I den opphetede debatten om hvorvidt det er fornuftig eller ikke å elektrifisere oljevirksomheten på norsk sokkel er det et vesentlig poeng at det norske kraftoverskuddet ikke er stort nok. For hvis vi elektrifiserer sokkelen må vi bygge ut mer kraftproduksjon dersom vi også skal bygge batterifabrikker, datasentre og annen kraftkrevende industri. Denne utbyggingen må nødvendigvis komme fra vindkraft, og det er ikke populært.

Det mange ikke tenker over, er at det grønne skiftet fra fossil til fornybar energi uansett krever en enorm utbygging av ny kraftproduksjon i årene fremover. For hvis vi skal trappe ned olje- og gassutvinningen, og eventuelt også stenge krana fullstendig, så må den energien dekkes opp på et vis.

Olje og gass for 1,6 milliarder hver dag

Oljedirektoratet har nettopp lagt frem de foreløpige produksjonstallene for olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel i februar. De viser at det ble produsert nesten 1,8 millioner fat olje hver dag gjennom hele måneden, og at det i tillegg ble hentet ut 316.000 fat andre væsker i form av såkalt NGL og kondensat. I tillegg ble det hentet ut ni milliarder kubikkmeter med gass.

For de som ikke jobber med olje og gass til vanlig, kan det være vanskelig å sette slike tall i perspektiv og se relevansen for norsk kraftproduksjon og elektrifisering som klimatiltak.

Kort fortalt utgjør dette omtrent to prosent av den globale oljeproduksjonen, og omtrent tre prosent av verdens gassproduksjon. Den norske gassen selges nesten bare til kunder i Europa, og den utgjør omtrent 20-25 prosent av Europas gassimport.

I kroner og ører er det snakk om å produsere energi med en samlet verdi på 1,6 milliarder kroner - hver eneste dag. Av det utgjør oljen 947 millioner, NGL og kondensater 167 millioner og gassen 527 millioner kroner. I løpet av de 28 dagene i februar summeres det opp til 46 milliarder kroner.

Til sammenligning har Europower tidligere regnet ut at den totale norske kraftproduksjonenvil ende på litt over 50 milliarder kroner i år.

Én fossil produksjonsdag tilsvarer hele vannkraftveksten frem til 2040

Når det snakkes om klimaendringene og det grønne skiftet fra fossil til fornybar energi, er det for Norges del oljen og gassen det er snakk om å erstatte. Det er enklere sagt enn gjort, for selv om vi ser bort fra inntektene Norge henter på å være en oljenasjon, så er det snakk om enorme mengder energi.

I oljebransjen benyttes en omregning til oljeekvivalenter for å kunne sammenligne olje og gass. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å sammenligne de med hverandre, men for kraftbransjen er det mer naturlig å forholde seg til terrawattimer (TWh). Jeg har derfor gjort en liten regneøvelse for å se hvor store energimengder det faktisk er snakk om.

I min regneøvelse kommer jeg frem til at olje- og gassvirksomheten til sammen produserer 7 TWh med energi hver eneste dag. Av dette utgjør oljen 2,9 TWh og gassen 3,6 TWh. De siste 0,5 kommer fra NGL og kondensater.

Energikilde Oljeekvivalenter (fat) Kr/dag TWh/dag
Olje 1 792 000 kr 947 430 400 2,9
NGL og kondensat 316 000 kr 167 069 200 0,5
Gass 2 019 090 kr 527 058 824 3,6
Sum 4 127 090 kr 1 641 558 424 7,0

For å sette det i perspektiv kan det være greit å ha i bakhodet at alle vindkraftparkene i Norge totalt produserte 9,9 TWh med strøm i 2020. NVE tror for øvrig at Norge kan få 7 TWh med ny vannkraft, 7 TWh ny solkraft og 6 TWh med ny vindkraft i løpet av årene frem til 2040.

Urettferdige sammenligninger

Så må det påpekes at det aldri blir helt rettferdig å sammenligne forskjellige energikilder. For selv om det er mulig å regne seg frem til energimengden i en felles enhet slik vi har gjort her, blir det som å sammenligne epler og pærer.

Den viktigste innvendingen er at fornybar energi ikke trenger å erstatte fossil energi med et 1-til-1 forhold. Virkningsgraden for en elbil er for eksempel 3-4 ganger så høy, noe som gjør at man trenger opp til fire ganger så mye fossil energi i form av bensin sammenlignet med energien fra batteriet i en elbil. Nøyaktig hvor stor forskjellen er kommer an på motorene det er snakk om, og dette er det mange divergerende meninger om.

På den annen side møter også fornybare energikilder som solkraft, vindkraft og vannkraft tilsvarende utfordringer hvis den skal brukes til å produsere hydrogen gjennom elektrolyse. Da går også mye av energien bort i produksjonen og konverteringen.

Dessuten kommer alle energikilder med sine fordeler og ulemper. Foruten virkningsgraden, er det mange faktorer som kan vektlegges når man vurderer den ene energikilden opp mot hverandre. Det inkluderer blant annet:

  • Energimengde
  • Vekt
  • Volum
  • Utslipp
  • Arealbruk
  • Sikkerhet
  • Tilgjengelighet
  • Infrastruktur
  • Kostnader

Det betyr ikke at sammenligningen er meningsløs, for i debattene om elektrifisering, klima oljevirksomhet og kraftforsyning spiller energi hovedrollen.

Energinasjonen Norge

Energi er verdens viktigste handelsvare, og Norge er en energinasjon. Det har vi alltid vært. Først med vannkraften, så med oljen og etter hvert også gassen. Det har vi tjent godt på gjennom mange år, og alt tyder på at vi vil fortsette å tjene godt så lenge vi har energi vi kan eksportere.

For verden trenger mer energi. Det er et behov som ikke er fullt ut dekket opp, og som øker i omfang etter hvert som verden går fremover.

Enn så lenge er det fossil energi som dominerer, og slik vil det være en stund fremover. Det bør vi prøve å gjøre noe med i form av å fremskynde det grønne skiftet. Samtidig må vi ikke være naive.

Det blir krevende å erstatte så store mengder fossil energi med fornybare alternativer.