Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Høyesteretts dom i Fosensaken hvor det konstateres et menneskerettsbrudd og dermed ugyldighet av tillatelsen til vindkraftutbyggingen må aldri skje igjen. Da må det tas flere grep, og det er viktig å komme raskt i gang.

Vi kan lukke øynene for det som har skjedd, eller vi kan lære av Fosensaken for å unngå lignende situasjoner. Så langt har det fra regjeringshold enten vært lagt opp til utredningsprosesser uten lovhjemmel som Fosen Vind og Roan Vind med sine eiere gjemmer seg bak, eller det er en fullstendig stillhet for hvordan vi skal unngå at ugyldige vedtak treffes og gjennomføres igjen. Det bærer ikke bud om stor læringsvilje.

Sametingsrådet har lagt fram sak for Sametingets Plenum med klare forventninger om hvordan Fosensaken følges opp. Saken blir komitebehandlet i Sametinget i uke 8 og plenumsbehandlet i uke 10 (7-11. mars). Både Olje- og energidepartementet og vindkraftselskapene er som alle andre selvsagt velkommen til Sametingets plenum for å høre hvordan Sametinget forstår denne sakens konsekvenser.

Sametinget venter fremdeles på at regjeringen beklager den uretten reindriften på Fosen har blitt utsatt for, og vi venter på at Olje- og energidepartementet opphever konsesjonen Høyesterett har dømt ugyldig. Dette er nødvendige utgangspunkt for en troverdig prosess for å sikre reindriftas driftsgrunnlag på sine vinterbeiteområder på Fosen.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som er Stortingets organ for å fremme og beskytte menneskerettighetene, kom 21. januar med en egen omfattende rapport om det menneskerettslige vernet mot inngrep i samiske bruksområder. Fosensaken er sentral i rapporten. NIM peker på grep som regjeringen kan gjøre for å styrke Norges etterlevelse av menneskerettighetene ved arealinngrep i samiske bruksområder.

Utførerne av konsekvensutredninger av inngrep i samiske bruksområder må ha tydeligere uavhengighet til utbyggerne, og de berørte samiske rettighetshaverne må mer direkte delta i utredningsarbeidet. Forskningen om utbyggingens påvirkning på reindrifta må styrkes. Jeg vil tilføye at dersom slik forskning skal ha mulighet til å styrkes over tid, så må også utdanning i reindrift som eget fag utvikles. I dag er det ikke mulig å ta en masterutdanning i reindriftsfag. Vi kan ikke se for oss et Norge uten masterutdanninger og brei forskning innenfor fagområdene fiskeri, jordbruk og skogbruk. Men altså i fagområdet reindrift, som har en slik grunnleggende betydning for det samiske folk, er dette fortsatt tilfellet i 2022.

Reindriftas arealvern må styrkes i reindriftsloven og lovgivingen må tydeliggjøre de menneskerettslige vurderingstemaene ved inngrep i samiske bruksområder. I lovproposisjonen om konsultasjoner fra 2021 heter det at departementet vil vurdere forslag til overordnet regulering av den menneskerettslige materielle grensen for inngrep i samiske bruksområder. Samerettsutvalget forslo dette i 2007. Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å vente med å igangsette et slikt lovarbeid. Uklare og utilgjengelige rettslige oppfatninger av hvordan vurderingen av inngrep i samiske områder skal foretas medfører tunge prosesser, beslutninger med begrenset legitimitet og altså fare for menneskerettsbrudd. Det er ingen tjent med.

Lovgivingen som åpner for vid praksis med å tillate utbygging i samsvar med en tillatelse før endelig ekspropriasjon foreligger må endres. Jeg kan ikke se det annerledes enn at det uføre Fosensaken har brakt alle involverte opp i må innebære en hovedregel om at det ikke kan gis forhåndstiltredelse til tiltak med irreversible inngrep i det samiske naturgrunnlaget der menneskerettslige vurderinger står sentralt.

NIM-rapporten tar også opp viktigheten av at selskapene og dets eiere selv tar direkte ansvar for å etterleve menneskerettighetene. Et slikt ansvar påligger i særlig grad selskaper med statlig eierskap. Ved å begrense utbyggernes mulighet til forhåndstiltredelse vil de også tvinges til å forme løsninger sammen med samiske rettighetshavere og ikke bare forsvare sine standpunkter. De må foreta reelle menneskerettslige aktsomhetsvurderinger som de kan ha åpenhet om. Ingen slike vurderinger er kjent for meg i store utbyggingssaker i samiske bruksområder. En åpenhet om dette vil gjøre de både mer reelle og danne grunnlag for meningsfull dialog.

I Hurdalsplattformen heter det at «Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter». Skal denne målsettingen ha et innhold viser Fosensaken at regjeringen raskt må få beina under seg. NIM-rapporten gir regjeringen og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen hjelp for dette. Grepene som NIM peker på kan bidra til å sikre at vi i et land som Norge aldri mer får se uretten som har skjedd på Fosen.

Av Silje Karine Muotka, sametingspresident

Denne kommentaren er også publisert i Sagat.