Så langt i år har prisene i Midt- og Nord-Norge vært lave. De har vært lave både om vi sammenligner med historiske priser, men spesielt dersom vi sammenligner med prisene i Sør-Norge. Stort overskudd av strøm og med begrensede muligheter for å sende strømmen sørover, har vært forklaringen.
Produsentene i Midt- og Nord-Norge har til og med blitt nødt til å slippe vann forbi turbinene, siden tilbudet av vannkraft har vært større enn etterspørselen etter strøm. Begrenset mulighet til å sende strøm sørover har gjort at prisforskjellene i Norge er rekordstore.
Nå har prisene i nord satt fart, og nye prisrekorder er blitt satt den siste tiden.
Gjennomsnittlig, for de ti siste årene, har Midt-Norge (NO3) hatt en spot pris på 27,8 øre/kWh i perioden uke 1 – 36, viser tall fra Nord Pool. For Norge-Norge (NO4) har snittprisen ligget på 26,1 øre/kWh i samme periode.
Prisene så lang i år, er dermed 23 prosent lavere for i Midt-Norge enn de historiske gjennomsnittsprisene. For Nord-Norge er prisene 13 prosent lavere.
Sverige setter prisnivået i Nord-Norge
Sammen med et stort energioverskudd i Nord-Norge har de lave prisene i Nord-Sverige bidratt til å holde de nordnorske prisene lave, forteller handelssjef Tom Erik Olsen i Ishavskraft til Europower.
Han forteller at det er et stort overskudd av strøm i både Nord-Norge og Nord-Sverige. Mens strømoverskuddet i Sverige kan fraktes i store kvanta både sørover og mot Finland, er det begrenset overføringskapasitet fra Nord-Norge mot Sør-Norge. Det gjør at overskuddet av strøm fra Nord-Norge må sendes i retning Sverige. Derfor er strømprisene i Nord-Norge helt avhengig av prisnivået i Nord-Sverige.
– Det er kun i ekstreme tilfeller prisene i nord frikobler seg fra de Nord-Svenske prisene, forteller Olsen.
Han viser da til spotprisene for Nord-Norge som så langt i år er vesentlig lavere enn det som er normalt. I perioder har spotprisen vært under ett øre/kWh i de nordligste prisområdene. Med ekstreme tilfeller mener han perioder der det er vesentlig mer vannressurser tilgjengelig enn normalt, slik som tilfellet har vært i en lengre periode i år.
Når det blir så mye vann i magasinene at det bokstavelig talt renner over, blir det en konkurranse mellom produsentene om å få lov til å produsere strøm. De som tilbyr den billigste produksjonen, får lov å produsere strøm inn på strømnettet. De produsentene som ikke klarer å tilby de laveste prisene, må kanskje sende vannet forbi turbinen og rett i havet. Dette kalles for vanntap, og er noe produsentene forsøker å unngå. Vann som ikke blir produsert, er tapte inntekter og dårlig økonomi.
Prisene på vei oppover i nord
I september har prisene i Midt-Norge kommet over innslagspunktet for strømstøtte, som er 70 øre/kWh. Snittprisen de første tolv dagene i september er 108 øre/kWh. Fortsetter spotprisen å holde dette nivået, vil også husholdningskunder i Midt-Norge ta del i strømstøtte ordningen, som kun prisområdene i Sør-Norge har vært kvalifisert til, så langt.
Det nordligste prisområdet, Tromsø (NO4), har så langt i september fått en pris på 42,6 øre/kWh.
De siste dagene har det blitt satt prisrekorder i de nordlige prisområdene. I dag, mandag, settes det ytterligere en ny rekord, hvor Midt-Norge får en snittpris for døgnet på 2 kr/kWh, mens Nord-Norge får 1,8 kr/kWh. Det er årets høyeste pris for Nord-Norge, og med unntak av et par dager i slutten av november i fjor, så er det også en historisk rekord.
Historisk har prisene i Nord-Norge vært marginalt høyere enn prisene i Sør-Norge, og derfor har flyten av strøm tradisjonelt gått fra Sør-Norge, mot Nord-Norge. Dette har endret seg, ifølge Olsen. Etter gassleveransene fra Russland stoppet opp, så prises Sør-Norge etter gassprisen, og Nord-Norge prises etter Nord-Sverige.
Olsen forteller at ressurssituasjonen i Nord-Sverige har normalisert seg, fra et betydelig overskudd, også der.
– Det har vært noen uker med mindre nedbør enn normalt, som gjør at produsentene har fått kontroll på vannet, både på norsk og svensk side. Lite vindkraft, kombinert med at en del vannkraftproduksjon er ute av drift for revisjon, har gjort at prisene skutt i været også her i nord, forteller Olsen.
Løft i svenske priser muliggjør høyere priser også for Nord-Norge. Det er fremdeles et overskudd i nord, som må sendes ut av prisområdene. For at det skal gå eksport mot Sverige, må prisene i Nord-Norge ikke være høyere enn på svensk side. Nord-Norge vil fortsatt være avhengig av eksport, selv om det også på norsk side har blitt tappet ut en god del vann de siste ukene. Derfor må prisene i Nord-Norge fortsette å ligge i underkant av de svenske prisene.
Olsen tror prishoppet er midlertidig, og at prisene vil normalisere seg ganske raskt. Han peker på at lite vindkraft som den viktigste årsaken til at de svenske prisene skyter opp nå.
Værprognosene peker på mer vind i dagene fremover, og Olsen tror det skal temme prisene.
Olsen får rett når det gjelder spotprisene tirsdag: De nordsvenske prisen faller 68 prosent fra mandag, og det samme gjør de nordnorske prisene. De to nordligste prisområdene i Sverige legger seg på 63,94 øre/kWh, og det samme gjør prisområdet Midt-Norge. Nord-Norge legger seg litt under det og havner på 58,35 øre/kWh i snitt over døgnet i morgen.
I fremtiden vil prisene bli likere
Olsen tror at det vil komme mer strømforbruk i de nordlige områdene av Skandinavia fremover.
– Markedet vil ikke bare sitte å se på de lave prisene vi har her i nord. Industrien vil reagere og vil etablere seg i vår region, på grunn av de lave strømprisene. Vi ønsker nytt næringsliv velkommen, sier Olsen.
Olsen merker at strømkundene deres reagerer når prisene går oppover, og selv om det er vanskeligere enn vanlig, så klarer Olsen og hans team å prissikre for sine kunder.
– Vi bruker lengre tid på finne gode tilbud på prissikringer, men vi får prissikret alt vi ønsker, forteller han.
Olsen legger til at kravet til å stille sikkerhet overfor strømbørsen er nå så høyt at det er vanskelig å prissikre langt frem i tid. Marginkravene på strømbørsen, Nasdaq, er blitt rekordhøye. Store bevegelser i markedsprisene gjør at børsen må be om mer sikkerhet fra aktørene.
