Det er spørsmålet man nå stiller seg i Energi Norge. Organisasjonen inviterte nylig til seminar hvor dette ble diskutert. Feiende flotte filmer ble vist, og effekttariffenes fordeler forklart i detalj. Men det hjelper jo lite når de fleste som var til stede var bransjefolk.

Nyheten på seminaret kom da NVE-sjef Kjetil Lund stakk innom for å si at NVEs forslag til effekttariffer ikke vil komme før på nyåret. NVE har tidligere meldt at forslagene ville komme i løpet av våren 2019, så ble det høsten, men de kommer altså ikke før tidlig i 2020.

Lund ville ikke gå i detaljer hva NVE kommer til å foreslå, men gjentok tidligere meldinger om at nettselskapene vil få flere ulike modeller å velge mellom, og at effekttariffene kan fases inn over tid.

– Vil NVE fortsette å bruke begrepet «effekttariffer», eller vil dere finne et navn som forbrukerne faktisk skjønner?

– Nå ble jeg faktisk svar skyldig. Det må vi tenke på gjennom julen. Jeg er enig i at det er en utfordring å forklare dette, sa Lund.

Kundene må investere

Kristin Lind i Energi Norge mener at det viktigste å få frem er at effekttariffer vil bidra til å gjøre nettleien lavere. Ikke nødvendigvis lavere enn i dag, men lavere enn den vil vært i en fremtid uten effekttariffer.

Lind trakk frem et mye brukt eksempel, nemlig at varmtvannstanken kan skru seg av automatisk når induksjonstoppen blir satt på. Slik kan effektuttaket holdes stabilt, og nettselskapene kan spare penger ved å slippe å bygge ut mer nettkapasitet.

Det Lind og Energi Norge derimot ikke nevner, er at dette innebærer investeringer for kundene. Det er få husstander som har kommunikasjon mellom varmtvannstank og induksjonstopp på plass. Inkludert elektriker-regningen vil det kunne koste mange tusen kroner å installere dette.

– Undervurderer dere ikke at kundene må investere i ny teknologi for at nettselskapene skal unngå investeringer?

– Som forbrukere er vi opptatt av både økonomi og komfort. Vi tror at fleksibilitet hos kundene etter hvert vil ha en verdi hos nettselskapene, og at det vil vokse frem et fleksibilitetsmarked. Til å begynne for de spesielt interesserte, for eksempel elbil-eiere, men etter hvert vil et slikt marked bli større, sier Lind til Energi.

Dyrere å være energieffektiv

På seminaret ble det presentert et regneeksempel for to typer hus: En eldre enebolig med et årlig strømforbruk på 25.000 kWh, og en moderne mindre bolig med solceller og andre energieffektiviserende tiltak. Sistnevnte har et energiuttak fra nettet på 5000 kWh årlig.

Felles for begge husene er at de har mulighet til et momentant forbruk på 20 kW. Det første huset i eksempelet har en årlig nettleie på nesten 14.000 kroner, mens man for det moderne huset må betale 4.000 kroner i nettleie.

– Nesten 10.000 kroner i forskjell altså, men nettselskapet har bare 800 kroner mer i inntekt på huset med mest strømuttak, sa Lind.

For nettselskapet vil det være like dyrt å bygge nett til begge husene, så lenge installert effektuttak er like stort. Men inntektene til nettselskapet er altså mye mindre fra huset som bruker lite strøm.

– Husk at det er det å bygge nett som er dyrt, ikke å bruke det. Årsaken til at vi intenst ønsker å få på plass effekttariffer, er at den gamle prismodellen ikke virker så godt som før, sa Lind.

Denne tankegangen reiser imidlertid andre problemstillinger. Hvis man jevner ut nettleien mellom de to husene, tar man samtidig bort noe av insentivene til å bygge energieffektivt. Spørsmålet ble tatt opp på seminaret, uten at Energi Norge kunne svare godt på det.

NVE-sjef Kjetil Lund sitt svar er at alle må ta sin andel av samfunnets totale nettregning.

– Hvis man investerer i lokal produksjon, for eksempel solenergi, vil man i dag i stor grad kunne slippe unna fellesregningen. Men man vil jo fortsatt ha bruk for nettet. En mørk kald vinternatt vil man gjerne være tilkoblet og bruke nettet som andre betaler for. Da er det rimelig at man også er med å betale sin andel. Den samlede nettregningen for hele samfunnet er jo den samme, rundt 25 milliarder kroner årlig. Hadde det vært slik at man ved å installere solceller ville redusert samfunnets samlede nettregning, hadde det vært noe annet. Men slik er det jo ikke, sa Lund.

Entusiast

Tore Morten Wetterhus er en effekttariff-entusiast. Han er nettsjef i Glitre Energi. Med plansjer og slides forklarte han hvordan Glitre kan spare to milliarder kroner i nettinvesteringer bare i Drammen, hvis man klarer å fordele fremtidens strømforbruk pent utover døgnet. Med stadig flere elbiler må Glitre doble kapasiteten hvis alle elbil-eierne skal lade når effektuttaket ellers er høyt.

– Det er masse ledig kapasitet i nettet. Skal vi holde lavest mulig nettleie, er det viktigste å bruke den ledige kapasiteten fremfor å bygge mer nett. Vi må lage insentiver til å ta i bruk den ledige kapasiteten. Derfor jobber vi med å innføre en smart nettleie, sa Wetterhus.

Glitre flytter seg altså bort fra begrepet «effektariff», og omtaler heller endringene som kommer som «en smart nettleie».

– En nettleie som folk ikke skjønner, og som de tror er dyr, vil ikke være bra. Vi må gjøre det enkelt. Vi må få frem at effekttariffer ikke vil gjøre nettleien dyrere. Tvert i mot, det er hvis vi ikke gjør endringer det blir dyrt, sa han.

Til Energi forteller Wetterhus at Glitre muligens vil innføre «smart nettleie» allerede i 2020, uavhengig av NVEs frister blir. Selskapet har en klar tanke om hva slags modell som bør brukes, men mer enn det vil Wetterhus ikke røpe.

– Men grunnideen er å gjøre det billigere om natten, sier han.

Skeptiker

Det er imidlertid ikke alle som er effekttariff-entusiaster. Blant skeptikerne er Tibber-sjef Edgeir Aksnes. På NVEs energidager i oktober holdt han et flammende innlegg imot effekttariffer.

– Elbilene er ikke problemet, de er løsningen, sa Aksnes.

Han mener det vil være meningsløst at forbrukerne må sette seg inn i effekttariffer.

– Det store flertallet skjønner ikke forskjellen på nettleie og strømpris. Hvis vi i tillegg må forklare forskjellen på kW og kWh, vil jeg invitere NVE til å sitte på kundesenteret for å svare på alle spørsmålene, sa han.

Han trakk frem et av Tibbers utviklingsprosjekt som et eksempel på andre løsninger som kan brukes.

– I samarbeid med Statnett har vi latt en sverm av 250 elbiler levere strøm tilbake på nettet. Denne svermen av elbiler leverte mellom 0,2 og 1,0 MW inn på nettet. Så da kan man jo regne på hvor mye effekt man har tilgjengelig hvis én million elbiler bidrar, sa Aksnes.

Tibber-sjefens budskap var at å innføre effekttariffer vil være å bevege seg baklengs inn i fremtiden, og at det vil være bedre å bruke ny teknologi. I stedet for å regne på hvordan én million elbiler om noen år vil belaste nettet, mener han at man må regne på hvor mye disse bilene kan bidra med inn i nettet.

– Vi har investert 9 milliarder kroner i AMS-målere. Da forventer jeg at man tar ut data som er tilgjengelig i elhub, og finner ut hvor de reelle utfordringene er, i stedet for å innføre effekttariffer på generell basis, sa Aksnes.