– For folk flest betyr det noe høyere kraftpriser

Prisen på klimakvoter har tatt seg kraftig opp i år. Den har steget jevnt og trutt fra 33,58 euro per tonn på starten av året, til en foreløpig topp på 44,14 euro per tonn på tirsdag denne uken. Det tilsvarer en norsk pris på 444,05 kroner per tonn med CO2-utslipp.

– Den har økt veldig mye siden 2018, og ikke minst det siste året. For et år siden var den ca. 20 euro. Selv om ETS-utslippene falt mye i 2020 på grunn av korona, har altså prisen doblet seg siden april i fjor, sier Knut Einar Rosendahl.

Han er professor ved NMBU, og sitter som leder for teknisk beregningsutvalg for klima.

Fra måned til måned har prisen på klimakvoter gjennom årets første kvartal økt fra en snittpris på 33, 45 euro i januar til 40,86 euro per tonn i mars. I norske kroner tilsvarer det en gjennomsnittspris per måned på 346,88 kroner i januar og 415,55 kroner i mars.

Øker strømprisen

Så mye påvirkes kraftprisen av økt CO2-pris

Les mer

Ifølge en modellkjøring som Thema Consulting har gjort for Europower tidligere, tilsvarer hver euro på kvoteprisen mellom 0,3 g 0,4 euro på strømprisen. Det er fordi kraftproduksjon fra kull og gass har utslipp som utløser krav om kjøp av klimakvoter. Selv om Norge har kraftproduksjon fra tilnærmet 100 prosent ren energi, påvirkes våre strømpriser gjennom vår krafthandel med utlandet.

Med en snittpris på 40,86 euro for klimakvotene i mars, tilsvarer det en økning i strømprisen på 145,44 kr/MWh. Det tilsvarer en sluttbrukerpris på 14,5 øre/kWh i mars. Tilsvarende prispåvirkning i januar og februar lå på henholdsvis 12,1 øre/kWh og 13,6 øre/kWh.

Hvis vi tar utgangspunkt i den nye rekordnoteringen fra tirsdag denne uken, tilsvarer CO2-prisen en prisøkning på 15,5 øre/kWh.

Rekordhøy CO2-pris øker strømprisen med 15,4 øre/kWh

Les mer

Forsterkede klimamål vil påvirke klimakvotene

Det er meningen at det skal bli gradvis dyrere å slippe ut CO2, og vi spør professor Rosendahl om vi kan forvente en utflating eller en fortsatt kraftig prisstigning.

– Det er vanskelig å vite hva man skal forvente, men den nye slettemekanismen har nok vært veldig viktig og gjør at korona ikke fører til så stor oppsamling av kvoter etter finanskrisen. I tillegg gjør de forsterkede EU-målene for 2030 at markedet forventer strammere kvotetak framover, sier Rosendahl.

Han forteller at det foreløpig ikke er bestemt hvordan det forsterkede EU-målet fra 40 til 55 prosents reduksjon innen 2030 vil påvirke klimakvotene i ETS-systemet.

– Foreløpig er det ikke bestemt hvordan det forsterkede målet skal fordeles på ETS og Non-ETS, men det er helt klart at ETS-sektorene må ta sin del slik at kvotetaket i ETS vil måtte falle raskere fram mot 2030, sier Rosendahl.

Rosendahl er usikker på om vi kan forvente en fortsatt kraftig prisøkning i år, eller om det vil flate ut.

– Det er vanskelig å spå, men hvis markedet hadde forventet en ytterligere kraftig prisvekst i år, ville prisen trolig ha økt enda mer allerede, sier Rosendahl.

Han er imidlertid trygg på at det ikke blir en kraftig prisnedgang.

– Det er en innebygget mekanisme i systemet som gjør at tilgjengelige kvoter automatisk justerer seg i takt med hvor mange kvoter som spares i markedet. Jo mer som spares, desto færre kvoter blir solgt på auksjon året etter. Det har strengt tatt ingenting med prisen å gjøre, men indirekte fører dette til at prisen ikke så lett faller i grøfta, sier Rosendahl.

Denne mekanismen skal hindre at prisen ikke faller, men den skal også hindre at den plutselig skyter ukontrollert i været. Det er imidlertid ikke snakk om å presse på for å holde prisen på klimakvoter lav.

– En høy pris vil ikke i seg selv føre til at tilbudet av kvoter øker, spesielt ikke nå som utslippene er relativt lave. Dersom den høye prisen hadde skyldtes høy aktivitet og høye utslipp, ville sparingen gått ned og tilbudet av kvoter kunne ha økt noe eller falt mindre.

Høy pris er bra for vann- og vindkraften

Hvorvidt det er en fordel eller en ulempe for Norge at prisen på klimakvoter er høy, kommer an på øyet som ser.

— For noen bedrifter som vann- og vindkraftprodusenter er det en stor fordel, mens for konkurranseutsatt industri og petroleum er det en viss ulempe, sier Rosendahl.

For de fornybare energikildene vann- og vindkraft behøver ikke å betale for klimakvoter, mens det må kullkraften og gasskraften. Det presser strømprisene opp, og dermed får vannkraften og vindkraften bedre betalt for strømmen de produserer - uten at kostnadene deres øker.

CO2-kostnadene stabilt over 1000 kroner

For industrien er høye priser på klimakvoter en ulempe, men sett opp mot konkurrenter i samme bransje i andre land er det ikke nødvendigvis et problem.

– Mange norske bedrifter har lavere utslipp enn sine konkurrenter, og mange får tildelt gratiskvoter og kompensasjon for høye kraftpriser, så noen stor ulempe er det nok ikke for de fleste, sier Rosendahl.

For deler av norsk næringsliv er det ikke bare klimakvotene som skal betales. Norge har også en egen CO2-avgift som i år utgjør 591 kroner per tonn med CO2-utslipp. Den skal gradvis økes slik at den totale kostnaden skal ligge på omtrent 2000 kroner per tonn i 2030.

Inkludert den norske CO2-avgiften utgjorde utslippskostnadene totalt 937,88 kroner i januar. Allerede i februar var den totale kostnaden oppe i 1000 kroner per tonn, og den økte til 1006,55 kroner i mars måned.

– Det er kun olje og gass, samt innenriks luftfart, som har både CO2-avgift og kvotepris. Så for disse betyr kvoteprisen ikke så mye i 2030, men foreløpig er det uklart hvordan den kombinerte prisen skal bevege seg fra dagens nivå til 2000 i 2030, sier Rosendahl.

Bruker 6 milliarder på CO2-kompensasjon

– Tildelingen av gratiskvoter er det EU som bestemmer, og Norge har ingen utgifter direkte forbundet med dette. Så kan landene kompensere kraftintensiv industri for høyere kraftpriser som følge av CO2-prisen hvis de ønsker det, og Norge har valgt å gjøre det. Ordningen er slik at høyere CO2-pris gjør at kompensasjonen økes, sier Rosendahl.

I 2021 har statsbudsjettet tatt høyde for å utbetale 6,0 milliarder kroner i kompensasjon til industrien for CO2-utgifter. Den kostnaden har økt jevnt og trutt fra 5,0 milliarder i 2015.

Dyrere strøm

– For folk flest betyr det noe høyere kraftpriser, litt dyrere flybilletter og noe høyere skatteinntekter, sier Rosendahl.

Han mener at den gradvis høyere prisen på klimakvoter viser at systemet fungerer etter intensjonen.

– For Norge som nasjon er det et tegn på at vi er på riktig vei i klimapolitikken, sier Rosendahl.