Det viser innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen om regjeringens vindkraftmelding.

– Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i vindkraftbeskatningen, inkludert en vurdering av hvordan en hensiktsmessig innretning på og tidsplan for hvordan skattebyrden på vindkraftprodusentene kan økes, heter det i et felles forslag fra regjeringspartiene, Ap og Frp.

Regjeringen ville i utgangspunktet ikke innføre mer vindkraftskatt nå, og viste til at lønnsomhet i næringen er lav. Regjeringen ville i stedet vurdere lokal kompensasjon grundig, og komme tilbake til det senere.

– Tiden overmoden

Men nå får altså regjeringen marsjordre fra Stortinget om at det må legges frem et skatteopplegg allerede ved revidert nasjonalbudsjett til våren.

– Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 med en vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser kan sikres, for eksempel naturressursskatt, en produksjonsavgift eller en annen hensiktsmessig innretning for alle involverte parter, skriver de fem partiene.

Også Sp, SV og MDG støtter i ulike merknader hardere skattlegging av vindkraftbransjen. Ap og Sp poengterer i en merknad at det i 20 år har blitt arbeidet for å innføre et skatteregime for vindkraftsektoren.

– Tiden er nå derfor overmoden på dette punkt. Vindkraftselskapene har kunnet forutse at det ville komme et skatteregime på deres virksomhet. I vannkraftsektoren ble det i 1997 innført to nye skatteordninger, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Disse ordningene ble innført også for igangværende anlegg, uten at det engang ble problematisert fra vannkraftnæringen, skriver Ap og Sp.

– Unntak fra plan- og bygg vanskelig å forsvare

I all hovedsak støtter partiene på Stortinget opp om regjeringens forslag til hvordan vindkraft skal reguleres.

Hovedgrepene til regjeringen er sterkere regional styring og strammere tidsfrister etter at konsesjon er gitt. Dette blir som ventet stående etter at Stortinget har sagt sitt.

De viktigste endringene i Stortinget er kravet om en skattegjennomgang, samt å legge vindkraften under plan- og bygningsloven.

– Komiteen mener at kommunal planavklaring må foreligge før det kan fattes konsesjonsvedtak. Det innebærer at man ikke kan gå videre med konsesjonsbehandling før kommunene har gjort en planavklaring. Komiteen legger til grunn at slik arealavklaringer for vindkraft må gjøres gjennom plan- og bygningsloven, heter det i en merknad som alle partiene stiller seg bak.

En samlet komité skriver at vindkraft-reguleringen ikke har tilstrekkelig legitimitet hvis den ikke reguleres av plan- og bygningsloven.

– Komiteen finner det vanskelig å forsvare at det skal være reguleringsplikt for andre arealtiltak, og at det ikke skal være reguleringsplikt for vindkraftanlegg, heter det i dokumentet.

Frist på fem år

For to uker siden ble det sendt ut en pressemelding fra regjeringspartiene og Frp om vindkraft-enighet. Man kunne da få inntrykk av at Frp dominerte forhandlingene.

Den endelige innstillingen gir et annet inntrykk. Med enkelte unntak er alle partiene enige om hovedlinjene i vindkraftpolitikken. Det er riktignok uenigheter på detaljnivå, men regjeringen får støtte for hovedlinjene.

Angående strammere tidsfrist står komiteen samlet om følgende forslag:

– Stortinget ber regjeringen om å sette en frist på inntil 5 år fra et prosjekt er endelig godkjent til vindkraftanlegget må være i drift.

Komiteen er også samstemte i at det bør settes en grense for hvor nær boliger vindmøller kan bygges, men den åpner for å gjøre unntak i industriområder.

– Regjeringen indikerer en minsteavstand på 800 meter. Det kan likevel vurderes etablering av vindmøller på industriområder. Da vil avstandskravet på 800 meter kunne fravikes, skriver en samlet komité.

Ap og Sp vil ha grunnrente

Selv om det er enighet om viktige punkter, vrimler det av forslag i innstillingen som det ikke er flertall for. Over 40 sider legges det frem ulike forslag som vekslende kombinasjoner av partier stiller seg bak.

Et av dem er forslaget fra Ap, Sp, SV og MDG om at «…konsesjon bare kan gis hvis fordelen ved tiltaket klart overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser.»

Siden hverken regjeringspartiene eller Frp stiller seg bak dette, vil dette forslaget ikke få flertall i stortingssalen selv om de fire opposisjonspartiene faktisk har flertall i komiteen.

Etter valget neste år er det store muligheter for at Ap og Sp kommer til å danne regjeringen sammen. Vindkraftbransjen bør derfor merke seg at disse to partiene begge tar til orde for å innføre grunnrenteskatt for vindkraft.

– Vindkraftnæringen gjør bruk av en begrenset naturressurs, som kan gi opphav til en grunnrente. En ekstraordinær avkastning ut over normalavkastningen ved bruk av fellesskapets ressurser, bør i alle fall for en del tilfalle fellesskapet gjennom en egen grunnrenteskatt, skriver Ap og Sp.

De kjøper ikke argumentet om at vindkraften ikke er lønnsom nok til å belastes med grunnrente.

– Grunnrenten, og dermed grunnrenteskatten, i vannkraftsektoren var svært beskjeden de første årene, men har vokst til om lag 10 milliarder kroner i senere år. Det er grunn til å anta samme utvikling for vindkraften, og det tilsier også at det bør innføres en grunnrenteskatt så snart som mulig, skriver de to partiene.

Ikke flertall for hjemfall

To forslag som ikke får flertall, er å kreve offentlig eierskap på vindkraft og samtidig innføre hjemfall.

Sp og SV foreslår at «…det blir de samme krav til offentlig eierskap for vindkraft som for vannkraft».

De to partiene får støtte fra MDG om å innføre en «…hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft.»

Sp, SV og MDG vil at regjeringen skal utrede og komme med forslag om en hjemfallsordning. Selv kommer de ikke med noen beskrivelser av hva som egentlig skal hjemfalle. Utrangerte vindmøller? Grunneier-rettigheter?

Uansett, dette forslaget får ikke flertall, så det trenger ikke regjeringen å tenke på.