Næringsminister Jan Christian Vestre sa følgende om fastpris-avtaler da han presenterte strømstøtten til bedrifter forrige fredag:

– Ordningen gjelder fra oktober til desember. Det er fordi at fra nyttår så trer det nye fastpris-regimet i kraft. Det har vi store forventninger til, både til at det vil redusere prisene og gi større forutsigbarhet. Derfor er det naturlig at strømstøtten til bedrifter er en overgangsordning frem til det skjer, sa Vestre.

– Kanskje 50 øre/kWh

Senere på pressekonferansen utdypet han;

– I dag har vi mange eksempler på at bedrifter, store som små, får tilbud til fastpris-avtaler til gunstige priser, altså gunstig sammenlignet med spotprisen i Sør-Norge som nå kan være over 3 kroner. Avtalene kan være på 60 øre, 70 øre, 80 øre, eller kanskje 50 øre/kWh. Problemet er at de har lang bindingstid, sa næringsministeren.

Grepet til regjeringen er at når kraftkontrakter selges med fastpris, skal produsentene betale grunnrenteskatt ut ifra faktisk pris, ikke spotpris som i dag.

– Endringen betyr ikke nødvendigvis at man kommer lengre ned på ører enn det jeg sa nå, men at man kan redusere bindingstiden og varigheten på kontraktene. Når dette fungerer, vil det utvilsomt gjøre det lettere for bedrifter å inngå fastpris-avtaler, sa Vestre.

Et sentralt spørsmål er hvilket prisnivå tilbudene vil ligge på. Ingenting tyder på at de vil bli billige.

Lange kontrakter

Regjeringen har oppfordret kraftselskapene til å allerede nå sette i gang arbeidet med å tilby fastpris-avtaler, dette til tross for at reguleringen ikke er klar. Det er antydet at detaljene vil komme i statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår at det skal tilbys 3-, 5- og 7-årige avtaler. Kraftprodusenter forteller ikke nå hvilke priser de vil tilby, det er forretningshemmeligheter i en konkurransesituasjon. Men en indikator er hva kraftkontrakter blir omsatt for på Nasdaq.

Hos Nasdaq kan man se hva strøm blir solgt for i fremtidsmarkedet. For å regne på hvert enkelt prisområde, må vi ta med både systempris og prisen på såkalte Epad-kontrakter. Sistnevnte viser differanse fra systempris for levering i de enkelte områdene.

Begrenset tallgrunnlag

Nasdaq har kraftkontrakter ti år i frem i tid, men Epad-kontraktene strekker seg bare frem til 2025. Vi har dermed ikke tallgrunnlag for å regne på 5- og 7-årige avtaler.

Men for 3-årige avtaler har vi tall som være en indikator. Regnestykket vil være gjennomsnittet av prisen (system + Epad) i årene 2023, 2024 og 2025.

En svakhet med beregningen er at Epad-kontrakter er lite omsatt. Det ligger altså ikke et bredt grunnlag bak Epad-prisene som er notert på Nasdaq.

Systempris + Epad er imidlertid den eneste åpne kilden vi har for å regne på fremtidige kraftpriser i hvert enkelt prisområde.

Over 150 øre/kWh i Sør-Norge

Med de forutsetningene har vi en indikator for hva prisene på en 3-årig fastpris-avtale kan bli. I tabellen under er beløpene avrundet, og regnet om til norsk valuta. (Se hele utregningen nederst i saken.)

Område

Nasdaq

NO1 – Østlandet

158 øre/kWh

NO2 – Sørlandet

161 øre/kWh

NO5 – Vestlandet

156 øre/kWh

NO4 – Midt-Norge

36 øre/kWh

NO5 – Nord-Norge

32 øre/kWh

Disse beløpene kan på ingen måte sees på som en endelig fasit. Prisene på Nasdaq forandrer seg time for time, og i de siste månedene har det vært unormalt store svingninger.

Prisene er uten moms. For en bedrift med momsregnskap er det relevant, men fastpris-kontrakter skal jo også tilbys private. De må legge på 25 prosent på prisene over.

200 øre? 250 øre?

La oss for enkelthets skyld si at en kraftprodusent bruker tallene over som grunnlag for fastpris-kontrakter. Det vil likevel ikke være sluttsummen som tilbys.

Med de nye reglene for grunnrente, er fastpris-risikoen for produsentene lavere. Men de ønsker jo å tjene penger, og vil legge seg høyere enn antatt spotpris. Siden kraftmarkedet for tiden er svært turbulent, vil de legge inn en solid risikomargin.

I regnestykket må det også tas høyde for at prisen er høyest de første årene (slik det ser ut nå). Det må derfor legges inn en inn en rentekostnad for å levere til en fastpris som ligger under spotprisen første del av perioden.

Det vil være krav om at fastpris-tilbud skal stå i tre måneder, og det er en risiko man må regne inn. I tillegg skal prisen oppgis kroner, men gjøres opp i euro. Nok en risiko som må regnes inn.

Det må også regnes på forbruksprofil. Bedrifter flest har størstedelen av forbruket sitt på dagtid, og da er strømprisen vanligvis høyere enn gjennomsnittlig døgnpris.

Noen av disse beregningene vil ligge hos kraftprodusenten, mens andre må gjøres av strømsalg-selskapet. Regjeringen har foreslått at maksimalt påslag skal være 0,5 øre/kWh, men hvilke kostnader som kan regnes med før påslaget, er ikke avklart.

Så hva vil alle disse kalkulasjonene bety for en 3-årig avtale i NO1 hvis utgangspunktet er 158 øre/kWh? Vil fastprisen bikke 200 øre/kWh før moms? 250 øre? Det gjenstår å se.

NHO: – Å tro på julenissen

NHO-sjef Ole Erik Almlid deltok på samme pressekonferansen som næringsministeren. Han tok ned fastpris-forventningene:

– Jeg vil oppfordre regjeringen til å raskest mulig komme tilbake med vilkårene, men å tro at fastpris-regimet vil hjelpe alle bedrifter fra en krise, det er å tro på julenissen, sa Almlid.

Han mener likevel at fastpris-grepet til regjeringen er fornuftig.

– Jeg håper at vi får fastpris-avtaler som er av en slik karakter at det avhjelper bedriftene i den situasjonen vi er nå. Jeg oppfordrer kraftselskapene til å raskt tilby gode avtaler så sant det er markedsmessig mulig, sa NHO-sjefen.

Én aktør med fastpris-avtaler

I Sør-Norge er alle fastpris-avtaler for private nå borte fra markedet. Bedrifter kan fortsatt få skreddersydde avtaler, men da må man kontakte ulike strømsalg-selskap for å høre hva de har å tilby.

Så langt Europower kjenner til er det kun én aktør som offentliggjør hvilke fastpriser de tilbyr til bedrifter. Det er Volte, som eies av Eviny (tidligere BKK).

Avtalene til Volte har ikke lang horisont. Man kan få fastpris ut 2022, og/eller ut 2023, og prisene varierer mellom prisområdene. Prisene blir justert daglig.

I skrivende stund er fastprisen som tilbys i NO1 ut 2022 omtrent 500 øre/kWh. For NO2 er prisen 534 øre/kWh. Vil man ha fastpris i 2023 tilbyr Volte en pris på 333 øre/kWh i NO1, og 354 øre i NO2.

Altså langt høyere priser enn det næringsminister Vestre antydet, men også mye kortere bindingstid.

Morten Ansteensen i strømsalg-selskapet Volte har ikke tro på et bredt tilbud av fastpris-avtaler med regjeringens forslag. – Tanken er god, men opplegget må justeres, sier han. Foto: Volte

– Kan bli høyere enn dagens spotpris

Morten Ansteensen har ansvaret for produktporteføljen til Volte. Han stiller flere spørsmål ved regjeringens fastpris-opplegg.

– Skatteendringen gjør at produsentene får lavere risiko. Det er bra, da kan de senke prisene på fastpris-kontrakter. Men avtaleperioder på 3, 5 og 7 år i et så turbulent kraftmarked gjør at produsentene likevel må prise seg høyt, sier Ansteensen til Europower.

Han mener det bør åpnes for kortere kontrakter.

– Lange perioder i kombinasjon med et turbulent marked gjør at fastpris kan bli høyere enn det spotprisene er enkelte dager nå, sier han.

– Tallene går ikke opp

Det han er mest skeptisk til, er likevel forbudet mot påslag høyere enn 0,5 øre/kWh.

– Strømsalg-selskapene vil ikke tørre å spille avtalene videre til kundene når påslaget må være så lavt. Vårt påslag på spotpris-avtaler er nå 0,98 øre/kWh. Det må vi ha for å dekke kostnadene. Med et påslag på 0,5 øre vil ikke tallene gå opp, sier han.

Den foreløpige konklusjonen til Volte er at de ikke kan tilby fastpris-avtaler med et så lavt påslag.

– En annen risiko som må prises inn, er kravet om at produsentene må stå ved et tilbud i tre måneder. Jeg håper at regjeringen lytter til tilbakemeldingene i høringsrunden. Der er bransjen svært tydelig på at det ikke vil bli noe bredt fastpris-tilbud med de vilkårene som er satt opp, sier han.

Han er spent på hva regjeringen konkluderer med.

– Tanken til regjeringen er god, men det er mye som må endres i opplegget som er foreslått. Særlig hvis et bredt fastpris-tilbud skal komme på plass allerede til nyttår, sier Ansteensen.

Utregning

Tabellene viser tallgrunnlaget for prisene presentert tidligere i saken. Alle beløp her er euro/MWh. Beløpene er systempris + Epad for hvert år for hvert prisområde, og sluttsummen er gjennomsnittet av de tre årene 2023, 2024 og 2025.

Beløpene som er brukt er sluttnoteringen på Nasdaq 21. september, og er uten moms. I omregning til øre/kWh (tabellen over) er det brukt en eurokurs på 10,29.

Beregningen gir et øyeblikksbilde på hva utgangspunktet for en 3-årig fastpris-avtale vil være, før selskapenes marginer og risiko-kalkuleringer.

Østlandet

NO1

Systempris

Epad-pris

Sum

2023

171,50

81,58

253,08

2024

73,50

42,00

115,50

2025

60,00

32,00

92,00

Snitt

-----

-----

153,53

Sørlandet

NO2

Systempris

Epad-pris

Sum

2023

171,50

91,00

262,50

2024

73,50

42,50

116,00

2025

60,00

32,20

92,20

Snitt

-----

-----

156,90

Vestlandet

NO5

Systempris

Epad-pris

Sum

2023

171,50

80,00

251,50

2024

73,50

40,00

113,50

2025

60,00

28,75

88,75

Snitt

-----

-----

151,25

Midt-Norge

NO3

Systempris

Epad-pris

Sum

2023

171,50

-131,50

40,00

2024

73,50

-42,50

31,00

2025

60,00

-25,00

35,00

Snitt

-----

-----

35,33

Nord-Norge

NO4

Systempris

Epad-pris

Sum

2023

171,50

-133,75

37,75

2024

73,50

-45,50

28,00

2025

60,00

-31,60

28,40

Snitt

-----

-----

31,38