I helgen er det blitt kjent at både de finske og svenske myndighetene stiller opp med henholdsvis 100 milliarder og 250 milliarder kroner for å støtte markedsaktørene i kraftmarkedet. Pengene kommer som sikkerhetsstillelse overfor strømbørsen for aktører som har kommet i en stram likviditetssituasjon på grunn av den raske oppgangen i strømprisene.
På pressekonferansen mandag ettermiddag, redegjorde den svenske finansmarkedsministeren Max Elger om støttepakken som svenske kraftprodusenter kan benytte seg av. Elger kunne bekrefte at kravet til sikkerhet overfor strømbørsen har økt ti ganger, og derfor er det store strømprodusenter som nå begynner å gå tom for kontanter. Den finansielle pakken er for sikre de enkelte strømprodusentene, men også selve strømbørsen, redegjorde Elger, som sammenlignet en konkurs i strømbørsen med fullskala finanskrise.
Mandag kveld annonsert også sveitsiske myndigheter at de vil stille finansielle midler til rådighet for strømprodusenter som har kommet i en stram likviditetssituasjon.
Norske myndigheter velger ikke å stille likviditet til de norske aktørene.
«Vurderingen per nå er at tiltakene som er varslet i Sverige og Finland vil redusere risikoen for uro i det finansielle systemet», skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
Det er mot strømbørsen Nasdaq aktørene må stille sikkerhet for oppgjør av kontrakter som er inngått for fremtidige leveranser. Når prisene stiger, vil selgerne av fastpriskontraktene måtte stille sikkerhet for det finansielle tapet som beregnes mellom salgspris og markedspris til enhver tid.
Aktørene går tomme for kontanter
Til Europower kan Nasdaq-sjef Georg Haakon Aasen bekrefte at marginkravene har økt mye i det siste.
Aasen er sjef for det som heter Nasdaq OMX Oslo, som fasiliteter handel mellom aktørene i bransjen. Kravet til økt sikkerhet kommer fra oppgjørssentralen som heter Nasdaq Clearing, og holder til i Stockholm. Clearinghuset er ikke en del av Aasens ansvar, men konsekvensene av høyere krav til sikkerhet merker Aasen på omsetningen på strømbørsen.
– Høy volatilitet i markedet og rekordhøye terminpriser, gjør at aktørene som har posisjon må stille mer sikkerhet overfor markedet, forteller Aasen til Europower.
Ifølge Finansdepartementet er den høye lønnsomheten hos norske vannkraftprodusenter grunn til å tro at de ikke vil ha utfordringer med å finansiere seg i det private markedet.
Derfor velger norske myndigheter å ikke tilby gullkortet til de norske aktørene for å stille sikkerhet overfor strømmarkedet, inntil videre.
Finansdepartementet skriver at både Olje- og energidepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet følger situasjonen nøye. Behovet for tiltak vurderes løpende.
Energi Norge, som organiserer kraftprodusenter og strømleverandører i Norge, mener norske myndigheter må være forberedt på å stille opp også for de norske aktørene
– Det er viktig at norske myndigheter kan gå raskt inn med statlige garantier ved behov, slik Sverige og Finland har varslet at de vil gjøre, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en kommentar til NTB.
– Dette kan bli et problem for aktører i det norske kraftmarkedet også. Vi har bedt våre medlemsbedrifter kontakte Olje- og energidepartementet direkte dersom de har problemer med å stille garantier på Nasdaq Clearing, sier Kroepelien.
Marginkravene i markedet har lenge vært en utfordring
Omsetningsvolumet over strømbørsen Nasdaq har vært fallende i lang tid. Ifølge aktørene i markedet er det flere årsaker til at omsetningen faller, men kravet til sikkerhetstillelse trekkes frem som den viktigste årsaken.
Nasdaq-sjefen forteller at kravene til å stille sikkerhet overfor børsen, styres av et EU-reglement som heter EMIR.
– Løsningen i dag er veldig kapitalkrevende, og er en dyr og lite fleksibel løsning for fundamentale aktører. I Tyskland har den statlige banken KfW stilt opp med lån til aktører som har utfordringer med å stille sikkerhet overfor energimarkedene. En lignende løsning bør vi se på i Norge, mener Aasen.
Sammen med andre aktører i bransjen, argumenterer Nasdaq for å gjeninnføre bankgarantier som sikkerhet i markedet. Det er en løsning som gir større fleksibilitet og er en vesentlig rimeligere løsning for aktørene.
– Vi argumenterer for at bankgaranti igjen skal kunne brukes som sikkerhet overfor markedet, og mener dette blir hørt på EU-nivå, sier Aasen.
Sistemann skrur av lyset
Den fallende omsetningen på strømbørsen er et stort problem mener Hermund Ulstein, som er formann i NAET (The Nordic association of Electricity Traders) som representerer de som handler i markedet, både fra de fundamentale aktørene som produsenter og strømleverandører, men også for de finansielle aktørene.
Ulstein sier også til Europower at han håper på endringer i EMIR, og at det er flere europeiske aktører som jobber mot EU for å få til endring.
– Hadde bankgarantier vært en alternativ måte å stille sikkerhet overfor børsen, ville dette gått mye enklere, forteller Ulstein, og viser til den likviditetsutfordringen bransjen står overfor nå.
Denne lokale finanskrisen i energibransjen er nok en kistespiker for terminmarkedet, som allerede sliter med lav likviditet på grunn av høye og volatile priser.
– Med en pris som er ti ganger så høy som tidligere, og vesentlig mer volatil, må aktører må kutte handelsvolumene ned til en tiendedel, eller kanskje en tjuendedel i forhold til tidligere handelsvolumer for å holde seg innenfor risikorammene i bedriften, forteller Ulstein.
Han forteller at den fallende omsetningen er en ond spiral, hvor lavere likviditet avler ytterligere lavere likviditet.
På spørsmålet om han tror det finnes et terminmarked i fremtiden, svarer Ulstein:
– Jeg har spurt meg det samme selv. Jeg håper det finnes et terminmarked også i fremtiden. Samfunnet trenger et transparent marked for at sluttbrukerne skal se hva markedsprisen på strøm er, og ikke bli lurt trill rundt. Produsentene må ha en referansepris for å kunne disponere vannet samfunnsøkonomisk riktig. Kostnaden for å ikke ha et velfungerende og transparent terminmarked er stor, spesielt for forbrukerne.
