Navn: Ellen Krohn Aasgård
Stilling: Forskningsleder
Arbeidsgiver: Sintef Energi
– Denne uken var du jo gjest på «Debatten» og snakket om strøm – hva tenker du om nordmenns interesse for strøm og kraft?
– Jeg tenker at det er bra at det blir økt interesse for dette, men akkurat nå fører jo de høye prisene til at det blir ganske høy temperatur i debatter og diskusjoner. Men det er bra at nordmenn har fått en større bevissthet om kraft, priser, eget forbruk og hvilken påvirkning kraftproduksjon har på klima og natur. Og bevissthet er bra, selv om den akkurat nå har fått ekstra fart på grunn av den negative situasjonen vi er i nå, med politisk uro, usikkerhet og høye strømpriser. Jeg tenker at det er viktig at vi som jobber med dette bidrar til at nok kunnskap kommer ut og at det blir en konstruktiv debatt.
– Men hva tror du om strømprisene fremover? Blir de lavere eller høyere i årene som kommer?
– Vi kommer nok til å se høye priser en stund fremover. Det er såpass stor usikkerhet rundt fremtidig tilgang til energi i Europa, og Norge er en del av det. Og det er ikke bare på grunn av situasjonen i Ukraina, men også på grunn av prisene på gass og CO₂, som begynte å stige allerede i høst. Energisikkerhet og overgang til fornybar energi er en utfordring vi har stått overfor lenge, men nå begynner vi virkelig å merke det, samt at tiden frem mot de målene som er satt for 2030 og 2050 begynner å minke. Egentlig er 2030 i morgen – og når vi tenker på hva det koster og tiden vi har – så vi må starte å ta de riktige beslutningene her og nå.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Jeg har egentlig gjort en kjempetabbe – jeg har kjøpt et gammelt hus med store, gamle vinduer! Så vi går med ullsokker og ullgenser hele tiden her hjemme. Jeg jobber jo med strøm og er sånn sett veldig bevisst på at energiproduksjon krever store ressurser og investeringer, og at man derfor skal være litt sparsommelig der man kan. Vi er nødt til å få til en sikker overgang til fornybar energi, og jeg tror at økt bevissthet blant folk flest er viktig for å komme i mål.
– I din doktorgrad så du på forskjellen mellom vannkraften i Norge og New Zealand. Hva er egentlig forskjellen?
– New Zealand en øy som ligger for seg selv, men ellers kan man tenke at det er litt likt som Norge: de har omtrent samme innbyggertall, det er litt spredt bosetning der de fleste bor i de store byene i nord og ganske tynt ellers, og så har de en del vannkraft. Men det at de er en øy, betyr at de må utveksle kraft på en annen måte enn oss. De kan ikke transportere strømmen med kabler, så de bruker skip for å frakte ressurser. Det viser at de også ser verdi av å utveksle kraft og ressurser med andre land, og de har både import og eksport av gass, kull og olje. Jeg tror det er en fordel å være del av et større kraftmarked, slik som Norge er gjennom det europeiske kraftmarkedet. Da deler man både ressurser og risiko, og det er en sikkerhet i å kunne både importere og eksportere strøm. Særlig når vi går over til det fornybare samfunnet er det viktig å kunne dele risikoen på et større, geografisk område fordi det skal mye til at det ikke blåser eller er sol noe sted i Europa over lengre tidsperioder.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden, og hvordan tror du energimiksen vil være?
– Jeg tror energibehovet og kraftbehovet vil øke. Fremover er det mange ting som skal elektrifiseres; industri, transport og annet – og det kommer til å kreve mer strøm. Vi må derfor bygge ut mer produksjonskapasitet, og den må være fornybar. Det er noe potensial i å utvide og oppruste eksisterende vannkraftanlegg, men jeg tror også man må se på utbygging av vind både til lands og til havs. Når det gjelder utbygging av vind på land, så er det en balansegang mellom hvordan natur og lokale områder blir påvirket, mot det positive bidraget ny produksjon har på priser og muligheter for utbygging av industri. Og selvfølgelig vil mer fornybar produksjon bidra til å redusere klimaendringer globalt.
– Hvor viktig er elektrifiseringen av Norge?
– Grunnen til at man tenker at elektrifisering er lurt, er at elektrisitet er en utslippsfri energibærer. Så jo flere ting som går på strøm, jo bedre er det, og mange prosesser som går på strøm er også veldig effektive. Å bruke utslippsfrie energibærere er et viktig ledd i overgangen til fornybarsamfunnet, og det er også der hydrogen kommer inn, fordi det er en utslippsfri energibærer når den er produsert. Elektrifiseringen er en viktig nøkkel i overgangen til fornybart, men det er ikke sikkert at elektrifisering er svaret på absolutt alt. Kanskje vi kunne tenkt på andre utslippsfrie energibærere også? Jeg tror det er et større potensial for fjernvarme og spillvarme enn det som brukes i dag, og det er særlig interessant å se hvordan dette kan kobles sammen med det elektriske kraftsystemet.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Først vil jeg anbefale tre blogger Sintef Energi la ut før jul. (Her er lenke til bloggene 1, 2 og 3) De handler om hvordan kraftmarkedet har blitt til og hva hvordan gasspriser påvirker prisene i Norge. Disse er populærvitenskapelig skrevet og forteller historien på en god måte. Vi har også laget en egen podkastserie i Sintef; «Smart Forklart», der jeg og andre fageksperter forklarer ulike deler av kraftsystemet gjennom ti episoder.
