Navn: Hege Brende
Stilling: CEO
Arbeidsgiver: Administrerende direktør ved Norges Geologiske Undersøkelse. Starter som CEO i Rainpower Group 1. august.
– Gratulerer med ny jobb! Men hvorfor ble det så kort opphold ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)?
– Det var selvfølgelig ikke planen, men i mai fikk jeg en telefon fra Karl-Petter Løken i Aker Horizons. Etter noen samtaler, sonderinger og vurderinger, fikk jeg et tilbud jeg ønsket å takke ja til. Nå er jeg tilbake i en sektor og en bransje som jeg kjenner svært godt, og Rainpower har jeg samarbeidet med i flere sammenhenger gjennom mange år.
– Hvordan blir sommeren for deg?
– Sommeren benyttes til avslutning i nåværende jobb og innfasing i Rainpower. Vi har flere spennende strategiske ambisjoner og viktige veivalg fremover, og jeg ønsker å komme opp i fart så raskt som mulig i min nye rolle.
– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Jeg har vært beredskapsleder i hele perioden og har fått god erfaring med både fordeler og ulemper i en slik situasjon. Kombinasjonen av up-to-date digitale verktøy og infrastruktur, gode risikoanalyser og systematisk samarbeid internt og eksternt, samt løpende vurdering på beredskapsnivå har sørget for at produktivitet og leveranseevne er opprettholdt. Slike kriser er krevende og det er viktig å fokusere på det vi faktisk har handlingsrom til å påvirke selv.
– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Ja og nei. Fra et vannkraftperspektiv er det behov for økt bevissthet og forståelse for hva dette systemet og denne teknologien faktisk kan bidra med inn i det grønne skiftet. Vi ser en økende oppmerksomhet omkring behovet for ulike typer energiprodukter- og tjenester. Vannkraften er fornybar og den kan levere alle de energiproduktene vi trenger for å realisere fremtidens fornybare kraftsystem. Vannkraft gir oss mulighet til energilagring, effektleveranser, nettregulering og den fleksibiliteten som skal til for å fase inn nye teknologier. Vannkraft er også en tilrettelegger for utbygging av sol- og vindkraft som trenger regulering for å balansere produksjon og etterspørsel. Den norske regulerbare vannkraften sørger for eksempel for å sikre Danmarks vindkraftproduksjon. Videre bidrar vår store vannkraftkapasitet til at vi kan realisere grønn produksjon av energikrevende produkter som aluminium i Norge, og vannkraft er også en nøkkel for grønn produksjon og utrulling av andre energibærere som hydrogen, ammoniakk. Koblingen mellom ulike energiteknologier vil være viktig fremover, både i sentraliserte systemer og i lokale økosystemer for energiproduksjon- og forbruk. Dette spørsmålet kan jeg holde på med lenge, men for å si det kort: den fornybare energibransjen får mye oppmerksomhet, men vannkraft må det snakkes mer om!
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Slik som jeg allerede har nevnt: energifremtiden består av et sett av teknologier, løsninger og systemer som må fungere sammen langs flere akser. Det skal være fornybart, klimavennlig og miljøvennlig. I en slik kontekst er vannkraft definitivt en sterk spiller, og de gode og nødvendige tjenestene og produktene skal Rainpower, og norsk vannkraftsektor levere på!
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Elektrifisering er reelt og viktig. I Norge er vi godt stilt med grønn produksjon av elektrisitet gjennom vannkraft og vi har en infrastruktur for distribusjon som er under kontinuerlig oppgradering og utbygging. Samtidig ser vi at det kommer store flaskehalser og kapasitetsutfordringer når energikrevende industri skal bli elektrisk, slik som tungtransport, båter og fly. Her må både industrien selv, og ikke minst politikerne, være kloke og smarte og være villige til å fremme nyskapende løsninger og politikk.
– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Jeg har fjernvarme som primærkilde i hjemmet, så strømforbruket er beskjedent. Mer prinsipielt er jeg opptatt av at strømsparing skal være en konsekvens av smart strømbruk og at den vanlige strømkunden skal ha tilgang til intuitive løsninger for styring og forbruk. Alle må få mulighet til å forstå energi som produkt mye bedre og kunne ha kvalifiserte meninger om sparing, energibruk, effektbehov og regulering, for å nevne noe.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Her er jeg nøytral. Min holdning er at teknologivalg skal være hensiktsmessige og må sees i sammenhengen med systemet de skal operere i, og ikke isolert. Det omfatter blant annet både lønnsomhet for næring og samfunn, effektivitet, og aspekter for miljø og samfunn.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Det er ikke planlagt akkurat nå, men på sikt er jeg åpen for både dette og hint, dersom det er relevant, nyttig og effektivt.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg har brukt 14 år av karrierelivet på videreutvikling av fornybar vannkraft i Norge og internasjonalt. Tror det må være det største bidraget.
– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Den prognosen er avhengig av mange faktorer, ikke minst utbygging av ny fornybar, nettutbygging og kobling til markeder i Skandinavia, på kontinentet og i UK. Jeg overlater til analytikerne å spå i den glasskulen.
– Hva blir de viktigste energisakene i høstens stortingsvalg?
– Årets rapport fra IEA markerte et stort paradigmeskifte i den globale energilogikken. Rasjonelle og analytiske miljøer anerkjenner nå klima som en reell risiko og faktor i sine strategier og vurderinger. Personlig fremmer jeg vannkraft høyt på den politiske agendaen som en utløser og fasilitator for det grønne skiftet. Dette budskapet gir jeg meg ikke på. Når det kommer til de nære ting for oss vanlige dødelige er vindkraftutbygging og utfasing av fossilbiler saker som lett endrer pulsen på folk. Satsning på havvind er også et tema for de som bedriver innovasjon og utvikling. Industrien selv ser på elektrifisering av alle former for transport og storskala kraftleveranser. Hva som faktisk er viktigst vil alltid være et spørsmål om hvem man spør.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Igjen, med henvisning til IEAs siste rapport så er vel dette spørsmålet godt dekt. Det som er mer nyttig å snakke om, uavhengig av energibærer, er hvordan vi løser utfasing og overganger best mulig. I tillegg, også fornybare løsninger utløser problemstillinger på effektivitet, miljø og kvalitet. Samlet sett er det store teknologiske, politiske, sosiale og systemmessige utfordringer og muligheter. I så måte anser jeg min kommende jobb som en fantastisk fin mulighet til å bidra direkte til gode løsninger og videre verdiskaping innen fornybarsektoren!
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Jeg tenker mer og mer på det. Jeg må gjenta meg selv igjen; sammensatte systemer er én viktig vei inn i den grønne fremtiden vi ønsker oss. Da må vi greie å ha flere løsninger på bordet samtidig. Bærekraftige løsninger realiseres også gjennom utvikling på eksisterende teknologiplattformer, og da må vi strekke oss langt for å få til bruk og integrasjon mellom alle teknologier, produkter og markeder.
– Har du flyskam?
– Konseptet skam er en svært lite fremtredende del av tilværelsen min. Derimot ønsker jeg å være bevisst på en del valg som forbruker, og også som leder. Jeg er tilhenger av en analytisk vurdering på tiltak; er det en faktisk effekt eller mest symbolpolitikk. Flyreiser er derfor noe jeg er bevisst på.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Jeg må innrømme at jobb er en vesentlig del av min hverdag, og jeg får en bra dose gjennom dette. Da blir det ofte såpass bransjefaglig at det er vanskelig å komme med noen generelle anbefalinger. Jeg vil likevel fremme IEA sin spesialrapport på vannkraft som nylig ble lansert: «Hydropower Special Market Report Analysis and Forecast to 2030». Her er budskapet som jeg skulle sagt det selv: "Hydropower is the forgotten giant of clean electricity, and it needs to be put squarely back on the energy and climate agenda if countries are serious about meeting their net zero goals."
