Navn: Tore Kanstad
Stilling: Styreleder
Arbeidsgiver: Klimavenner for Kjernekraft
– I lys av energikrisen som nå utspiller seg internasjonalt og også de ekstremt høye strømprisene her i landet – har kjernekraft kommet mer på agendaen. Opplever dere at kjernekraft er i ferd med å bli mer akseptert?
– Ja, absolutt. Nå ser vi en interesse for kjernekraft på grasrotnivå i nesten alle politiske partier med flere forslag inn til landsmøtene, og diskusjonene blusser også opp blant folk i miljøorganisasjoner som tradisjonelt trykket gule «Atomkraft – Nei takk»-pins til brystet. Senest forrige uke arrangere Naturvernforbundet Hordaland et seminar der de diskuterte om kjernekraft var grønt. Utrolig!
– Når står det første norske kjernekraftverket klart, tror du?
– Én ting er byggetiden; den ligger faktisk på to-tre år for små modulære reaktorer (SMR) som bygges etter samlebåndsprinsippet. Slike reaktorer basert på eksisterende generasjon 3+ teknologi er nok mest aktuelt for Norge da de bygges mye raskere og billigere enn store kraftverk som avhenger av dyre lån. Både Polen, Romania, Canada og USA har bestilt slike, og det første skal begynne å lage strøm i naturskjønne omgivelser i Ontario i 2028. En annen ting er beslutningstiden i det offentlige, og det er nok det som tar tid. Men vi bør skynde oss, så kanskje tidlig på 2030-tallet?
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Vil energimiksen være annerledes enn i dag?
– På lang veldig lang sikt er det ikke godt å si hvilke løsninger vi og våre etterkommere har funnet opp, men på litt kortere sikt tror jeg det skal godt gjøres å få lave utslipp og naturinngrep uten kjernekraft.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Først og fremst så tenker jeg at elektrifiseringen i Norge skal ha en stor takk. Vi har CO2-fri oppvarming av boliger, og har derfor vært gjennom et grønt skifte allerede. Men mange mener at det er bortkastet å bruke strøm til oppvarming, da en slik edel energiform burde vært forbeholdt andre oppgaver. I EU, for eksempel, bruker de mye mindre strøm, men varmer seg på gass. Her syns jeg at vi må se på utslippene i kilo CO2. Så gjenstår det selvfølgelig mye elektrifisering, da vi skal bytte ut de fossile energikildene.
Stasjonært energiforbruk er enklest - da det kan dekkes av grønn strøm eller varme, og her kan kjernekraft bidra på begge fronter. Mobilt energiforbruk som skips- og luftfart, og spesielt over lengre distanser, er vanskeligere da det avhenger av energibærere med høy energitetthet. Og skal vi lage disse energibærerne som for eksempel hydrogen så trenger vi veldig mye strøm, eller varme. Også her kan kjernekraft bidra med strøm, eller med veldig høye temperaturer som hjelper hydrogenproduksjonen.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg tror nok de øker. Nå er de høye fordi vi påvirkes av europeiske strømpriser, men etter hvert tror jeg det økende kraftbehovet vil gi oss et underskudd her til lands. I dag er det ikke lett hvordan noen av de løsningene politikerne diskuterer skal kunne motvirke det kommende kraftunderskuddet.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Litt. Temperaturen i huset styres slik at det er kaldt i huset om natta og når jeg er borte. Jeg trodde jeg var opptatt av dette helt til en dansk kamerat kom på besøk og han mente at jeg var tidenes strømsløser som kunne gå ut av et rom uten å skru av lysene.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Som ingeniør syns jeg vindturbinene er imponerende med sine 230 vertikale meter og nesten 400 km/t vingetupphastighet, men jeg ville ikke gamblet og satset på at de skulle løse klimautfordringene. Vindkraft har rett og slett for mange ulemper som fossilene vi skal erstatte ikke har. Lav energitetthet (stort arealbehov), produserer ikke strøm der man vil, eller når man vil og kort levetid. Mange av disse ulempene fører til kostnader som ikke treffer utbygger, men systemet rundt. Man kan ha litt vindkraft i et hvert kraftsystem, men å ha en høy andel vindkraft vil nok være kostbart og politisk upopulært.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Vi har ikke planlagt noe kraftverk på taket med det første, men hvis solcellebransjen løser avfallsutfordringene og øker levetiden på solcellene så kan det bli aktuelt.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Sammen med de andre i Klimavenner for Kjernekraft prøver jeg å skape interesse for kjernekraft som et verktøy i klimasaken, blant mannen i gata og blant politikere. Hvis Norge satser på kjernekraft innenlands eller hjelper andre land med det, kan mange millioner tonn CO2 være spart.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Jeg er veldig glad for at jeg ikke skal bestemme det, for det er virkelig et vanskelig spørsmål med tanke på alle arbeidsplassene, verdiskapningen, Europas avhengighet av norsk gass og klimaet. Når man skal stoppe, bør man ha noen andre ben å stå på, og derfor tror jeg vi kunne trengt et par nye industrier.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– At trær er virkelig gode til det, og at en storstilt satsning på biomasse kan komme i konflikt med det. Ellers så er Langskip-prosjektet spennende, men de sier selv at de kunne fanget mer karbon hvis de hadde bedre tilgang på varme. Her kan høytemperatursreaktorer muligens bidra.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Nettsiden vår, Kalkulatoren - hvor man kan prøve ulike klimastrategier og se effekten på kloden. Denne oversikten hvor man kan se utslippene til europeiske lands strømforbruk, denne rapporten fra svenske Energiforsk og Naturvernforbundets seminar om kjernekraft.
