Formelt er SV-forslaget at regjeringen skal utrede «…en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.»

I begrunnelsen er SV mer spesifikk:

– Det trengs en årlig pott på om lag 700 millioner kroner for å sikre en slik rettferdig utjevning av nettleie. Det kan gjøres på to måter, enten ved å innføre en lav rettferdighetsavgift på nettleien, om lag 1-1,5 øre/kWh, liknende Enova-avgiften, eller ved å innføre en flat avgift på om lag 180 kroner per husstand i året. Forslagsstillerne mener en avgift som reflekterer forbruket, er mest rettferdig, skriver SV.

Partiet viser til at nettleien uten avgifter varierer fra om lag 20 øre/kWh til over 50 øre/kWh. De nevner ikke at den faste månedsavgiften også varier.

Lang historie

Dette er langt fra første kapittel i føljetongen om å jevne ut nettleien. Her er kort historisk gjennomgang:

Allerede året etter at dagens regjering tok over begynte de å trappe ned nettutjevningstariffen, en pott som går til kundene i de nettselskapene med høyest nettleie.

Etter et par år var den helt borte. Under den rødgrønne regjeringen hadde potten vært 120 millioner kroner på det meste.

Det var i korte trekk det som skjedde i stortingsperioden fra 2013 til 2017. Men i oktober 2017 - på sin første dag som stortingsrepresentant - la Tore Storehaug (KrF) frem et forslag om at nettleien må jevnes ut. I mars 2018 ble forslaget enstemmig vedtatt på Stortinget.

Men daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg tok ikke Stortingets ordre på alvor. Som en del av statsbudsjettet i oktober 2018 brukte han seks sider på å argumentere imot utjevning.

– Med bakgrunn i denne gjennomgangen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp, skrev Freiberg og prøvde å feie saken under teppet.

Men han feilvurderte situasjonen fullstendig.

Nye modeller ble foreslått

I november 2018 inngikk KrF budsjettavtale med regjeringen. I tillegg til pengeflyttingen lå det i avtalen et verbalforslag om at utjevning av nettleien skal utredes.

Dette ble styrket av at KrF gikk inn i regjeringen i januar 2019. I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil « … fremme tiltak for å utjevne nettleien…». Regjeringen påla altså seg selv ikke bare å utrede saken, men også fremme tiltak som kan jevne ut nettleien.

I april 2019 sa statsråd Freiberg - mannen som et halvt år tidligere hadde argumentert imot utjevning - at dette er en sak av stor betydning:

– Dette er et viktig tema som jeg er opptatt av. Det er derfor viktig for meg å gjøre grundige vurderinger som sikrer at eventuelle tiltak blir best mulig, sa Freiberg.

I mai 2019 la Distriktsenergi frem forslag om en helt ny nettleie-modell hvor nettkundene i et selskap som er 100 prosent effektivt, skal betale gjennomsnittsleie.

I september 2019 la Energi Norge frem sitt forslag. I realiteten ville ikke Energi Norge ikke endre på noe særlig, bortsett fra at innmatingstariffen skal tilfalle nettselskapet der produksjonen skjer.

Den gamle modellen ble innført

Regjeringen overlot utredningsjobben til NVE, som la frem sin konklusjon i november 2019. I helt korte trekk var den at en tilskuddsordning til nettkundene som betaler mest er den beste måten å jevne ut nettleien.

Altså i praksis det samme som nettutjevningstariffen som dagens regjering hadde fjernet tidligere. Regjeringen gjorde som NVE sa, og satt i statsbudsjett for 2021 av en pott på 20 millioner for å jevne ut nettleien.

Ifølge et nyhetsbrev fra Distriktsenergi denne uken er årets pott fordelt på åtte nettselskaper: Sandøy Nett, Sør Aurdal Energi, Årdal Energi Nett, Vest-Telemark Kraftlag, Vang Energiverk, Drangedal Everk, Flesberg Elektrisitetsverk og Uvdal Kraftforsyning.

Neppe flertall nå, men kanskje senere

Med det nye SV-forslaget er altså saken i spill igjen, men det er ingen grunn til å tro at forslaget får flertall. Sammen med Frp kommer regjeringspartiene mest sannsynlig til å stemme ned en ny utredning - bare et drøyt år etter at NVE leverte den forrige.

Saken er likevel et viktig signal for hva som kan komme. Både Sp og Ap har tidligere støttet forslag om utjevning av nettleien, og hvis disse tre partiene får flertall etter stortingsvalget vil saken kunne snu seg.

Utspillet fra SV inneholder også et forslag til økt bostøtte til strømkunder som ikke kompenseres av nettutjevningen.