Mulighetslandet, Nord Norge. Med unike, verdensledende komparative fortrinn. Med industrikompetanse og naturresurser i verdensklasse. Aldri før har Norge, og spesielt Nord Norge hatt større interesse for vekst og investeringer i landbasert industri. Aldri noensinne. Vi må tilbake til Ekofisk-feltet i 1969, for å finne tilsvarende eventyr i Norge.
Tankene mine i dag, er å gi dere litt innsyn i størrelsesorden på mulighetene vi har, for å skape vekst og velstand i Norge, med Nord Norge som motoren for eksport og velferdsinntekter til storfelleskapet. På Mo i Rana, så kjenner man på kroppen denne optimismen. Når jeg studerte på Kongsvegen VGS, på begynnelsen av 2000-tallet, så var ikke akkurat optimismen den samme i Rana. Ting har snudd, heldigvis.
Årsaken! Vi har Europas, og tidvis verdens laveste energipriser. Jo, tro det eller ei. Dette bidrar til att verdensledende industriaktører, investorer, kunnskapsmiljøer, gründere og etablerere har sett til vår landsdel. Det har gått i et tempo, verden aldri har sett maken til. Freyr Battery ble stiftet i 2017. I dag er de i full gang på jernverkstomta, og har i første omgang planer om å investere over 17 milliarder kroner. Men dette er bare en liten del, av de forventede industriplanene i Nord Norge. Aktørene ser til Nord, og hovedårsaken til dette er de lave energiprisene og at vi har 100 prosent fornybar kraft i energimiksen vår.
I Nord-Norge produserer vi rundt 28 TwH i gjennomsnitt årlig. For å forklare størrelsesorden, så tilsvarer dette det årlige strømforbruket til rundt 1,4 millioner husstander i Norge. Mens dagens totale forbruk i Nord Norge er på rundt 21 TwH. Tilsvarende strømforbruk til om lag én millioner husstander. Dette gir oss et overskudd av kraft i Nord. Overskuddet er mellom 5 – 7 TwH i året. Eller enkelt forklart, hele Bodø bys strømforbruk doblet 5-7 ganger i «ledig kraft».
På toppen av dette produserer Nord Sverige i dag, store mengder med overskuddskraft av vindkraft, som presser prisene ned hos oss. Faktisk så har strømprisen i gjennomsnitt vært mellom 10 øre – 30 øre per kilowatt-time det siste året, og faktisk periodevis nesten gratis. Historisk lavt! Inntil nå.
Industrietableringene kommer på løpende bånd i Nord Norge. Det er over 100 industrietableringer i planlegging, viser en analyse vi har utarbeidet i Brus. Størrelsesordenen på disse etableringene er så massive, at det har gitt noen små jordskjelv, i første omgang i positiv favør. Disse etableringene vil snu opp ned på lokalsamfunn i Nord Norge, med mulighetsrommet dette gir. Mo i Rana vil være et før og etter. Mosjøen og Narvik det samme. Så sant industribedriftene sikres kraft, og kraftkontrakter som gjør det lønnsomt å produsere varer og tjenester fra Nord.
Men dette betyr også at overskuddet vårt spises sakte, men sikkert opp. Faktum er, at bare med de besluttede etableringene i Nord Norge, så er overskuddet vi nyter godt av, borte. I praksis. En analyse gjennomført av Sintef for energi- & industriklyngen Energi i Nord. Så viser resultatene at kraftoverskuddet vårt er borte om få år. De har laget to scenarioer. Et scenario der det grønne skiftet går raskt. Og et der det grønne skiftet går i normalt tempo. I det raske scenarioet, så viser analysen at overskuddet vårt, i praksis er borte allerede i 2026-2027.
Det går så raskt, at Statnett, for tre uker siden satte full stopp for ALLE nye etableringer Nord for Tysfjord. Hvorfor? Jo, fordi det er så mange planer at det ikke er praktisk og teknisk forsvarlig å tildele flere reservasjoner av kraft. For å gi dere et bilde av størrelsesorden på alle disse industriplanene. Så er det i området mellom Tysfjord og Helgeland, søkt om reservasjon av kraft og tilknytning på kraft for nesten 5000 megawatt (MW). For å forklare størrelsesordenen på dette tallet, så tilsvarer dette like mye strømforbruk 40 ganger hele Bodø by sitt totale årlige forbruk. Om dere hopper tre avsnitt tilbake, ser dere at vi i hele Nord Norge produserer bare 28 i et normalt år i gjennomsnitt.
Narvik, vet vi er nord for Tysfjord. I området nord for Tysfjord til Varanger er det industriplaner for over 3000MW. Altså industriplaner med like store behov som hele den samlede kraftproduksjonen i Nord Norge. Over halvparten av disse planene mellom Narvik og Varanger er ønsket realisert innen de neste 5 årene av industrien. Totalt i Nord Norge har vi planer for over 8000 MW fra Helgeland i Sør til Varanger i Nord. Man trenger ikke drive med rakettforskning for å se at dette regnestykket, ikke vil gå opp.
Mange av industriplanene, vil ikke kunne la seg realisere. Men mange vil bli realisert. Vi har unike muligheter, som vi må forvalte godt, samt ta vare på. Vi må sikre fremtidens velferdssamfunn, og ta et solid veivalg på at vi må skape mer, for å ha mer å fordele. Vi må gjøre noen ubehagelige valg fremover.
Fordi, det handler ikke bare om å skape nye industriarbeidsplasser i Nord-Norge. Det handler også om å sikre de allerede eksisterende. Freyr trenger en forutsigbar lav kraftpris. Om man nå tror at det å IKKE bygge ut vindkraft på land og til havs, fører til lavere strømpriser for folk i Nord Norge, så vil dette gå forferdelig galt.
Det haster med å produsere mer fornybar kraft. Og jeg kommer til å bli både grå og hårløs, om politikere på Storting og regjering ikke tar dette på større alvor. På NRK2 på onsdag hørte vi Erna Solberg (H), Bjørnar Skjæran,(Ap), Dagfinn Olsen (FRP) og Arild Hermstad (MDG) prate om dette. Ingen av dem tar dette på alvor, ser det ut til? Hermstad skal energieffektivisere, Skjæran setter søkelys på havvind, Solberg mener solen skinner godt, og Olsen skal oppruste og utvide vannkraft.
Utfordringen i Nord Norge er at disse kraftkildene isolert sett gir minimalt med ny kraft i Nord på kort sikt. Ifølge de nordnorske kraftprodusentene (som også eier selskapet jeg leder), vil vi knapt kunne realisere 1TwH ny kraft i Nord Norge med å oppgradere og utvide eksisterende vannkraft.
Solkraft har et bra potensiale, men er kostbart og krever enorme arealer om vi skal skape store volum. Skulle solkraft sikret Blastr Green Steel kraftbehovet de hadde behov for, måtte nesten hele Fauske kommune hatt solcellepaneler, billedlig forklart.
Vindkraft til havs vil bidra. Men først langt ut på 2030-tallet vil vi se vindmøller til havs utenfor kysten vår. Mens hele det nasjonale potensialet for energieffektivisering med bygg og industri ligger på rundt 10 TwH. Våre folkevalgte må forholde seg til realitetene.
Veivalg må gjøres. Vindkraft på land, er den desidert mest lønnsomme og kostnadseffektive kraftkilden i dag. Det er den energikilden som er billigst å etablere, går raskest å installere og som gir volum som monner.
Prosjektet på Fauske, kunne bidratt med over fire ganger strømforbruket til Bodø by. Eller nesten like mye som overskuddet av kraft i nord som vi har i dag, om du vil. Vi må produsere mer kraft, og vi må investere i alle kraftkilder. «There are no silver bullets.» Men vindkraft på land, er derimot den mest effektive kilden per i dag, og da må vi tørre å gjøre noen veivalg. Vi må bruke kraften vi produserer til industrien i Nord, og vi må etablere produksjonen der det allerede er inngrep fra før, med lave naturinngrep.
Uten mer kraftproduksjon. Snipp snapp snute, så var industrieventyret ute.
Av Elnar Holmen, adm. dir. Bodøregionens Utviklingsselskap (Brus)
