være annerledes enn i dag. Særlig hvis vi skal klare å løfte hundre millioner av mennesker ut av fattigdom uten å gå veien innom fossil energi. Vi trenger en ekstrem økning i utbygging av fornybar energi. De siste årene har systemprisen på en rekke fornybare energikilder falt, det viser at mange flere fossile energikilder kan bli utkonkurrert. Det gir håp at man klarer overgangen. Min bekymring er at økningen i fornybar energi ikke skjer like raskt som utfasingen av fossil energi.
– Tilbake til strømprisene - tror du vi får vi lavere eller høyere priser i årene som kommer?
– Jeg tror nok de blir lavere enn de er nå – i den ekstraordinære situasjonen vi har. Fordi gassprisene vil stabilisere seg på et lavere nivå. Men det vil nok være større svingninger i strømprisen fremover – blant annet fordi fornybar energi ikke er regulerbar.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm? Har du noen strømspare-tips du kan dele?
– Jeg studerte i England i tre år, og bodde i et hus med tepper overalt og dårlig isolasjon. Jeg gikk med en varm morgenkåpe inne i alle tre årene... Men det er et klassisk britisk studenttips som jeg unner de fleste å slippe. Mitt tips er å skru av lyset og redusere temperaturen når du ikke er hjemme, og kanskje ta på en genser heller enn å skru opp varmen. Og selvsagt se hva man kan gjøre for å energieffektivisere boligen man bor i.
– Har du oversikt over strømforbruket ditt?
– Ja, det vil jeg si. Jeg skal ærlig innrømme at mange på min alder nok ikke har tenkt så mye over det når prisene har vært lave. Men jeg har blitt mer bevisst på hvor mye strøm vi bruker og hva slags strømavtale vi har. Der vi bor har vi fjernvarme på fellesanlegget og vi har akkurat leaset en elbil.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Nå gjorde vi endringer i konsesjonssystemet som var klokt, fordi motstanden mot vindkraft var så stor. Men vi trenger mer utbygging av vindkraft for å få så mye fornybar energi som vi trenger – men vi må ha lokal aksept. Jeg er utålmodig på at endringene i plan- og bygningsloven kommer.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Det er ikke først på listen, for vi har pusset opp i et halvt år og har og unge på vei. Men solenergi er absolutt interessant. Det er en liten del av den norske energimiksen nå, men har potensial til å vokse.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg sitter i hvert fall i riktig komité for å kunne påvirke! Jeg har også fått ansvar for natur og klima i Høyre-fraksjonen, og Høyre er offensive i å utvikle ny politikk på feltet.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Ja, her står jeg på Høyres linje. Skulle vi sluttet å lete, hadde vi fått et voldsomt fall i oljeproduksjonen på kort tid. Det ville vært uheldig – da ville vi tapt både kompetanse og økonomi som trengs i den grønne omstillingen. Det ville også hatt liten global klimaeffekt. Næringen trenger tilgang til nye letearealer. Samtidig var jeg en pådriver for internt i Høyre om å innføre et mer nøytralt skattesystem, og jeg er opptatt av at vi tar hensyn til klimarisiko og ikke låser for mye investeringer i petroleumsnæringen alene.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Det er helt avgjørende for å nå klimamålene. Det er ikke alle sektorer som lar seg elektrifisere eller har mulighet til å gå over til andre energiformer. Da må vi kunne fange CO2. Det vil også være viktig om vi skal levere blått hydrogen. I tillegg kan Norge spille en viktig rolle i den europeiske satsningen på CCS fordi vi har areal for lagring av CO2 på norsk sokkel.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Jeg har hatt en lang leseliste siden i høst for å lære meg feltet. Men det har hovedsakelig bestått av mange ulike stortingsmeldinger, så jeg vet ikke hvor spennende lesetips det er. En bok jeg kan anbefale, er boka til Bill Gates «How to avoid a climate disaster». Ellers det vært nyttig å høre på en del podkaster, da er man raskt oppdatert på hva som skjer. Jeg har de siste årene hørt på «Fornybaren» - som jeg synes er en veldig pedagogisk podcast som gir plass til mange ulike stemmer.
