Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Frp har stilt næringsminister Jan Christian Vestre et viktig spørsmål:

– Næringsministeren varslet nylig at han vil arbeide for at gigabatterifabrikker skal etableres i Norge. Batterifabrikker er kraftkrevende industri. Samtidig varsler Statnett at kraftoverskuddet i Norge er nesten borte i 2026. Hvor mange TWh vil være tilgjengelig for å etablere nye batterifabrikker i Norge frem mot 2030, spør Bjørnstad.

Dette er et meget godt spørsmål. Dessverre er svaret fra statsråd Vestre det motsatte.

Næringsministeren gjør ikke en gang forsøk på å svare. I stedet leverer han en slags hyllest til regjeringens uforløste planer.

– Vi står ved et veiskille, der vi er i ferd med å bygge opp nye grønne industrinæringer. Norske bedrifter kan levere flere av de grønne løsningene verden trenger for å nå sine klimamål, skriver Vestre.

Javel? Men det er jo ikke svar på hvor mange TWh som vil være tilgjengelig for batterifabrikker.

– Regjeringen ønsker at tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft også i årene fremover skal være et fortrinn som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Det innebærer at vi må bygge ut ny kraftproduksjon, utnytte dagens energiressurser bedre, fortsetter Vestre.

Svarer i løse luften

Næringsministeren fortsetter fanfaren slik:

– Batterier er et av seks sentrale innsatsområder i regjeringens grønne industriløft. Batterier er en sentral teknologi for omstillingen til fornybarsamfunnet, skriver han.

Så flott, men hva er svaret på spørsmålet?

– Norge har gode forutsetninger for å bidra til et felleseuropeisk batteriløft. Takket være vår kraftforsyning, som er nesten 100 prosent fornybar, kan vi produsere batterikomponenter med et lavere miljøfotavtrykk enn noe annet land i Europa, fortsetter statsråden ufortrødent.

Kan statsråden ha misforstått? Trodde han at spørsmålet fra Bjørnstad var bestilling på en festtale?

Her kan det være verdt å minne om hva spørsmålet egentlig var:

– Hvor mange TWh vil være tilgjengelig for å etablere nye batterifabrikker i Norge frem mot 2030, vil Bjørnstad vite.

– Ingen andre land i verden har større erfaring enn oss når det gjelder batteridrevne personbiler. Vi har også relevant erfaring fra bruk av batterier i maritim sektor og med resirkulering av batterimaterialer, svarer Vestre ut i løse luften.

Kortreist kraft

Slik fortsetter det gjennom hele det lange svaret. Vestre fremstår som en floskel-fabrikk uten noen intensjoner om å ta spørsmålet på alvor.

– Vi har et fullelektrisk kraftsystem sammen med våre naboland i Norden, som egnet spissmarked for batterier, og vi har et kortbanenett for luftfarten som jobber med konkrete elektrifiseringsplaner, skriver han.

Som om det har noe med saken å gjøre.

– Norsk, kortreist, fornybar kraft er en konkurransefordel for Norge inntil andre land har bygget ut sin kraftmiks. Kraft er en vesentlig kostnadskomponent for produsenter av batterimaterialer, fortsetter Vestre.

Kortreist kraft? Hvis noen ikke vet hva det er, så er det den frukten som henger aller lavest på klisje-treet.

Ikke kraftintensiv

– Battericelleprodusenter har også et betydelig kraftbehov som følge av sin størrelse, men er ikke særskilt kraftintensive, og følgelig utgjør kraft en mindre, men likevel vesentlig kostnadskomponent, skriver han.

Ikke særlig kraftintensiv? Bjørnstad begrunnet spørsmålet sitt med at en fullskala batterifabrikk vil ha et årlig forbruk på rundt 3 TWh årlig, men dette forholder ikke Vestre seg til.

Uten å komme opp med egne tall surrer han i stedet rundt med påstander om at batterifabrikker ikke er kraftintensive.

– En sterkere vekst i kraftforbruket påvirker også utsiktene til kraftpriser og kraftbalanse i Norge. Regjeringen vil at norsk kraftforsyning skal utvikles på en måte som gir sikker tilgang på kraft, skriver han.

Hurra. Men hvordan vil egentlig regjeringen gjøre dette?

Vi har tidligere hatt inntrykk av Vestre som en handlingsorientert statsråd. Bildet han har skapt er at han aktivt og effektivt bruker sin bakgrunn som næringslivsleder til å videreutvikle næringspolitikken.

Det eneste som er effektivt i svaret til Bjørnstad er å ødelegge dette inntrykket.

Så glad var næringsministeren da han sammen med regjeringskollegaer presenterte det som ble fremstilt som en ny havvind-satsing, men som i realiteten var å fortsette arbeidet til den forrige regjeringen. Foto: Fartein Rudjord

Vil heller holde festtale

Nok en gang vil vi minne om det konkrete spørsmålet fra Bjørnstad:

– Hvor mange TWh vil være tilgjengelig for å etablere nye batterifabrikker i Norge frem mot 2030, spør han.

– Regjeringen vil i løpet av våren 2022 ferdigstille en nasjonal batteristrategi med formål å utløse det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden, skriver Vestre.

En batteristrategi hjelper lite hvis det ikke er kraft tilgjengelig. Hvorfor prøver ikke statsråden å svare på spørsmålet til Bjørnstad?

Kanskje fordi han venter på energikommisjonen.

– Kommisjonen skal beskrive hvilke forhold som er av betydning for å utløse ny kraftproduksjon og vurdere potensialet og mulighetene for faktisk utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom ny produksjonskapasitet i Norge, skriver han.

Kommisjonen er nettopp etablert, og skal levere sin rapport i desember. Knapt noe av det kommisjonen eventuelt kommer til å foreslå, vil være realisert innen 2030. Batterifabrikkene derimot, de er under planlegging nå.

Det lange, tomme svaret styrker mistanken om at det faktisk ikke er plass til store batterifabrikker i det norske kraftsystemet - i hvert fall ikke i Sør-Norge.

Men slike trivialiteter bryr ikke statsråden seg om. Han vil heller holde festtale;

– Norge har et fortrinn når det gjelder vår høye andel fornybar kraftproduksjon og dertil høye elektrifisering av næringsliv og samfunnet for øvrig, skriver han.

Det er som å høre Gerhardsen. Hvis Vestre legger til noe om Eidsvoll og bjerkestammen kan han ta frem samme manus på nasjonaldagen.

Men som svar på Bjørnstads viktige spørsmål duger dette ikke.

Hele det innholdsløse innlegget kan - hvis noen orker - leses her.