Hun telte på knappene da studieretningen skulle velges, Therese Åsheim. At det skulle bli NTNU var ikke et vanskelig valg. Men skulle hun gå for petroleum – og få en karriere innen olje? Eller linjen som nylig hadde byttet navn fra sterkstrøm til Energi og miljø?

– Petroleum var veldig i vinden på den tiden. Nå høres det ut som om det var veldig lenge siden, men det er jo ikke det. Jeg synes det ble litt for smalt, da var det bare olje. Jeg var jo bare 18 år, så det er ganske tidlig å vite hva man har lyst til å drive med resten av arbeidslivet sitt, sier Åsheim med en liten latter.

Men det ble ikke petroleum på Aasheim. I stedet ble det studier på linjen som i 1998 ble omdøpt til «Energi og miljø» fra å ha hatt navnet «Sterkstrøm» i flerfoldige år. Etter navnebyttet var det en klar vekst i antall jenter som søkte seg til studiet.

– Energi og miljø hørtes gøy ut, men jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Annet enn at det var mye muligheter. Jeg er ikke så glad i å lukke dører - jeg liker å holde flere muligheter åpne. Jeg tror nok ikke jeg hadde begynt på den linja om den hadde hatt navnet «Sterkstrøm» som den hadde før.... Det var ikke egentlig elkraftingeniør jeg tenkt at jeg skulle bli da jeg startet på studiene, sier hun.

Midtveis i studiet velges retning nok en gang. Valget står mellom 1) Energi- og prosessteknikk, 2) Energiplanlegging og miljøanalyse og 3) Elektrisk energi og smarte nett (elkraft).

– Jeg var vel innom alle tre og syntes det var vanskelig å velge. Men landet på elkraft til slutt, fordi jeg tenkte at det var det mest nyttige.

– Mest nyttig for....?

– For det fremtidige arbeidslivet mitt., sier hun. Og fortsetter;

– Det er jo komplisert med elkraft, så derfor er det en veldig god utdanning å ha i bunn. Spesielt når du skal jobbe i kraftbransjen. Nå er jeg veldig glad for at jeg har det som utdanning, så kan jeg nå finne ut av hvordan jeg vil bruke det og jobbe med det som jeg synes er gøy.

Startet på driftssentralen

Underveis i studietiden hadde Drammens-jenta sommerjobb i Glitre Energi.

– Da jobbet jeg blant annet med digitalisering, som handlet om å ta gamle kabelkort og annen skriftlig dokumentasjon og gjøre det digitalt. Det er litt fascinerende at det sitter man og gjør i 2015.

Men det var veldig lærerikt også. Det var min første erfaring med bransjen og et nettselskap, forteller hun.

Hun var ferdig uteksaminert og klar for arbeidslivet i 2017. Og fikk den første jobben hun søkte på – en stilling på driftssentralen i tidligere Hafslund Nett.

– Stillingen virket spennende – for da kunne man virkelig få brukt faget. Jeg tenkte at det å jobbe i et nettselskap var det mest åpenbare med utdanningen innenfor kraftsystemer. Jo mer jeg var i den intervjuprosessen, jo mer gira ble jeg på å jobbe der. Jeg er veldig glad for at jeg gikk for det valget, jeg har fått lært om kjernen til kraftsystemet og har fått veldig «hands on»-erfaring der, sier hun.

På driftssentralen besto arbeidsoppgavene primært av feilanalyse, kan hun fortelle.

– Da gjaldt det å registrere alle strømbrudd som var og finne ut av hva som var årsaken til at det skjedde. Og føre statistikk og følge opp tiltak på hvordan man kan redusere feil. Innimellom bisto jeg også inne på selve driftssentralen og var leder for kobling hvor jeg satt og koblet på høyspentnettet. Det skjedde spesielt på stormdager og når det var dårlig vær. Da er det litt action og egentlig litt gøy.

Bedt om å trekke frem noen opplevelser som gjorde inntrykk fra den tiden, forteller hun om noen hektiske augustdager i 2018 da stormen «Johanne» kom inn over Norge. Tusenvis av nordmenn ble strømløse i det voldsomme været.

– Da var det mange strømbrudd på en gang. Det var veldig mye å gjøre og vi satt en hel helg fra morgen til kveld og hadde nattevakter. Jeg jobbet jo med feilanalyse og hadde mye etterarbeid etter stormen i tillegg. Så det var en hektisk tid, men det er sånn det er på driftssentralen ved strømbrudd. Strøm er jo så viktig for folk, så det føles veldig viktig det du driver med. Det er et viktig samfunnsoppdrag.

– Hva er mest utfordrende i en slik situasjon?

– Det som er utfordrende, er at det går så fort. Og du sitter med et ganske stort ansvar. Det kan gå riktig galt om du ikke gjør det rett. For eksempel kan man koble inn en strømledning som ligger på bakken - også står det en person i nærheten. Det kan gå riktig galt, så man må virkelig ha tunga rett i munnen og vite hva man driver med.

Her er Therese Åsheim ute i felt som nyansatt i Elvia (Hafslund Nett). Foto: Privat

Jobben hennes besto etter hvert i å være beredskapskoordinator, som er en rolle i kraftberedskapsforskriften der man har det administrative ansvaret opp mot NVE og ansvar for at selskapet har beredskapsplanene i orden.

– Da må man ha kontroll på lovverket vi må følge, så jeg fikk mye ansvar. Dette var en rolle som tidligere var holdt av litt eldre, erfarne folk. Så jeg fikk den tilliten ganske ung.

Mindre fag og mer salg

I dag er Therese Åsheim 28 år og jobber i teknologiselskapet Heimdall Power – som blant annet har Hafslund, BKK og Lyse på eiersiden.

– Overgangen til Heimdall Power var ganske stor. Det er spesielt kulturen i et startup-selskap som skiller seg fra et etablert nettselskap. Det var et mye yngre miljø med enorm driv til å få til utvikling og innovasjon, høy fart og ofte endringer. Jeg elsker det, sier hun.

Hos Heimdall Power har hun stillingstittelen kundeansvarlig. Ifølge Proff har selskapet 47 ansatte.

– Jeg har ansvaret for det norske markedet, hvor vi har hatt flest kunder til nå. Jeg følger opp de norske kundene og de installasjonene og pilotene og forskningsprosjektene vi har. I tillegg er en del av jobben å gå ut og snakke med potensielle nye kunder.

Therese Åsheim deltok i en paneldebatt under Cineldi-dagene i 2021. Foto: Christoffer Solberg (SINTEF)

– Hvordan er en vanlig dag på jobben?

– Det kan absolutt være veldig variert. Det er ikke så mye ned i PC-skjermen og jobbe med faste arbeidsoppgaver, i motsetning til min forrige jobb. For tiden er det mye ut og snakke med folk. Jeg har også holdt endel presentasjoner, kan hun fortelle. Blant annet skal hun snakke på SmartGrid-konferansen.

Arbeidsdagen hennes består også av å ta pulsen på bransjen og være oppdatert.

– Det er mye å følge med på. Hva skjer i bransjen, hva er selskaper er interesserte i og hva vil de satse på? Vi har også mye eksterne møter, hvor vi presenterer våre løsninger og prøver å finne ut av hvordan vi kan løse deres problem

– Liker du jobben din?

– Ja, det er gøy og utfordrende! Det krever mye av meg som person, og jeg er ute av komfortsonen ofte! Men det er jo noe av grunnen til at jeg har tatt den jobben også – rett og slett for å få prøvd noe nytt og utviklet meg, sier hun entusiastisk.

– Ikke noe problem å være ung i bransjen

Åsheim forteller at å være ung i bransjen er ikke noe hun har opplevd som problematisk.

– Det er ikke noe problem, og jeg har aldri opplevd noe negativt rundt det. Som ung synes du litt mer og jeg har bare opplevd at man får mye tillit og lyttes til. Selv med den rollen jeg hadde som beredskapskoordinator, ble jeg tatt på alvor. Jeg synes de eldre i bransjen er flinke til å lytte til oss unge og nye. Så må vi være flinke å lytte til de som har erfaring også.

– Hva tenker du om kjønnsbalansen i bransjen?

– Den kan bli bedre. Men jeg tror det skjer noe nå. Du ser det i utdanningsmesser - der er det ganske jevnt. Så jeg tror at det er flere jenter i bransjen om ikke så mange år. Når fokuset nå går litt over på det at kraftbransjen blir viktig for å løse klimakrisen, vil miljøaspektet kanskje tiltrekke flere kvinner.

I forlengelsen av kjønnsaspektet i bransjen, ønsker hun også å løfte frem at bransjen kunne ha godt av enda mer mangfold på flere områder.

– Litt av bransjens utfordringer er mangel på mangfold. Ikke bare i kjønn, men også mangfold på andre områder som alder, selv om det er i ferd med å bli litt bedre. Når du tenker på kraftbransjen i dag, så er det eldre, hvite menn som representerer bransjen, og jeg tror nok at enhver bransje og ethvert miljø har godt av å ha mangfold i kjønn, etnisitet, erfaring og utdanning. Det er også et viktig aspekt for kraftbransjen å ta inn andre typer utdanninger. I dag er det veldig mange elkraftingeniører. Vi kommer til å trenge mye mer IKT, datasikkerhet, fysikk, kybernetikk og kanskje robotikk inn i bransjen.

– Har du forslag til hvilke grep man kan ta?

– Det er jo gjerne i forbindelse med ansettelser man kan gjøre noe. Når du sitter og skal ansette noen, er det viktig å passe på at du ikke nødvendigvis ansetter den som er akkurat som deg. De som sitter med det ansvaret må ta grep og ta inn de som tenker litt annerledes.

– Hvorfor det?

– Fordi nå utvikler verden seg raskt, det er krise i energibransjen og vi har enorme utfordringer å løse med tanke på klimakrisen. Skal vi fortsette å gjøre ting på samme måte som før, tar det tid. Å bygge nye linjer det tar tid. Og da må man tørre å tenke litt nytt. Mitt hovedriv er å få bransjen til å tenke nytt og satse på ny teknologi og å gjøre ting på en annen måte. Ved å endrearbeidsprosesser, arbeidsmåter og kultur. Og det er det vanskeligste man gjør. Å ta inn en teknisk duppeditt og sette den i drift er ikke det som er vanskelig. Å endre måten man gjør ting på, er det som er vanskelig. . Bransjen har gjort ting på samme måte i ganske lang tid, og de har gjort det veldig bra, og blitt kjempegode på drift av strømnettet og bygging av linjer/strømnett, men nå er det på tide å tenke nytt.

I jobben som kundeansvarlig i Heimdall Power, er Therese Åsheims oppgave å selge inn denne kulen til bransjen. – Den kan være en brikke i løsningen på energikrisen, tror hun. Foto: Heimdall Power

Når Therese Åsheim ikke er på jobb, liker hun å være aktiv og lære nye ting.

– Jeg var aktiv med ski og orientering som ung. Da jeg begynte å jobbe, fant jeg ut at det var mye kake og kos på jobb. Det inspirerte meg til å fortsette å være aktiv. Først meldte jeg meg på triatlon og vært med på det noen ganger. Uten at jeg har noen erfaring med svømming eller sykling fra før. Så det var litt av en utfordring til meg sjøl, men det ga meg veldig mestringsfølelse. Nå har jeg begynt å prøve å lære meg tennis, som også er veldig gøy.

– Kraftbransjen har kanskje ikke så godt omdømme for tiden, hvordan er det å si at du jobber med kraft og strøm i sosiale settinger?

– Heldigvis jobber jo jeg i salg, så jeg har pitchen klar! Jeg kan absolutt finne på å sette meg ned og forklare - og føler jeg klarer å få spredt kunnskap om kraftbransjen og strømlinjer og sånt. Folk synes jo som regel strømlinjer er stygge og vil ikke ha dem i bakhagen sin, men jeg ser på strømlinjer som noe som er helt essensielt for samfunnet. Jeg synes det er vakkert – som vindmøller og solcellepaneler. Det er fornybar grønn energi – det finnes ikke noe vakrere enn det. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv?