Om ikke lenge vil det komme meldinger fra norske og svenske myndigheter om at elsertifikatmålet på 46,4 TWh er passert.

Europower forskutterer nyheten ved å se på tidligere tall. Ved månedsskiftet januar/februar var 45,91 TWh godkjent, mens det ved månedsskiftet februar/mars var godkjent 46,25 TWh.

Da var i tillegg 0,15 TWh satt i drift og søknad levert, mens ytterligere 1,36 TWh var satt i drift uten at søknad var sendt.

På den bakgrunn våger Europower påstanden om at sertifikatmålet er passert. Det er høyst sannsynlig at de 0,15 TWh som manglet i de siste offisielle tallene allerede er på plass.

Startet en industriell utvikling

En av de som har fulgt sertifikatmarkedet aller tettest er Peter Chudi i Svensk Kraftmäkling (SKM). Helt siden starten på sertifikatordningen i 2003 har SKM i Stockholm vært den viktigste handelsplassen for sertifikater.

– Vi passerer 46,4 TWh denne måneden. Vi står på mållinjen, og neste rapport vil vise at vi har passert mållinjen, sier Chudi til Europower.

– Hvis sertifikatordningen ikke hadde eksistert, hvor mange av de 46 TWh-ene tror du ville vært bygget?

– Det er godt spørsmål som er umulig å svare på. Uten sertifikatordningen ville vi aldri fått den industrielle utviklingen på vindkraft vi har hatt i Norden. Tilbake i 2008/2009 var det høye sertifikatpriser, og da trodde man at sertifikatinntektene skulle finansiere utbyggingene. I stedet var det teknologisk og industriell utvikling på vindkraft som ble drivkraften, men sertifikatsystemet var helt avgjørende for at den utviklingen startet, sier han.

– Den teknologiske utviklingen på vindkraft er jo global. Ville ikke Norge og Sverige tatt del i den uavhengig av sertifikatordningen?

– Ved hjelp av sertifikatordningen startet vi i Norden byggingen av vindparker som også i internasjonal sammenheng er veldig store. Sertifikatordningen har derfor vært helt sentral i den globale utviklingen av stor vindkraft. Norden har vært ledende på å bygge høye turbiner med stort vingespenn. Uten de norsk-svenske elsertifikatene hadde ikke den utviklingen gått like raskt, sier Chudi.

Helt siden 2003 har Peter Chudi vært mellommann i sertifikathandler. Bildet er tatt på SKM sin handelsdesk i Stockholm. Foto: Haakon Barstad

Selve markedet helt dødt

Chudi mener at sertifikatordningen kan ta æren for at det nå finnes prosjektorganisasjoner med høy kompetanse på å bygge ut virkelig stor vindkraft.

– Når man skal bygge vindparker med 30 eller flere store turbiner, kreves det logistikk, at man holder tidsskjemaet og holder kostnadene nede. Den industrielle utviklingen er langt mer enn den teknologiske utviklingen med stadig større turbiner. Den industrielle utviklingen handler om evnen til å gjennomføre store prosjekter til lave kostnader, og sertifikatordningen var avgjørende for at den utviklingen kom i gang. I det perspektivet har sertifikatene hatt enorm industriell betydning, sier Chudi.

– Hva vil du si om selve sertifikatmarkedet fremover?

– Det har ingen betydning. Med priser ned mot to kroner er det helt dødt. Den industrielle utviklingen tok helt over, og dessuten utløste den industrielle utviklingen en finansiell utvikling. Nå er det internasjonale fond, altså rene finansielle aktører, som står for finansieringen, sier han.

Koster bare 12 kroner

Selv om målet på 46,4 TWh er nådd, vil sertifikatsystemet fortsette. Nye anlegg vil bli godkjent helt frem til slutten av 2021 både i Norge og Sverige. Deretter vil systemet leve videre til 2036 ved at de siste godkjente anleggene skal selge sertifikater i sin 15-års periode.

Men prisen på sertifikatene er altså redusert til et minimum. Etter at det var klart at det i all fremtid vil være et stort overskudd av sertifikater, har prisen ligget på rundt 2,50 svenske kroner/MWh.

På det høyeste, i 2008, lå prisen tett oppunder 400 kroner.

For strømkundene som faktisk betaler for ordningen, er kostnaden nå minimale. Med et standard årlig strømforbruk på 20.000 kWh vil det for en norsk kunde dreie seg om rundt 12 kroner i året (se beregningen nederst i saken).

Det rare tallet

Som en kuriositet kan vi nevne bakgrunnen for tallet 46,4 TWh - det er jo ikke det rundeste tallet man har sett.

Da Sverige startet med sertifikater i 2003 var målsetningen å bygge ut 25 TWh innen 2020. I forhandlingene med Norge i 2009 ble det bestemt at vi skulle være med fra 2012.

Beregningene i 2009 tilsa at Sverige i 2012 ville ha bygd ut 11,8 TWh. Det ville altså gjenstå 13,2 TWh frem til 25 TWh.

Siden Norge skulle ha samme ambisjonsnivå, doblet man dette tallet og endte på 26,4 TWh, med tidsfrist i 2020.

Deretter økte svenskene målsettingen to ganger. Først med 2 TWh i 2015, og deretter med 18 TWh i 2016. Dermed er vi totalt oppe i 46,4 TWh - som nå altså er passert.

Underveis ble fristen utvidet til 2030, men siden utbyggingen gikk mye raskere enn forventet ble Norge og Sverige enige om å flytte fristen frem til 31. desember 2021.

Av 46,4 TWh skal norske kunder altså finansiere 13,2 TWh. Den siste månedsrapporten viser at 17,1 TWh er godkjent i Norge, mens ytterligere 6,2 TWh mest sannsynlig vil komme på plass innen fristen.

Det betyr at Norge vil lande på rundt 23,7 TWh - ganske nøyaktig 10 TWh mer enn det norske kunder må betale for.

Den regningen går til svenske strømkunder.

Vindkraft utgjør de største volumene innen sertifikatordningen med rundt 22 TWh i Sverige og 11 TWh i Norge. Men også norsk vannkraft har fått sertifikater, rundt 6 TWh så langt. Bilder er tatt under byggingen av vanntunnelen til det nye kraftverket i Nedre Otta. Foto: Haakon Barstad

Så mye må strømkunden betale

Å regne om spotprisen på elsertifikater til norsk forbrukerpris, krever flere regneoperasjoner. Vårt regnestykke ser slik ut:

  • Spotpris sertifikater 24. mars: 2,50 svenske kroner/MWh (kilde: SMK)
  • Svensk/norsk kronekurs 24. mars: 99,97 (valutakilde: Norges Bank)
  • Norsk pris: 2,50 SEK x 0,9997 = 2,49925 - avrundet 2,50 NOK/MWh
  • Per kWh: 0,25 øre/kWh
  • Kvoteplikt 2021: 0,188 (kilde: Forskrift elsertifikater)
  • Pris x kvote: 0,25 øre/kWh x 0,188 = 0,047 øre/kWh
  • Avgift: 0,047 øre + 25 prosent mva. = 0,059 øre/kWh
  • Årlig kostnad ved standard strømforbruk: 20.000 kWt x 0,059 øre = 11,75 kroner