På tampen av 2018 publiserte Europower saken «Det rare kraftåret 2018». I 2019 kom saken «Året med de pussige hendelsene».

Strengt talt trodde vi at denne sjangeren ville dø ut av seg selv. Overraskelser preger sjelden den trauste kraftbransjen. I hvert fall ikke to år på rad. Tre år var helt utelukket.

Trodde vi. Men så kom 2020.

Total priskollaps

Ingenting har preget kraftbransjen så mye i 2020 som det ekstremt lave prisnivået gjennom hele året.Ingenting har preget kraftbransjen så mye i 2020 som det ekstremt lave prisnivået gjennom hele året. Foto: Statkraft

La oss ta den største bomben med en gang. Nei, for kraftbransjen var det ikke korona, men strømprisen.

Negativ pris i Norge? Ingen trodde at det kunne skje. Her til lands kan man jo bare skru av turbinene og spare på vannet til prisen stiger. Men ikke i 2020. Dette ble året da vannmagasinene rant over.

Produsentene valgte å la kraftverkene gå selv om prisen var lavere enn slitasjekostnadene, og i tillegg rant rundt 15 TWh ut i fjorden fordi produsentene måtte la vann gå utenom turbinene.

To ganger tippet prisen over til negativ. Én enslig time natt til 6. juli, og fire timer natt til 2. november. På det laveste var prisen nede i minus 1,73 euro/MWh (minus 1,9 øre/kWh).

Men det var jo ikke de få timene med negativ pris som var problematisk for kraftprodusentene. Det har vært det ekstremt lave prisnivået generelt.

Den gjennomsnittlige systemprisen (inkludert desember så langt) er under 11 euro/MWh, og i de norske områdene har prisene jevnt over vært lavere. Til sammenligning endte systemprisen i 2019 på 39 euro.

Hver eneste måned har det blitt satt ny bunnrekord. I juli var systemprisen så vidt over 2 euro mot 35 euro i samme måned året før. I november drøye 6 euro mot 42 euro i november 2019.

Høy produksjon bedret litt på situasjonen, men bare marginalt. Når man oppsummerer inntjeningen ved årsskiftet, vil man nok se at verdien på norsk kraftproduksjon ender på en bare tredjedel av det den var i 2019, det vil si 35-40 milliarder kroner lavere enn i fjor.

Har dette fått noe særlig oppmerksomhet? Nei, strømprisen er jo noe den allmenne pressen kun skriver om når den er høy.

Kabelproblemer

Mye snø i fjellet var hovedårsaken til den lave prisen, men i løpet av våren fikk kraftbransjen erfare den nye vindkraften sin brutale påvirkning på kraftprisen.

9. februar bikket prisen over til negativ for første gang i Sverige og Finland. Så gikk det noen uker og alt ble snudd på hodet. Fra 23. februar til 27. februar steg prisen fra 8 til 45 øre/kWh i Stockholm, en seksdobling på fire dager. Årsaken var at det hadde blitt vindstille.

I Norge har manglende eksportkapasitet hatt enda større betydning. Problemene startet for alvor i siste halvdel av februar.

Da var mange på Østlandet irriterte over at vinterferien hadde blåst bort. En som fikk merke vinden skikkelig godt, var kapteinen på skipet som lå til anker ved Slagentangen utenfor Tønsberg.

16. februar ble skipet ble tatt av vinden, og ankeret slepte langs bunnen. Det traff Statnett sin sjøkabel som krysser Oslofjorden, og kabelen takket for seg.

Timingen var optimal dårlig. Det hadde blåst og regnet i to måneder, og vannet hadde hopet seg opp i norske vannmagasiner. Rett etter kabelbruddet skjedde, stilnet vinden i Sverige, og det kunne lagt an til kraftig norsk eksport.

Teamleder for forvaltning i Akershus Energi, Sigvald Maldal, satte ord på frustrasjonen til norske kraftprodusenter:

– Man blir nesten konspiratorisk. Statnett har nå halvert kapasitet til Danmark, Nederland og Sverige, og så klarer altså en båt å ankre opp på denne kabelen. Det er helt utrolig, sa han til Europower.

Betydelige begrensinger i kabelkapasiteten i Norden skapte i perioder enorme prisforskjeller mellom landene. På det meste var det 200 euro forskjell mellom Oslo og Stockholm. Foto: Shutterstock

I slutten av juni ble det illustrert hvor mye manglende eksportkapasitet har å si. Mens prisene i Norge var rekordlave, var prisen i Sør-Sverige og Finland skyhøye. Midt på dagen 25. juni var strømprisen i disse områdene utrolige 199,95 euro/MWh.

Ja, du leste riktig - nesten 200 euro. Mens strømprisen i Oslo var 1,5 øre/kWh var den på samme tidspunkt 216 øre/kWh i Stockholm.

Alt er greit så lenge man muter

I 2020 er det umulig å komme utenom korona. Likevel, i forhold til andre bransjer har kraftbransjen vært lite rammet.

Årsaken kan oppsummeres i to punkter: Samfunnet skal ha strøm selv under pandemier, og kraftbransjen er vant til å tenke beredskap.

Uten å være forberedt på pandemi, var bransjen forberedt likevel. Fordi den er forberedt på alt.

Men som for alle andre, hverdagen til menneskene i kraftbransjen har vært totalt forandret. Alle med skrivebord har hatt hjemmekontor, mens mannskap i felt har jobbet i separerte arbeidslag og knapt sett kollegaene sine siden mars.

I korona-året har det meste av kontakten skjedd digitalt. Som mange andre måtte Wattsight gjennomføre sine konferanser digitalt i år. Foto: Wattsight

Ingenting har vært som vanlig, men også unntakstilstand blir en vane. Etter ti måneder med korona er det en selvfølge at alle konferanser skjer digitalt, og mest sannsynlig har flere av kollegaene dine pysjbukse på i møter. Men det er greit så lenge de muter.

Kuriosa: Har det noen gang tidligere skjedd at ansatte i kraftbransjen har laget en musikkvideo uten at det har vært pinlig? Nei, men i 2020 skjedde det. Fra hjemmekontorene leverte ansatte i Eidsiva Bredbånd en strålende versjon av sangen Optimist.

Noen nettselskaper profilerte seg i starten av korona-perioden ved å redusere nettleien. Det fremsto som gavmildt, men de fleste selskapene hadde jo hatt merinntekt tidligere, så dette var penger nettkundene uansett skulle ha tilbake.

Fjordkraft hadde en spesiell oppfølging av korona-situasjonen. Gjennom flere år har de solgt en forsikring som gjør at man får redusert strømregningen om man mister inntekt. Men åtte dager etter at landet ble stengt ned, ble det lagt inn et nytt punkt i vilkårene: Forsikringen gjelder ikke pandemier.

Hastevedtak og taksonomi

I en merkelig politisk øvelse på Stortinget siste dag før sommerferien, ble det vedtatt at alle gitte vindkraftkonsesjoner skulle gjennomgås på nytt. Selv regjeringspartiene stilte seg bak vedtaket. Forslaget kom fra intet, og ble vedtatt på rekordtid. Europower har tidligere gått gjennom hva som skjedde de 32 timene prosessen pågikk.

Et halvt år senere har gjennomgangen så langt ikke avdekket noe uregelmessigheter i saksbehandlingen.

Mot slutten av året ble taksonomi det store buzz-ordet i kraftbransjen.

EUs nye bærekraft-krav går under samlebetegnelsen taksonomi. Foto: Shutterstock

Bakgrunnen var EU-kommisjonen hadde gitt organisasjonen WWF fritt spillerom da det skulle defineres hva som er bærekraftig kraftproduksjon. Mens sol og vind ble løftet fram som bærekraftig, ble vannkraft stemplet som mer tvilsom.

Den såkalte taksonomien, altså EUs kriterier for hva som skal regnes som bærekraftige prosjekter når utbygginger skal finansieres, er ikke vedtatt ennå. Men det ligger altså an til det vil bli satt strengere krav for vannkraft, og en praktisk konsekvens kan bli at norske vannkraftverk må bygges med mye større vanninntak.

Den norske regjeringen blir beskyldt for ikke å ha fulgt med.

– For meg virker det som om Norge har sovet i timen, og tenkt at dette skal gå bra. Hvis norske myndigheter hadde vært mer proaktiv og profilert norsk vannkraften bedre, ville kanskje vannkraft-kravene i taksonomien vært mer differensierte fra starten av, oppsummerte Hans Petter Kildal i Becour.

Tilbake i Norge fikk saken om funksjonelt skille en pussig politisk utvikling mot slutten av året. Etter å ha versert i systemet i årevis, trer kravet om funksjonelt skille nå i kraft ved årsskiftet.

Alle hadde lagt til grunn at det før nyttår skulle vedtas et unntak for selskaper med færre enn 10.000 nettkunder. Men OED og komiteen på Stortinget somlet såpass at unntaket ikke ble vedtatt i tide. Dermed gjelder kravet om funksjonelt skille etter loven samtlige selskaper fra 1. januar.

Men politikere har jo makt, og det gjelder også å dekke opp for egne feil. Signalet nå er at det vil bli gitt et midlertid unntak inntil Stortinget får vedtatt det endelige unntaket i januar en gang.

Strømmen gikk feil vei

I mars gjorde flaskehalser at strømmen gikk fra dyre til billige prisområder i Norge, imot all markedsmessig logikk. Foto: Statnett

Av andre spesielle hendelser må det nevnes at i mars gikk strømmen feil vei. Det vil si, strømmen gikk jo i den retningen den gikk, men det var i feil retning i forhold til markedsmessig logikk.

I Norge gikk strømmen fra dyre prisområder til billige områder. Vanligvis er det motsatt.

– Det er fordi fysikken og markedet ikke alltid følger hverandre, sa Martha Hagerup Nilson i Statnett uten at vi ble særlig klokere.

Den forsøksvise forklaringen var at flere store nettforbindelser var ute, og at dette påvirket flyten. Men utkoblingene var jo varslet, og noe fullgod forklaring på hvorfor pris-algoritmene ikke fanget opp situasjonen, fikk Europower aldri.

I organisasjonslivet har Motvind Norge bidratt med pussigheter. I oktober gjorde styret organisatoriske endringer, og ville avslutte samarbeidet med den innleide generalsekretæren Rune Haaland.

Rune Haaland ble avsatt som generalsekretær i Motvind Norge, men gjorde comeback imot styrets vilje. Foto: Mats W. Greger

Problemet var at Haaland ikke ble orientert, og mente at prosessen hadde foregått på feil måte. Etter et par uker ute av systemet gjorde han comeback mot styrets vilje.

– Jeg fikk beskjed om at styret var i ferd med å kjøre Motvind Norge konkurs, og at jeg måtte ta grep. Derfor ble jeg gjeninnsatt med alle fullmakter, sa han.

Det var ikke styret som hadde gitt han disse fullmaktene, men økonomisjefen og organisasjonens advokat.

For åpen scene kranglet Haaland med styret i flere uker om han var organisasjonens generalsekretær eller ikke. Samtidig slåss de om passord og tilgang til penger og Facebook-kontoer.

Det er vanskelig å forestille seg at en lignende situasjon kunne ha oppstått i noen av de andre kraft-organisasjonene.

Apropos vindkraft, i Rogaland fikk Nordisk Vindkraft i november ordre fra NVE om å stanse turbinene på Vardafjellet. Årsaken var at vingebladene i lengre tid hadde forstyrret TV-signalene til naboer.

Prosjektleder Kalle Hestvedt i Nordisk Vindkraft forklarte det på denne måten:

– TV-signalene følger krumninger i landskapet. Når det så bygges vindturbiner, så er dette ruvende konstruksjoner som påvirker signalene, sa han til Europower.

På det tidspunktet kunne han ikke si noe om hvor lang tid det ville ta før de hadde funnet en løsning.

– Jeg har tidligere fått så mye kjeft fordi jeg har sagt ting som har blitt oppfattet som løfter, så derfor er jeg forsiktig med å si noe, sa Hestvedt.

Knallhard kritikk

Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, har brukt mye av året til å angripe strømsalg-bransjen. Foto: Haakon Barstad

Noe som vil bli stående fra 2020 er forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket sitt voldsomme oppgjør med strømsalg-bransjen. Diplomati og dempet kritikk er ikke hennes metode. Nei, i landets største aviser har sjefen i Forbrukerrådet ropt ut at strømsalg er en skurkebransje.

– Det er vanskelig å se for seg at aktører i andre markeder hadde fått lov til å opptre på samme måte, sa hun til Aftenposten allerede i januar og det fortsatte gjennom hele året.

Hun har sablet ned alle argumenter om at konkurranse gir lavere priser, mens bransjen har kritisert henne for å sette alle aktører i samme bås.

Men den kritikken bare fnyser hun av, for det er nemlig nøyaktig det hun mener:

– Jeg skulle ønske at karakteristikkene bare gjaldt noen virksomheter i randsonen, men slik er det ikke. Triksing og luring er en grunnleggende måte å drive disse virksomhetene på. Det kommer jeg ikke til å gi meg på, sa hun til Europower.

Alt tyder på at kampen mellom forbrukerdirektøren og strømsalg-bransjen kommer til å fortsette inn i 2021.

Over til noe helt annet: Kan man si at det er historisk at NVE måtte gi seg? Muligens ikke, men i år skjedde det. To ganger har NVE/RME foreslått innføring av avanserte effekttariff-modeller (oktober 2017 og i februar 2020) som ingen ville ha.

I september kastet de inn håndkleet og lanserte en mye enklere modell uten effekttariffer for privatkunder. De nøyde seg med å sette krav om høyere fastledd.

NVE-sjef Kjetil Lund hadde gjort en erkjennelse:

– Den nye anbefalingen er ikke et perfekt forslag faglig sett, men det å drive forvaltning handler ikke bare om å lage systemer som er faglig perfekt på papiret. Vi må ta innover oss at systemet også skal virke ute i samfunnet, sa Lund.

Fortsatt var det noen protester og medieoppslag om «nettleiesjokk. Men som Europower Energi skrev på lederplass:

– Med mindre man stikker to fingre i stikkontakten vil ingen få sjokk av endringene NVE nå foreslår.

Villsvin

Faksimile NRK: Villsvin i Eidskog.

Den beste saken har vi spart til slutt. For ingen hadde vel forutsett at villsvin skulle påvirke den norske strømforsyningen. I september skjedde det.

Da mistet noen strømkunder i Eidskog ved svenskegrensen strømmen. Det skulle ta lengre tid enn normalt før de fikk lyset tilbake, i over 12 timer var det mørkt.

Årsaken til forsinkelsen var svenske inntrengere:

– Det var villsvin i området og derfor turte vi ikke sende ut montørene våre. Vi setter sikkerheten til våre ansatte svært høyt, sa Cecilie Gregersen i Elvia til NRK.

Hun viste til at villsvin kan være aggressive og uforutsigbare, men zoolog Petter Bøckman mente strømselskapet overreagerte.

– Jeg hadde vært mer redd for å møte en kåt elgokse enn ett villsvin, sa Bøckman til NRK.