Med forbehold om at bekreftede rykter i flere medier ikke er feil, tar Tina Bru (33) fra Høyre fredag over som olje- og energiminister. Dagens Næringsliv var først ute med nyheten, og deretter har både VG, TV2 og NRK fått bekreftet at Bru tar over etter Sylvi Listhaug.

Bru ble vararepresentant til Stortinget allerede som 23-åring i 2009. Fire år senere fikk hun fast plass på Stortinget, og har sittet i energi- og miljøkomiteen alle de seks årene hun har vært på Stortinget.

Bru vokste opp på Østlandet, men bodde også flere år i USA som barn. Hennes politiske karriere startet i Unge Høyre Rogaland etter at familien flyttet vestover. I dag bor hun i Sandnes.

Av utdannelse har hun en bachelor i endringsledelse fra BI, og et årsstudium i religionsstudier. Den eneste yrkeserfaring hun rakk før ble politisk rådgiver og senere politiker, var som medarbeider i en klesbutikk.

– Mange tusen mennesker vil miste jobben

Bru har markert seg mest som en oljepolitiker, og har vært i mindre synlig på fornybarsiden. Men hun var saksordfører da Tord Liens energimelding ble behandlet i Stortinget i 2016. Da var hun arkitekten bak flere forlik mellom de daværende regjeringspartiene og KrF/V. Det ble fattet flere vedtak på bakgrunn av meldingen, noe som blir regnet som uvanlig.

Hovedbudskapet gjennom hele hennes politiske karriere, handler likevel om fossil energi, nemlig at olje og gass fortsatt bør ha en plass i energimiksen, i overgangen til et fossilfritt samfunn.

– Én oljejobb tilsvarer verdiskapingen til rundt seks vanlige jobber i privat sektor. Hvis MDG får viljen sin, vil det få alvorlige følger for inntektene til fellesskapet, og mange tusen mennesker vil miste en jobb å gå til, sa hun til Aftenposten i 2017.

I 2016 plasserte Stavanger Aftenblad henne på plass nummer syv på listen over de med mest makt over oljebransjen. Kjell Inge Røkke kom på åttende plass.

– Det er ikke mulig å snakke om klimautfordringen uten å adressere det som alltid blir trukket frem som Norges store problem: Olje- og gassproduksjonen. Og ja, det er store utslipp knyttet til denne produksjonen. Så hvorfor sier vi ikke da bare takk og farvel? Alle (…) er enig om at fossil energi har en plass også i et 2-graders eller 1.5-graders scenario. Ja, vi ønsker oss selvsagt raskt til en fremtid hvor etterspørselen etter olje og gass blir mindre. Men den blir ikke mindre av at vi legger ned vår produksjon, skrev Bru i et innlegg i VG nå i høst.

– Nullvisjon for norsk sokkel

I et innlegg i 2017 poengterte hun også at en brå nedleggelse av oljevirksomheten vil koste Norge for dyrt:

– Vi frykter at en ny rødgrønn regjering vil sette foten ned for flere viktige klimapolitiske virkemidler, inkludert samarbeidet med EU som Sp er svært skeptisk til. Når vi vet at MDG og SV i tillegg vil avvikle olje- og gassnæringen kan vi også få en feilslått klimapolitikk som fører til at fellesskapet taper store inntekter, skrev hun.

Budskapet til Bru har tiden vært at Norge må jobbe for å finne klimavennlige løsninger, samtidig som det er plass til oljen.

– Spørsmålet vi må stille oss er derfor ikke om vi skal ha innslag av fossil energi i verdens energimiks, men hva slags fossil energi og hvor miljøvennlig den bør være, skrev hun i Stavanger Aftenblad i 2014.

Men Bru mener ikke at oljebransjen skal fortsette som de alltid har gjort:

– Vi må ha en nullvisjon for klimautslipp for norsk sokkel helst innen 2035, men senest innen 2050, sa hun til NRK nå i november.

– Verdens minst ambisiøse ambisjon, kritiserte Grønn Ungdom.

– Hun skaper usikkerhet rundt industri og aktivitet i Norge, kritiserte Frp motsatt vei.

Europower skrev denne uken en kritisk kommentar til hvordan Tina Bru omtaler de som stiller spørsmål om hvor klimavennlig Equinor ferske klimasatsingen egentlig er.

– Å kutte ute er visst bare avlat, det er å kjøpe seg fri, vi må kutte hjemme, sier de. Så kommer det faen meg massive tiltak for å kutte i Norge, så er det også teit. (…) Hva skal vi gjøre da? Dette monner skikkelig. Vær litt positiv da! Jesus, sa den påtroppende statsråden denne måneden.

Det skjedde i podkasten Stortingsrestauranten som hun har hatt sammen med to Høyre-kollegaer.

– Må fortsette å bygge ut, også vindkraft

Men hva med fornybarnæringen? Den har hun omtalt i langt mindre grad, men har vært innom de mest omstridte sakene. Blant annet da debatten gikk om vindkraftrammen burde behandles i Stortinget.

– Utgangspunktet er at Olje- og energidepartementet tar dette, men vi ser at det er en sak som engasjerer veldig mange, og da er det naturlig at Stortinget deltar i debatten, sa Bru til Klassekampen i juli.

Rammen ble forkastet, og nå er det hun som skal sette de nye retningslinjer for vindkraft. Et intervju i Aftenbladet i oktober viser noen av holdningene hennes:

– Vi er nødt til å fortsette å bygge ut mer fornybar energi, også vindkraft, i Norge. Det er avgjørende for å nå våre klimamål. Så vi må fortsatt se på hvordan vi kan få til det og samtidig redusere konfliktene. Vi må balansere hensynet mellom natur og klima. Regjeringen varsler nå at de vil se på konsesjonssystemet og vurdere innstramninger, og det tror jeg er både nødvendig og bra. For eksempel peker de på at de vil stille strengere krav til hvor lenge man kan sitte på en konsesjon før man begynner å bygge, og man legger opp til en konsultasjonsordning med fylkeskommunene i vindkraftsaker. Dette er for eksempel noe Rogaland Høyre har påpekt i flere år, så jeg er glad dette følges opp, sier hun.

I programarbeidet til Høyre åpnet hun opp for «skånsom utbygging i nye vassdrag forutsatt at viktige verneinteresser ivaretas».

– Små grep i noen vassdrag kan gi mye kraft. Derfor vil vi i noen tilfeller åpne for utbygging, sa hun til NTB i 2017.

– Konsesjonsprosessen skal gå sin gang

Den aller mest betente saken hun får ansvar for, er konsesjonssøknaden til NorthConnect. Der markerte hun seg i 2018. Hun spilte en hovedrolle da regjeringspartiene inngikk et forlik med Ap og MDG.

Slik forklarte hun til Europower hva formuleringen « … konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige …» egentlig betyr:

– Det betyr at konsesjonsprosessen til NorthConnect skal gå som planlagt, og at lovendringen ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Hadde vi endret loven nå, hadde departementet vært nødt til å avslå konsesjonen fordi prosjektet per i dag ikke eies av systemansvarlig, sa hun.

Hun la til at konsesjonsprosessen ville gå som planlagt, høringen skulle fullføres, og departementet skulle treffe en beslutning.

– Konsesjonssøknaden kan få et nei, men prosessen skal gå sin gang. Lovendringen skal ikke ha tilbakevirkende kraft, sa Bru.

– Hvis konsesjonssøknaden blir godkjent, kan da nåværende eiere av prosjektet starte byggingen?

– Ja, det mener jeg det er åpning for. Departementet kan ikke avslå konsesjonen på bakgrunn av at systemansvarlig ikke eier prosjektet per i dag, sa Bru.

– Gjennomgang av rammevilkårene nødvendig

Organisasjonen Distriktsenergi intervjuet Bru i 2016. Der sa hun følgende om små kraftselskaper:

– Det viktigste er at vi har solide selskaper som bidrar til en stabil og god energiforsyning, ikke størrelsen på selskapene. Teknologisk utvikling og regulatoriske endringer har likevel ført til at vi har fått færre og større selskaper, og det er en utvikling jeg ikke tror vil stoppe opp med det første, sa Bru.

Hun sa seg fornøyd med at det ble stilt nye krav til nettselskapene:

– Vi har levert på punktene vi satte oss fore i regjeringserklæringen, for eksempel med krav til selskapsmessig og funksjonelt skille, og åpnet for privat eierskap i utenlandsforbindelser. I sum tror jeg vi har lagt grunnlaget for en sunn utvikling av fornybarnæringen og kraftbransjen generelt, sa hun.

Distriktsenergi stilte også spørsmål om hvilke energipolitiske tiltak ønsker Høyre å gjennomføre i fremtiden. Svaret tyder på at kraftbransjen ikke kan vente seg store omveltninger med Bru som statsråd, men bransjen kan ha håp om skattelette.

– Jeg tror ikke vi kommer til å gå inn for noe som fører til en veldig kursendring i norsk energipolitikk, men heller bygge videre på det fundamentet vi har. Lønnsomheten i bransjen er helt klart presset, og det kan bli nødvendig å gjøre en gjennomgang av rammevilkårene for å se hvordan skatter og avgifter påvirker investeringsviljen, sa Bru i 2016.