Navn: Harald Solberg
Stilling: Administrerende direktør
Arbeidsgiver: Norges Rederiforbund
– Hva tenker du om regjeringens satsing på havvind?
– Veldig gode nyheter! Etterlenget og veldig viktig at regjeringen endelig har kommet på banen med en tydelig målsetning om installert effekt for havvind på norsk sokkel. I Norge omtales jo havvind som fremtidige muligheter. For våre medlemmer er dette eksisterende business. Vi leverer jo skipstjenester til konstruksjon og service på havvindfelter på mange lands sokler. Men ikke på den norske. Så vi er jo veldig ivrige etter å kunne utnytte kompetansen til å bidra til norsk sokkelen. Vi synes dette er helt nødvendig og avgjørende for Norges omstilling som energinasjon. Vi må omstille vår energiproduksjon på sokkelen mot fornybare energiressursser, og da tror vi veldig sterkt på at havvind er en viktig del av det.
– Er det nok, det regjeringen signaliserer?
– Det er en bra ambisjon mot 2040, men veien frem dit må konkretiseres ytterligere. Man er nødt til å gå enda raskere frem med rammeverk og utdeling av konsesjoner på de områdene som allerede er utlyst. Vi tror også at vi må etablere en tydeligere politikk for å etablere verdikjeder i Norge – særlig på flytende havvind. Der er vi skeptiske til auksjon som prinsipp, som regjeringen har lagt til grunn – også i tilleggsmeldingen. Nå er det sagt at det på Utsira skal legges kvalitetskriterier til grunn, og for øvrig skal det være auksjoner. Men vi mener at det bør være kvalitetskriterier også som en del av en eventuell prekvalifisering for auksjon. Fordi det er viktig å sikre et bredt aktørmangfold – konkurranse mellom ulike teknologier, men også sikre en verdikjede i Norge. Per i dag kan vi kjøpe havvindleveranser fra utlandet, men vi mener Norge bør bruke anledningen til å bygge egen industri på dette.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Vil energimiksen være annerledes enn i dag?
– Ja, åpenbart mindre innslag av fossilt og høyere av fornybar. Sol og vind vil bli viktig, men også andre energibærere. Altså bruke fornybar energi til å produsere energi som kan lagres i form av hydrogen. Så tror vi at det er en underkommunisert og undervurdert nisje som dreier seg om karbonfangst og lagring. Her har Norge også mulighet til å spille en betydelig rolle. Det innebærer også store muligheter for den maritime næringen, naturlig nok – både med transport og lagring av CO2. Hvor man i realiteten kan utnytte norsk bøyelast-kompetanse og den kompetansen vi har til å laste og losse til havs til også å løse CO2-floken.
– Noen mener karbonfangst og lagring bare er store ord. Hva synes du? Er det store ord eller en reell del av løsningen?
– Det er veldig reelt. Hvis man leser disse klimarapportene fra IPCC, som trekker opp løsningsrommet hvis vi skal nå 1,5 gradersmålet, så er det jo to underkommuniserte elementer der; Det ene er at verden trenger atomkraft fortsatt – i store volum, og at verden trenger karbonfangst i store volum. Faktisk ikke bare karbonfangst fra industrielle utslipp, men også karbonfangst direkte fra luft. Hvis man er opptatt av en tilnærming som tar disse rapportene på alvor, så vil karbonfangst og lagring være en viktig del av løsningen. Men utfordringen er å skape lønnsomme verdikjeder. Man trenger en felles tilnærming også internasjonalt, hvor man får satt en pris på CO2-utslippene og dermed bidrar til å etablere en verdikjede som kan være lønnsom. Vi er helt avhengig av å etablere markedsmekanismer for å drive energitransisjonen generelt og også drive karbonfangstløsninger i stor skala, må det drives av markedet selv. Hvis man ikke bruker markedet, så ender man opp med direkte subsidier fra Enova i Norge eller statsbudsjettet i andre land, og da klarer man ikke å skalere dette i stort nok volum.
– Hva blir den viktigste energipolitiske saken for den norske maritime næringen i årene som kommer?
– Nå har vi snakket om samfunnets store energitransformasjon – bort fra fossilt og over mot fornybart, og den er jo helt avgjørende for at skipsfarten skal kunne gjøre skipsfartens egen energitransisjon. Vi også må jo bort fra fossil og over på alternative energibærere. I den sammenhengen sier vi at vi er fuel-agnostikere. Vi tror ikke på drivstoff, men er helt overbevist om at det vil være klimanøytrale løsninger som vil måtte vinne frem for å nå utslippsmålene. Om det blir ulike vektorer av grønne energibærere som hydrogen, ammoniakk, metanol, biobrensel, karbonfangst eller atomkraft – det må markedet avgjøre, men nå jobbes det ekstremt hardt egentlig i alle segmenter. Det syder og koker av ideer langs hele kysten, er vår opplevelse. Det er ofte de rederiene som seiler lengst, som ønsker å teste ut alternative energibærere.
– Hvis man skal gå over til elektriske fartøy til sjøs, vil det kreve mye strøm. Hvor skal denne kraften tas fra?
– Den må hentes fra fornybar energi, hvis regnestykket skal gå opp klimamessig. Det vil jo være grønne elektroner i en eller annen forstand, men strøm som i batteri er ikke aktuelt for de store skipene som seiler langt. For da vil batteriet ta hele plassen til den lasten du egentlig skulle hatt om bord. For skip som seiler kortere distanser i fast rute, vil batterier være funksjonelt og bra. Et lite tilleggspoeng er at vi er forskrekket over at regjeringen har foreslått å kutte eller utsette Oceans Space Center i Trondheim som en del av revidert nasjonalbudsjett. Det er jo nettopp det grønne skiftet og ny teknologi, nye fremdriftsformer som er kjernen av begrunnelsen for å satse på Oceans Space. Så i den uken som gikk fikk vi en gladnyhet på havvind og veldig kalddusj på utsettelsen av Ocean Space.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Verden vil trenge olje og gass i mange år fremover. Norge har gode muligheter til å produsere dette med svært lave utslipp. I det perspektivet bør vi fortsatt utvikle vår olje og gassnæring. Men det er samtidig helt avgjørende at vi satser på flere ben å stå på innen energifeltet. Derfor er det ikke et enten eller, vi må fortsatt utvikle vår petroleumsnæring, samtidig som vi satser mye tyngre på ny fornybar energi.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg tror vi må innse at en strømpris som vi har hatt de siste ti årene i snitt på 30 øre for kilowatten, det vil i hvert fall ikke være et bidrag til å bygge ut ny, alternativ energi. For utfordringene i strømprissituasjonen, er at alle nye, fornybare energikilder vil konkurrere mot nedbetalt vannkraft. Og det er et regnestykke som rett og slett ikke går opp. Ferdig avskrevet vannkraft vil alltid konkurrer ut ny energi. En helt annen side av den diskusjonen er at man kan jo innrette kraftsituasjonen slik at du og jeg som forbrukere ikke utsettes for de enorme svingningene i kraftmarkedet. Det finnes mange måter å løse det på, gjennom lange fastprisavtaler eller andre mekanismer som ikke ødelegger markedsstrukturen i kraftmarkedet, men som beskytter forbrukerne og bedriftene mot enorme svingninger.
– Hvordan er det hjemme hos deg – er du opptatt av å spare strøm?
– Ja, og har definitivt blitt mer opptatt av det gjennom vinteren. Så det er den gode siden av det – forbrukerne blir mer bevisst sitt strømforbruk. Så er det jo en kjensgjerning at i et kaldt land som Norge er det mange av oss som opplever at det er vanskelig å finne gode, strømsparende tiltak de kaldeste månedene om vinteren. Men det er ingen tvil om at forbrukerne gjennom høye strømpriser også har et incentiv om å være mer bevisst og forsiktig med strømmen. Energieffektivisering vil være en viktig del av løsningen fremover. Norge har jo et kjempehøyt forbruk sammenliknet med alle våre naboland – nettopp fordi strømmen har vært billig.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Jeg har ikke bestilt, men er veldig nær ved å ta noen grep, ja. Det er definitivt veldig interessant å se på muligheten for å bli strømprodusent i småskala.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– For å sette det litt i perspektiv, synes jeg det er viktig at vi leser IPCC-rapportene, og at vi tar innover oss helheten i de anbefalingene de kommer med, og ikke bare avviser karbonfangst for eksempel – fordi man ikke har tro på det selv. En annen morsom sak som er litt mindre direkte vitenskapelig, er Netflix-dokumentaren «Koden Bill Gates». Det er en miniserie i tre deler, og en av de delene handler om atomkraft og Bill Gates´ tanker om ny teknologi for å produsere ny energi. Det er veldig tankevekkende.
