Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Stavanger Aftenblad antyder på lederplass at Marte Mjøs Persen (Ap) bør byttes ut som olje- og energiminister. Avisen beskriver henne som «… en uerfaren rikspolitiker med klart manglende kunnskap og innsikt» som kommer med «…utydelige svar og halvsannheter».
Det er håndtering av de høye strømprisene som er bakgrunnen.
– Statsminister Jonas Gahr Støre gjorde en tabbe i utnevnelsen av olje- og energiminister. Nå er det på tide å snu, skriver avisen.
Et av argumentene til Aftenbladet er at Mjøs Persen ennå ikke har stilt opp i Stortingets muntlige spørretime. Etter lederartikkelen ble publisert har det blitt klart at hun heller ikke stiller denne uken.
Spørretimen en forestilling
Noe av argumentasjonen til Aftenbladet er direkte svak. At en statsråd ikke har stilt opp i spørretimen, er på ingen måte noe grunn til å skifte ut vedkommende. Det er Statsministerens kontor som bestemmer hvilke av statsrådene som skal stille.
Den muntlige spørretimen er i all hovedsak en forestilling, og ikke noe annet. Noen statsråder er flinke til å svare på direkten, andre er det ikke. Uansett stiller de godt forberedt på spørsmål de antar kommer, gjerne med notater fra departement. Det blir aldri presentert noe nytt under forestillingen, det er bare en øvelse i retorikk.
En annen kanal å stille spørsmål til statsråden, er skriftlige spørsmål. Der raser det inn med spørsmål til olje- og energiministeren, og Mjøs Persen svarer løpende. Det vil si, departementet utarbeider svar som hun signerer, men hun er ansvarlig for hva som blir svart.
Det er særlig fløypartiene Rødt og Frp som stiller skriftlige spørsmål. De bruker den kanalen aktivt for å profilere seg, og sender inn det den ene absurde spørsmålet etter det andre.
I svarene er Mjøs Persen (departementet) en stødig forsvarer av markedskrefter og talskvinne for at man ikke bør tukle med et velfungerende kraftsystem bare fordi det er høye strømpriser akkurat nå. Det står respekt av at hun (departementet) forsvarer et markedssystem som få ønsker å bli assosiert med for tiden.
Null erfaring
Aftenbladet har likevel et poeng. Mjøs Persen er en meget svak statsråd. Selv om hun i et stort intervju med Europower hevder at hun slett ikke er uerfaren, så er det tilfellet. Hun hadde null erfaring med energipolitikk da hun ble statsråd.
Bakgrunnen er jobben som ordfører i Bergen. Siden det er parlamentarisme i Bergen, er ordføreren der mest en gallionsfigur mens byrådslederen styrer politikken.
I intervjurunden da Mjøs Persen tiltrådte som statsråd, klarte hun ikke å skille mellom krafteksport og opprinnelsesgarantier. I intervjuet med Europower forsto hun ikke forskjellen på å eie en fallrettighet og et småkraftverk. Vi kunne nevnt flere eksempler.
Så langt har hun ikke vist noen som helst ambisjoner som statsråd. I spørsmål om veien videre for kraftsystemet, viser hun konsekvent til utredningsplaner: Energikommisjon, at regjeringen skal vurdere konsekvensene av krafteksport, og at Nakstad-utvalget er i arbeid.
Alt dette var klart før Mjøs Persen ble pekt ut som statsråd. Selv har hun ikke presentert noe eget tankegods. Ingen analyser, ingen visjoner, ingenting.
Støtte mot sin hensikt
Regjeringen har lagt frem en strømstøtte-ordning som er godt skrudd sammen. Men det er ingen grunn til å tro at det er Mjøs Persen sitt verk. Dette er det fagfolkene i Finansdepartementet og OED som har konstruert.
Da regjeringen valgte å øke støttesatsen fra 55 til 80 prosent, så ble det kollektivt bestemt i regjeringen. Vi tror ikke at Mjøs Persen var en pådriver, hverken faglig eller politisk.
Vi tror heller ikke på Jonas Gahr Støre når han i flere sammenhenger har fremhevet Mjøs Persen sin innsats. Det er sympatisk av statsministeren å støtte en uerfaren statsråd, men det er så påfallende at det nesten virker mot sin hensikt.
Strømkrisen ikke problemet
Strømpris-krisen har Mjøs Persen for så vidt taklet greit nok. Kommunikasjonsmessig er det labert, men vi ser ikke for oss at noen andre hadde klart det bedre. Det er nærmest umulig å skape begeistring når strømprisene er så høye som de er nå.
Det er ikke enkelt å håndtere kunnskapsløse spørsmål, slik hun måtte gjennom i NRK Debatten for noen uker siden. Der var hele utspørringen basert på en tåpelig påstand om at ingen hadde forstått at strømstøtten slo inn først fra 70 øre/kWh.
Så det er ikke pris-situasjonen som er problemet med Mjøs Persen, vi er langt mer bekymret for utviklingen av kraftsystemet.
Det står ovenfor et voldsomt behov for endring og videreutvikling. I følge Statnett kan Norge ha brukt opp kraftoverskuddet allerede i 2026. Det skal elektrifiseres, klimautslippene skal ned og vi er i ferd med å gå tom for overskuddskraft.
Hvor skal den nye kraften komme fra? I en slik situasjonen passer det veldig dårlig med en statsråd som synes blottet for drivkraft.
Vi kan sammenlikne med en annen nykommer som statsråd, næringsminister Jan Christian Vestre. Han er pågående og ambisiøs, og utfordrer eksisterende tankesett. Han bruker aktivt sin bakgrunn som næringslivsleder til å videreutvikle politikken. Mjøs Persen står stille i forhold.
En million ganger verre
Regjeringen er forpliktet av Stortinget til å regulere strømsalg strengere. Behandlingen av konsesjoner for vindkraft på land står fortsatt stille. Hvordan havvinden skal reguleres, er uavklart. Norge er nå delt i to, med dyr strøm i sør og nesten gratis i nord.
(Oppdatering: Etter denne kommentaren ble publisert tirsdag har regjeringen varslet pressekonferanse om havvind på onsdag)
I alle disse sakene trenger man en statsråd i OED som vil noe, for å få avklart. Det har departementet per dags dato ikke.
Da SV fikk for seg at den nye nettleien skulle utsettes, fantes det ikke en statsråd med pondus til å rydde opp. Resultatet var en kaotisk situasjon. SV har mange andre planer om endringer av kraftsystemet, og med Mjøs Persen som statsråd vil de få et betydelig spillerom.
I tillegg slites regjeringen mellom proteksjonismen til Sp og Espen Barth Eides visjoner om et sammenkoblet Europa. Hva Mjøs Persen mener er det ingen som vet. Det eneste hun gjør, er å snakke om utredninger.
Så oppsummert er vi enige med Aftenbladet i at det var en tabbe å gi jobben som olje- og energiminister til Marte Mjøs Persen, men vi er ikke enige i begrunnelsen.
Manglende gjennomføringsevne og drivkraft er en million ganger verre enn å ikke stille i Stortingets muntlige spørretime.
