Strømnettutvalget la i da frem sine forslag til hvordan få fart på nettutbyggingen i Norge, og hvordan ordne køen for alle de som ønsker nettilknytning.
I forrige uke skrev Europower om hvordan nettselskapet Lede praktiserer nye prinsipper for å ordne nettkøen, fordi pågangen har økt voldsomt de to siste årene.
I deres nettområde har forespørselen økt fra 70 MW til 3000 MW på to år. Andre nettselskaper opplever det samme.
Spørsmålet har derfor meldt seg om nettselskapene skal kunne prioritere prosjektene ut i fra samfunnsnytte. Kriterier på dette kan være antall arbeidsplasser, industriutvikling eller reduksjon av klimagasser.
Først til mølla
Storkundekontakt Thea Øverli i Lede fortalte at for å håndtere den store tilgangen sorterer nå nettselskapet køen ut i fra hvor modne prosjekter er.
Men de har ikke har lov å prioritere prosjekter ut i fra hvor samfunnsnyttige de er. Satt på spissen stiller en bitcoin-fabrikk på lik linje med en batteri-fabrikk.
– Jeg håper nå at noen tar den upopulære jobben med å prioritere mellom ulike prosjekter, og at Strømnettutvalget kommer med klare føringer, uttalte Øverli.
Det ønsket blir ikke oppfylt av utvalget. Tvert imot går utvalgets anbefaling i stikk motsatt retning:
– Utvalget anbefaler å videreføre prinsippet om nøytral og ikke-diskriminerende opptreden ved tildeling av kapasitet. Dette er i dag praktisert som først i tid, best i rett, heter det i rapporten.
Utvalget legger til at det bør formaliseres hva som skal til for at kundene skal kunne reservere kapasitet, men anbefaler at først til mølla-prinsippet fortsatt skal gjelde (side 109):
– Vi anbefaler ikke prioriteringskriterier basert på spesifikke kundegrupper eller bestemte politiske målsetninger, skriver utvalget.
Skal koste å reservere
Utvalget mener at kunder som er tilkoblet, men som ikke bruker all effekten de har reservert, må betale også for effekten de ikke bruker.
– Utvalget anbefaler at det innføres et prissignal for kunder som synliggjør at rett til å ta ut en gitt kapasitet har en verdi, heter det i rapporten (side 47).
Det skal gjøres ved å innføre en abonnementsavgift i regional- og transmisjonsnettet.
– Kunder som sitter på rett til å ta ut en større kapasitet enn de blir avregnet for, vil dermed måtte vurdere verdien av å beholde retten. Kunder som ikke ønsker å betale for retten til en større kapasitet vil da gis insentiv til å si fra seg retten til den overskytende kapasiteten, slik at denne kan tas i bruk av andre, skriver utvalget.
Ulike priser for å stå i kø
For kunder som ennå ikke er koblet til, mener utvalget at det i noen tilfeller skal koste å stå i kø, mens det i andre tilfeller skal være gratis.
Her skiller utvalget mellom eksisterende nett og framtidig nett.
Om kundene som står i kø for å koble seg til eksisterende nett, skriver utvalget følgende:
– Vi anbefaler at det innføres en løpende kostnad for nye kunder som reserverer kapasitet i eksisterende regional- og transmisjonsnett. Prisen for den løpende kostnaden bør være lik som prisen eksisterende kunder betaler for rett til et gitt effektuttak, for ikke å diskriminere mellom nye og eksisterende kunder, står det på side 47.
Kunder som bestiller kapasitet i nett som ennå ikke er bygd, mener utvalget derimot bør slippe å betale for å stå i kø:
– Vi ser det ikke som formålstjenlig å innføre et nytt prissignal for å reservere kapasitet i framtidig nett, utover det kunden allerede må betale gjennom anleggsbidrag og betaling for nettutredning, står det på side 48.
ENDRING: Avsnittet over ble endret etter at saken ble publisert. Europower var først ikke klar over at utvalget skiller mellom kø for eksisterende og kø for fremtidig nett.
Omfattende rapport
Utvalgsleder Nils Kristian Nakstad leverte en svært omfattende rapport til statsråden i dag.
Totalt er dokumentet 220 sider, men det er preget av lange beskrivelser av tingenes tilstand, og tallrike kryssreferanser man ikke blir noe særlig klokere av. Rapportenes form gjør at det kreves mye lesing for å få oversikt hva utvalget egentlig foreslår.
Generelt er forslagene lite konkrete, og har mer form som antydninger. Vi kan bruke en tilfeldig formulering fra side 79 som eksempel:
– Utvalget mener det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å prioritere utvikling av digital samhandling i kraftbransjen høyere enn i dag, skriver de.
Det påfølgende forslaget er å tilføre NVE/RME «…midler for å sikre finansieringen av prosjektet digital samhandling.»
Anbefaling om økt digitalisering er gjennomgående i hele rapporten, men utvalget er altså lite konkret om hva og hvordan.
I et forsøk på systematikk sorterer utvalget forslagene sine i to kategorier:
- Hvordan redusere planleggingstiden for nettbygging, oppsummert med begrepet ledetid.
- Hvordan prioritere hvilket nett som skal bygges ut. Utvalget bruker her formuleringen «samfunnsmessig rasjonell utvikling av nettet.»
Raskere prosesser
Her er noen av ledetid-forslagene utvalget presenterer:
- Videreutvikle ordningen med kraftsystemutredninger.
- Sørge for at nettselskapene involverer berørte aktører tidligere og gjør grundigere forarbeid med søknader og utredninger.
- Videreutvikle fast-track, altså hurtigløp for behandling av små saker hos NVE.
- Bedre utnytte muligheten for parallelle prosesser, både hos nettselskapene og konsesjonsmyndighetene.
- Økt bruk av tidsfrister og framdriftsplaner.
- Oppdaterte retningslinjer for bruk av kabel som alternativ til luftledning.
- Sikre konsesjonsmyndighetene økt bemanning og ressurser til å håndtere økt saksmengde og gjennomføre effektiviseringstiltak.
- Legge til rette for at nettselskapene i større grad setter ut oppdrag.
Utvalget har stor tro på at tiltakene de foreslår vil gi store effektiviseringsgevinster:
– Vi forventer at overnevnte tiltak vil kunne bidra til en betydelig reduksjon i tiden det tar å utvikle, konsesjonsbehandle og realisere nettanlegg. Utvalget anslår en reduksjon på 1 til 6 år for store kraftledninger, heter det i rapporten.
Kostnadsdekning for tidlig utredning
Så over til de samfunnsrasjonelle prioriteringene, deriblant forslaget om at det skal koste å stå i nettkøen:
- Prising av abonnert effekt for eksisterende kunder, og for nye kunder som reserverer kapasitet i nett.
- Kundene som utløser investeringer i nytt nett bør få forpliktende tilbud om anleggsbidrag tidligere enn i dag, basert på erfaringstall.
- Nettselskapene bør gis kostnadsdekning for tidlig utredning av nye nettanlegg.
- Videreutvikle digital samhandlingsevne som en forutsetning for å utnytte dagens nett bedre.
- Legge til rette for at sluttbrukere i større grad enn i dag kan bidra med samfunnsøkonomisk lønnsom fleksibilitet.
- Nettselskapene må vurdere høyere utnyttelse av eksisterende nett.
- Det bør etableres mer kunnskap om forbrukeres adferd og hva som skal til for at et stort antall forbrukere vil tillate at strømforbruket styres automatisk.
- Det bør utvikles en omforent metodikk for framskrivning av etterspørsel etter nettkapasitet.
Utvalget oppsummerer disse forslagene med at de vil gi bedre prissignaler til nettkundene som ønsker tilknytning.
– Det kan bidra til å redusere usikkerheten i etterspørsel etter nettkapasitet. Prissignaler for reservasjon av kapasitet kan også bidra til å avdekke realismen i prosjekter som ber om tilknytning, skriver utvalget.
– Kan innføres raskt
Kraft-organisasjonene var raskt ute med å kommentere forslagene til Nakstad & Co.
– Vi er særlig fornøyde med forslaget om å innføre «fast-track» for enklere saker i konsesjonskøen. Dette vil frigjøre kapasitet både hos NVE og nettselskapene, sier Kristin Lind i Energi Norge.
Hun trekker også frem forslaget om å søke betinget anleggskonsesjon.
– Det vil gi nettselskapene mulighet til å ligge i forkant av utviklingen og forberede utbygginger før kundebehovet er fullt til stede, sier Lind.
Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi oppsummer rapporten med at det ikke er store nyheter, men at løsningene er gjennomførbare.
– Vi skulle gjerne sett mer fremoverlente forslag. Nå er det imidlertid viktig at man kommer i gang og at det settes klare frister for igangsettelse av tiltakene, sier Bjelland.
Hun har også merket seg forslaget om at nettselskapene skal få kostnadsdekning for tidlig utredning, samt endringer i anleggsbidragsordningen.
– Det i hvert fall et steg i riktig retning, selv om det ikke er i nærheten av forskuttering av utbygging av nett, sier Bjelland.
