Navn: Knut Olav Tveit
Stilling: Daglig leder
Arbeidsgiver: Småkraftforeninga

– Det er flere småkraftverk som bygger vannmagasiner. Hva betyr det for småkraften fremover?
– Det betyr økt både produksjon og muligheter til å utnytte prisvariasjonene i kraftmarkedet. Ofte er det små investeringer forbundet med dette så for en del kraftverkseiere snakker vi nok om superprofitt her! I tillegg gir vi enda et bidrag til samfunnsoppdraget. Regulering er etterspurt og helt nødvendig for å få gjennomført det grønne skiftet som jo innebærer at det kommer mye uregulert kraft inn i markedet.

– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Nå har jeg sittet på loftet i snart et år. Kollegaen min bor nede i vegen så møtene tar vi i marka like ved - på luftetur med hundene hans. Ellers er det tilnærmet null reising og mye telefon. Vi måtte avlyse «Småkraftdagane» i fjor og det var jo en smell – både økonomisk og arbeidsmessig. Men da årsoppgjøret kom, landet vi greit likevel. For bransjen har koronatiden gått ganske greit. Selv utbyggerne har stort sett holdt tempoet oppe. Med 60 kraftverk under bygging er ikke det gitt - med tanke på at både utstyr og arbeidskraft til dels kommer inn fra utlandet.

– Hvordan blir sommeren?
– Jeg starter ferien i skjærgårdsidyllen Ny Hellesund i Søgne nå i disse dager. Der skal jeg bo i Fritanken som er en ombygd oljetank på et gammelt verft. Tanken tilhører kunstneren Per Fronth som er en gammel venn av meg. Han står forresten også bak det grafiske trykket som vi hvert år deler ut til vinneren av Småkraftprisen. Både barna og gleder oss ufattelig til å bo i en oljetank! Den viste seg altså å være mer fornybar enn det fossile innholdet…

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Nei, åpenbart ikke. I alle fall ikke vannkraften. Ser man eksempelvis på næringslivspressen hvor penger teller, legger man større vekt på andre bransjer mens de store balanseverdiene i kraftbransjen går litt hus forbi. Eksempelvis er det betydelige beløp i sving i småkraften om dagen - uten at dette synes særlig interessant. Samtidig øker interessen for det grønne også i finansverdenen, så dette kan fort endre seg med tiden.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Jeg håper og tror det blir fornybart. Samtidig er det klart at den grønne skiftet vil ta tid. Ikke minst i den tredje verden.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Vi er jo litt best i klassen på elektrifisering allerede, men jeg syns det går smått med det gjenstående. Vi trenger mer kraft og vi må ta den kraften i bruk. Så enkelt, men også så vanskelig. Jeg har lenge tenkt at staten kanskje må ta en mer aktiv rolle i dette enn det som med unntak av elsertfikatene har vært rådende nærings- og energipolitikk de siste tiårene. For meg handler elektrifisering like mye om næringspolitikk som klimapolitikk. Gjort riktig blir dette litt Ole Brumm. Ja, takk, begge deler.

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Etter å ha sett strømregningene her hjemme i Oslo de siste månedene, har jeg begynt å slå av lyset.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Der står småkraften og jeg trygt i vindskyggen!

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Ja, når det blir lønnsomt.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Gjennom jobben bidrar jeg til en snau TWh fornybar kraft i bare i år. Det er jo alltids noe. Det er så mye vi har under bygging i småkraften akkurat nå. Personlig har jeg muligens litt å gå på, men skal bytte til elbil. I oppveksten var jeg omgitt av herlige totakts-bensinmotorer hvor jeg enn snudde meg. Å kvitte seg med min Audi A4 Allroad med bensinmotor og DSG-kasse blir pinefullt. Men her tar jeg altså en for laget!

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg antar at prisene i det lange bildet skal opp.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Personlig mener jeg at den bransjen vil fase ut seg selv i takt med det grønne skiftets inntog. Jeg er ikke så opptatt av debatten om stoppdato og sånne ting.

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Det er dyrt, men interessant om det kan forlenge levetiden til våre olje- og gassressurser. Det kan også bidra til å bygge en bro over til fornybarsamfunnet. Samtidig kan jo prisen bli for høy. Er det ulønnsomt så er det ulønnsomt. Jeg er spent på utviklingen her. Skulle tyskerne velge å balansere kraftsystemet sitt med blått hydrogen blir markedet gigantisk stort.

– Har du flyskam?
– Hva er flyskam?

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Europower ENERGI. Dere er jo faglig veldig solide. Jeg syns sammenslåingen med EnerWe har vært en vitamininnsprøyting. Faget er supplert med litt lekenhet og nye vinklinger. Et solid produkt er blitt enda bedre.