I en omfattende gjennomgang har nettstedet Energi og Klima kommet frem til at norske eller norskeide bedrifter i 2020 hadde en total produksjon på 19,4 TWh fra fornybare energikilder utenfor Norges grenser. Statkraft står bak brorparten av dette med en total produksjon på 12,8 TWh, men Scatec, Equinor, Fred Olsen og Renewables og Aker Horizons bidrar også med betydelig fornybar kraftproduksjon.

Energi og Klima påpeker at 19,4 TWh utgjør om lag en åttendedel av Norges totale kraftproduksjon i fjor. Det er også marginalt mindre enn Norges netto eksport på 20,5 TWh.

Med det som utgangspunkt tok Europower kontakt med Henrik Sætness, konserndirektør for konsernstaber i Statkraft for å høre mer om forskjeller og ulikheter mellom det å investere i ny fornybar kraftproduksjon i Norge og i utlandet.

- Kommersielt sett er det i prinsippet ingen forskjeller på det å investere i Norge vs ute i andre land, sier Sætness.

Han ser heller ingen prinsipielle forskjeller mellom effekten på klimaet. For det spiller ingen rolle hvor den nye fornybare kraften produseres, så lenge det blir veldig mye mer av den.

- Eksportert fornybar kraft reduserer like mye klimautslipp som lokalt produsert fornybar kraft i et annet land, sier Sætness.

Aktivt nærvær gir økt forståelse

Sætness forteller at Statkraft er veldig opptatt av å kunne markedene sine godt.

- Vi har en markedssentrisk strategi, og er opptatt av å ha en dyp forståelse av markedene vi investerer i, sier Sætness.

For å forstå markedene, mener han at det er helt nødvendig å være aktivt tilstede.

- Det er veldig forskjell på å sitte i Oslo og prøve å forstå det britiske og tyske markedet på avstand, og på det å faktisk være i markedet med egne investeringer og jobbe med kunder, regulatorer og myndigheter, sier Sætness.

Denne forståelsen gjelder for hvert enkelt marked, men også på tvers av landegrensene. Det gir en økt forståelse av hvordan det kan oppstå kraft-underskudd og -overskudd i hvert enkelt marked, og det påvirker også nabolandene. Dessuten gir aktivt tilstedeværelse i flere markeder en god forståelse av hva de reelle teknologi- og inveseringskostnadene ligger på.

- En av de viktigste parameterne for å forstå utviklingen fremover er kostnaden på ny fornybar energi, altså vind og sol. Mange analytikere har bommet mye de siste årene, og de bommer på, er ikke bare på hva som hva som skjer om 5-10 år. De bommer på hva det koster i dag. De av oss som bygger vind og sol selv jevnt og trutt, vi vet hva det koster å bygge en vindmølle og kjøpe solpanel. Vi får et perspektiv på hva det faktisk koster, som de som ikke deltar mangler, sier Sætness.

En av utfordring med fornybar energiproduksjon fra sol og vind, er at det er variable energikilder. Det er en utfordring, men det er fullt ut håndterbart.

- Det er ikke eksakt samme vinden i hele Vest-Europa samtidig. Det tar kanskje et døgn før vinden forflytter seg. Når det er mye vind i Storbritannia, kan det være lite i Tyskland, og når det er lite i Norge kan det være mye i Sverige, sier Sætness.

Dette er et tema som er mye diskutert i debatten om fornybar energi. Kritikere hevder at det ofte er samme værforhold også på tvers av landegrensene. Sætness annerkjenner at det skjer, men viser til analysearbeidet som Statkraft jobber veldig mye med.

- Systemene komplementerer hverandre. Analysene våre viser at slik er det, sier Sætness.

Disse analysene har etter hvert blitt veldig avanserte, og også her mener Sætness at Statkraft nyter godt av lokal tilstedeværelse og lokal kompetanse bidrar til god kunnskap og godt datagrunnlag.

Bra for Norge at Statkraft satser internasjonalt

Statkraft er et norsk selskap som er heleid av staten. Dermed er alle norske innbyggere medeiere. Sætness mener det er bra på alle måter at Statkraft satser internasjonalt.

- Det er bra for Norge og Statkraft at vi har vekst internasjonalt, sier Sætness.

På spørsmål om hva nordmenn flest får igjen for den internasjonale satsingen, lister Sætness opp flere argumenter. Han begynner med det økonomiske, og gjør et poeng av at den internasjonale aktiviteten er lønnsom.

- Nordmenn blir rikere. De får god avkastning på de prosjektene vi har vært gjennom, sier Sætness.

Han trekker også frem at det er store fordeler å ha et norsk selskap som er ledende innen fornybar energi internasjonalt.

- Det er viktige ringvirkningseffekter av å ha hovedkvarteret til selskaper som jobber internasjonalt, sier Sætness.

Her viser han til den såkalte fyrtårnseffekten, der en ledende aktør fungerer som en ledestjerne som lokker til seg og løfter opp andre bedrifter innen samme område. Dermed bygges det opp et solid økosystem rundt den ledende aktøren.

Norge mangler ikke kraftproduksjon

Fortsatt er Statkraft større i Norge enn internasjonalt, men det er begrenset hvor mye man kan investere i Norge. Spesielt nå som vi fortsatt har et relativt stort kraftoverskudd.

- Når et marked har kraftoverskudd, er det ikke det riktige svaret på kort sikt å bygge mer. Da er det naturlig å ende i en situasjon med lav pris og redusert utbygging. Det er en naturlig konsekvens, sier Sætness.

Samtidig er ikke dette en situasjon som vil vedvare. Elektrifiseringen av både sokkelen og samfunnet vil spise opp mye av kraftoverskuddet i årene fremover, og det vil også bli økt behov for strøm til batterifabrikker, datasentre og annen kraftkrevende industri.

Sætness mener at det ikke er noe tvil om at utviklingen går i retning av økt strømetterspørsel, men sier at det er noe usikkerhet knyttet til hvor fort det går.

- Det er stor usikkerhet om hvor raskt utviklingen går, men det er vesentlig raskere vekst de neste tiårene enn de foregående tiårene, sier Sætness.

Han slår fast at Norge har nok strøm nå, og at det ikke er produksjonen som er flaskehalsen.

- På kort sikt er ikke problemet i Norge kraft. I den grad det er et problem er det nettet, sier Sætness.

Selv om Statkraft på kort sikt ikke ser for seg store investeringer i ny landbasert kraftproduksjon i Norge, er han klar på at hjemlandet og hjemmemarkedet fortsatt er viktigst.

- Det er vel ingen som har investert mer i norsk kraft oss. Norge vil i all overskuelig fremtid være Statkrafts viktigste marked, sier Sætness.

Størst verdiskaping i forretningsutviklingen

Det er mye snakk om det grønne skiftet og overgangen fra fossil til fornybar energi. Statkraft satser utelukkende på fornybart, og ser på seg selv som en aktiv pådriver.

Det er fortsatt slik at fossil energi i form av olje og gass er mer lønnsomt, men det er flere aktører som har klart å demonstrere at det kan være mye å tjene på fornybare energiprosjekter. Både Equinor og danske Ørsted har for eksempel lykkes godt med å utvikle havvindprosjekter, for så å selge seg ned når prosjektene idriftssettes. Da har de ofte fått like godt betalt for den halvparten de solgte, som det hele prosjektet kostet. Det skjedde sist da Oljefondet kjøpte seg inn i en av Ørsteds havvindparker i Nederland.

Sætness forteller at Statkraft gjør mye av de samme, men at de ofte selger seg helt ut istedenfor bare å selge deler av prosjektene. Det er en ren økonomisk vurdering som ligger bak når de gjør det.

- Folk er villig til å betale mer for ferdigbygde ting enn vi mener det er verdt, sier Sætness.

For så lenge Statkraft kun driver med fornybar energi, trenger de ikke å tenke på andelen fornybart slik for eksempel Equinor må ta hensyn til. Samtidig er han klar på at Statkraft vil vokse kraftig i årene fremover, og at deres årlige produksjon vil øke i årene fremover selv om de selger seg ut av eller ned i noen av prosjektene.

- Noen prosjekter vil vi selge hele, andre deler av og andre vil vi beholde, sier Sætness.

Sætness forklarer at mye av pengene i fornybart ligger i den tidlige verdiskapingen fordi det er der risikoen og utfordringene er. Det krever mye å finne prosjektene, utvikle de og få alt på plass. Når det først er gjort, er investeringen relativt trygg så lenge det skjer i et land med stabile politiske rammebetingelser.

- Det å eie godt kontraherte fornybareiendeler i lavrisikoland, er lavrisikoinvesteringer. Det vil ha lav avkastning, sier Sætness.