Navn: Nils Kristian Nakstad
Stilling: Administrerende direktør /Leder for strømnettutvalget
Arbeidsgiver: Enova
Aktuell: Påtroppende styreleder i Statnett
– Du går inn som styreleder i Statnett på et tidspunkt da det blåser litt rundt konsernet – da tenker jeg på DN-saken om Norpec. Hva tenker du om den saken?
– Jeg har ingen kommentarer til den saken.
– Hva blir den viktigste oppgaven å ta tak i som styreleder i Statnett?
– Vi er tre nye medlemmer i styret. Det blir som alltid viktig å skape et godt samarbeid i det nye styret og legge til rette for god dialog med administrasjonen. Som styreleder er det også mitt ansvar å bidra til en god dialog med vår eier; Olje- og energidepartementet. Det er ekstra viktig nå som det skjer mye innen vår sektor.
– Nylig ble jo endelig strømnettutvalgets rapport lagt frem. Hvordan synes du det har gått?
– Det synes jeg gikk fint! Det er sikkert flere synspunkt om selve rapporten, men når du har sittet og jobbet lenge med en sak, er det veldig inspirerende å vite at statsråden og departementet sendte den ut på høring samme dag med nokså kort frist. Det betyr at det arbeidet vi har gjort og forslagene vi har kommet med, skal seriøst vurderes. Det setter vi stor pris på.
– Hva synes du om responsen?
– Jeg opplever at responsen på det vi foreslår og et stort antall anbefalinger vi kommer med der, har vært god. Så er det nok noen som skulle ønske at vi går lenger, uten at jeg har noe klart bilde av det. Vi har fått masse positive tilbakemeldinger på det vi har gjort av det vi har fått med oss. Så har jeg ikke fullgod oversikt over debatten som har gått i etterkant. Det skal bli spennende å følge med på høringsinnspillene når den tid kommer.
– Hva vil du si er de to viktigste forslagene dere har kommet med i rapporten?
– Her er det reelle og konkrete ting som kan gjøres for å redusere tidsbruken for utviklings- og konsesjonsprosessen - uten at det går på kvaliteten løs. Så det skal fortsatt tas tilstrekkelig hensyn til andre interessenter enn økt nett og kraftdistribusjon. Også er det forslag knyttet til prissignalet, det er to prissignal vi ønsker å få frem; abonnert effekt og tidligere utredningskostnader og anleggsbidrag. Altså at man forplikter på et tidligere tidspunkt i forhold til de som har ønsket tilknytning. Og det er med på å disiplinere nettselskapene og tilknytningsbehovet på en god måte. Det tredje elementet er at man går gjennom hele tilknytningsprosessen og sørger for at det blir ryddigere og mer forutsigbart. Her må vi også ivareta behovet for transparens og objektiv og ikke-diskriminerende kriterier knyttet til tilknytningsprosessen. Det er få forslag til forskriftsendring og ett forslag til lovendring. Det betyr at vi snakker om ny praksis fremfor nytt rammeverk.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden, tror du energimiksen være annerledes enn i dag?
– Vi må over på fornybare kilder som sol, vind og vann. Jeg håper vi kan komme i mål med det. Det er mange land som har kjernekraft også, men jeg tror vi vil se at en stor mengde med sol og vind som bærende i fremtidens energisystem.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge – er det viktig eller et pengesluk?
– Det er elektrifisering som er svaret på behovet for reduserte utslipp. Også har jo vi et spesielt velfungerende energisystem i dag, som danner et godt grunnlag for ny verdiskaping. Da er jo elektrifiseringen basert på vannkraft med mere som er det bærende i det. Og så er det selvfølgelig en utfordring i det fremtidsbildet at det skjer på et økende kostnadsnivå. Selv om det fortsatt er et potensiale for å optimalisere produksjonen av vannkraft, er spørsmålet blant annet hvor mye potensiale vi har for landbasert vind. Men straks vi beveger oss over på havvind og flytende havvind, vil det jo ta tid å få de kostnadene ned – og ned mot det nivået vi har vært «bortskjemt med» for å si det sånn – med vannkraft. Den historiske kostnaden knyttet til vannkraften er det vanskelig å konkurrere med fremover.
– Og hva med elektrifisering av sokkelen, da?
– Det er en politisk beslutning jeg ikke har noen oppfatning av. Det kan redusere utslippene betraktelig, også er det selvfølgelig også et potensiale for teknologiutvikling for havvind i det å erstatte gassturbiner med havvind, som vi har sett blant annet på Hywind Tampen. Det er interessant.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer? Vil strømprisene vokse inn i himmelen?
– Vi opplever en ekstremsituasjon der det svinger mye – og på et høyt nivå. Det er åpenbart problematisk og krevede for mange å forholde seg til – både privatpersoner og bedrifter. Her må vi håpe på at dette representerer en helt spesiell situasjon og at vi får en større grad av forutsigbarhet.
– For hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Ja, nå er jo vi godt plassert i Midt-Norge, så vi har jo sluppet billig unna. Likevel er vi jo opptatt av å husholdere godt med strømmen og krafta. Vi har den grunnleggende infrastrukturen på plass med jordvarme og varmepumpe som kanskje er de enkeltstående tiltakene som har hatt størst utslag. Ellers kan man jo fastslå at når ungene nettopp har flyttet hjemmefra – at man sitter på et for stort hus. Så det er også et tema.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Landbasert vindkraft er en utrolig viktig energikilde. Og så er det åpenbart sånn at den historien har utfordret viktige naturhensyn og viktige kvaliteter i folks hverdag. Nå håper jeg at vi finner områder som er konfliktfrie, og videreutvikler den energikilden, det må ha prioritet. Også er vi over på potensialet for havvind. Der har jeg veldig tro på at vi skal få ned kostnadene – sammen med alle de aktørene som er interessert i det, og at det på sikt blir en konkurransedyktig energikilde der alle hensyn er tatt i betraktning. Men der må vi også passe på at vi gjør det grundig nok og sørger for at vi har alle interessenter med oss på reisen, ikke gå for fort frem i forhold til alle hensyn som må tas.
– Ja, for mange mener noe om havvind – det er et brennbart tema?
– Og da må ta læring av det vi har bak oss om landbasert vind. Vi må sørge for at vi er grundige og gode, og har den gode og tidlige dialog som er en forutsetning for å lykkes med det.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Jeg har holdt på å sjekke hva potensialet er, så ja - det er et alternativ å ha på mitt tak. For å få full utnyttelse av det nettet vi har og det potensialet som ligger i lokal produksjon, og en fornuftig tilknytning til infrastruktur, vil det være kjempespennende fremover. Vi har masse bygg og potensiale der vi kan utnytte ny teknologi. Vi kan utnytte nettet enda bedre. Så det må vi legge til rette for.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Det har jeg ikke noe synspunkt på som jeg vil dele. Min oppgave og mitt mandat er å utvikle ny teknologi som skal være en del av lavutslippssamfunnet, og der har jeg fullt fokus. Så får andre ta den diskusjonen.
– Hva har fascinert deg mest av ny teknologi da?
– I det siste er det nok potensialet og det utrolige utgangspunktet vi har for flytende havvind. Også er det masse spennende som foregår for å erstatte kull - som reduksjonsmiddel i industrien. Det tredje elementet som er verd å nevne, er teknologiutviklingen i maritim sektor – som hydrogen, ammoniakk, ulik design og systemer.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Oi. Nå har jeg jobbet i 12 måneder med strømnettutvalget, så jeg vil strengt tatt anbefale NOU-en. Hehe.
– Ok... Men kan du kanskje anbefale noe annet også?
– Nå lever vi i en tid hvor det er så mange aspekter rundt usikkerhet, at det er vanskelig å holde seg ajour på den totale samfunnssituasjonen – både på energisiden og i politikken. Og hvilken betydning det har for Norge på kort og lang sikt, det er det som opptar meg mest. Ikke bare energi, men på det geopolitiske plan. De usikkerhetene som har oppstått av forskjellige årsaker - som pandemi, forsyningskrise og til syvende og sist en krig på toppen av det hele – som er viktig å følge med på. Men det er etablert et nytt nivå av usikkerhet som det er viktig å følge med på.
