Vindkraft er en fornybar energikilde som det satses mye på i forbindelse med det grønne skiftet der verden forsøker å gå over fra fossil energi. Vinden blåser imidlertid som den vil, og det kan være store variasjoner.
I forrige uke la NVE ut diverse statistikk for vindkraften i 2020, og en analyse av vindkraftproduksjonen viser at det var store variasjoner i hvor mye strøm de 1164 norske vindturbinene produserte fra time til time, og fra måned til måned i fjor.
Fra 8,3 til 3.276 MWh per time
På det aller minste produserte alle vindturbinene kun 8,3 MWh til sammen på en enkelttime. Det er omtrent på nivå med at 1162 av de 1164 vindturbinene var helt ute av drift.
Denne minsteproduksjonen skjedde på morgenkvisten onsdag 20. mai klokken 07:00. Klokken 16:00 dagen før, var produksjonen oppe i 446,0 MWh og på kvelden etter, klokken 21:00 på kvelden var den oppe i 518,7 MWh. Det viser hvor mye det kan svinge, og hvor fort vinden snur.
Toppnoteringen i mai skjedde for øvrig kun to dager etterpå. Da ble det produsert 1942,5 MWh på en klokketime den 22. mai klokken 16:00. Det betyr at på det meste i mai måned var vindkraftproduksjonen godt over 200 ganger så høye som det høyeste, og denne forskjellen viste seg frem i løpet av kun tre dager i løpet av én uke i fjor.
Aller mest ble det produsert klokken 21:00 på kvelden andre juledag. Da ble det produsert 3.275,6 MWh. Det er hele 400 ganger så mye som det ble produsert på morgenkvisten i mai.
I løpet av desember måned ble det aldri produsert mindre enn 401,0 MWh per time, og i snitt ble det produsert 1.827,3 MWh.
Håndteres av balansemarkedet
De kraftige svingningene er en utfordring med vindkraften, men ifølge vindkraftforeningen Norwea er det ikke mer enn at strømnettet og strømmarkedet håndterer det.
For kraftprodusentene må melde inn sin forventede produksjon fra time til time det kommende døgnet, og når vinden oppfører seg annerledes enn værvarselet har spådd, håndteres dette i balansemarkedet.
- Nettselskapene har ikke ringt inn bekymringsmeldinger til oss, sier Daniel Willoch, rådgiver i Norwea.
Han anerkjenner likevel at dette er en utfordring for strømnettet, men påpeker at dette med varierende produksjon og forbruk ikke er unikt for vindkraften.
- Hvis man skal se litt stort på det er det jo svært viktig for fremtidens nettsystemer at vi kan styre kraftbruken bedre. Diskusjonene rundt effekttariff viser at det er utfordrende elementer i det hele. Man kan se for seg stabiliserende løsninger i tilknytning til vindkraftverk. Det ville jo vært rart om det ikke avstedkom, sier Willoch.
Vinden blåser mest om vinteren
Så er da heller ikke problemstillingen ensidig i vindkraftens disfavør. Tallene for 2020 viser nok en gang at det blåser mest om vinteren, og det er da Norge bruker mest strøm. Det er fordi vi i motsetning til mange andre land i Europa ikke bruker gass til oppvarming, samt fordi vi så langt nord har et kaldere vær enn de fleste andre land.
I mai produserte vindkraften totalt 372,9 GWh med strøm. Det var måneden med lavest produksjon, og i de tre sommermånedene juni, juli og august lå produksjonen mellom dette og 505,7 GWh.
I den andre enden var det vinter- og høstmånedene november til mars som utmerket seg med størst vindkraftproduksjon. Da lå den månedlige strømproduksjonen på mellom 853,5 og 1.359,9 GWh.
Denne strømproduksjonen treffer godt med det norske strømforbruket som også er på sitt høyeste i de samme månedene.
Vindstille på de kaldeste dagene
Selv om det blåser mest på vinteren, så er det som regel vindstille når det er virkelig kaldt. Det var det lite av i 2020, men det kan være utfordrende for et strømmarked som er avhengig av vindkraften. Det er ikke tilfelle her i Norge, hvor vi fortsatt har en veldig høy andel vannkraft, men vi kan påvirkes av kalde forhold i våre naboland Sverige og Danmark som har nesten fem ganger så mange vindturbiner som oss.
For i tillegg til å ha nedre og øvre grenser for hvor sterk vind en vindturbin kan operere i før den må midlertidig stenges ned, er det også øvre og nedre grenser for hvor kaldt og hvor varmt det kan være.
Her i Norge vil vi neppe se noe til problemer knyttet til for varmt vær for vindturbinene, men vi spør Willoch om den norske kulden utgjør et stort problem.
- Vi håndterer kulde godt, og har systemer for å sørge for at produksjonen ikke stopper opp. Nå er det ikke ekstremkulde som har det største potensiale for å skape problemer, men høy luftfuktighet ved gitte temperaturer. Det har vi også systemer på plass for å håndtere, sier Willoch.
