Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Det eneste som er sikkert, er at alt er usikkert. Hva som blir de langsiktige virkningene av Russlands invasjon av Ukraina, er det altfor tidlig å si noe sikkert om.

Alt er i spill, og under kriser oppstår også alltid nye muligheter. Krigen i Ukraina får noen økonomiske konsekvenser i form av sanksjoner og tiltak mot Russland, men energiområdet har så langt sluppet unna. Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB sier til Dagens Næringsliv at det later til at Europa og USA enn så lenge unngår energisanksjoner fordi det vil ramme Europa like hardt som Russland, om ikke hardere.

Spørsmålet som bør oppta europeiske politikere, og norsk kraftbransje, er hvordan avhengigheten av Russland kan bli mindre.

Nøkkelord: «stabil»

– Norge vil forbli en stabil leverandør av gass. Det er viktig i den situasjonen som er nå. Det er strategisk viktig for våre allierte og partnere i Europa, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Mer enn noe annet, viser vel krigen i Ukraina at EU og de vesteuropeiske landene som står utenfor EU, kan bli nødt til å se etter alternative energileveranser raskere enn planlagt.

Energianalytiker Jarand Rystad har klokketro på solenergi, noe han utdypet overfor Europower i oktober, et budskap han har gjengitt de siste dagene. Sol er ikke svaret på kort sikt. Vindkraft bygges ut raskere, og det foreligger veldig store planer for slik utbygging i Nordsjøen, men den er egentlig delvis tenkt brukt til å erstatte EUs egne fossile energikilder – en enorm oppgave i seg selv. Landene jobber nå for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser hva gjelder utslipp av klimagasser. Men de klarer ikke å holde tempoet som de selv har sagt er nødvendig.

Kan Norge eksportere mer energi til Europa, i form av både strøm og gass? Vi står akkurat nå i en bitter innenrikspolitisk diskusjon om tidenes høyeste strømpriser, og om ikke vi allerede begynner å mangle kraft selv. Mer norsk gass til kontinentet har virket urealistisk nettopp på grunn av det grønne skiftet. Sett veldig langt fram i tid, blir gassen erstattet av fornybar energi.

Fulle rørledninger

Norge eksporterer dessuten for fullt til Europa allerede. Skal vi sende mer gass sørover, må vi enten frakte den på andre måter, eller utvide kapasiteten i rørsystemet. Det siste er slett ingen rask løsning. Om konsekvensen kan bli at Vest-Europa blir mindre avhengig av russisk gass, kan det kanskje likevel bli løftet fram igjen i debatten?

Et sterkt norsk kort er forsyningssikkerhet. Andre energikilder for Europa enn russiske, handler ikke bare om at Russland nå er politisk ute i kulden. The Economist trekker fredag fram hvordan det russiske gasselskapet Gazprom opptrer mer som en alliert av Putin enn som et markedsorientert selskap, hvilket fører til usikkerhet og ustabile leveranser. Slik opptrer ikke norske aktører, og det har en stor verdi.

Norske aktører opptrer ikke som Gazprom, og det har en stor verdi

Alt nå er usikkert, men her og nå virker det politisk lite sannsynlig at Nord Stream 2, den nye gassrørledningen fra Russland, kan bli satt i drift. Kostnaden for Europa er riktignok høyere gasspris, men kostnaden ved å bli enda mer avhengig av russisk energi, kan vise seg å bli enda større over tid.

Europa må sette større fart på overgangen for å fri seg selv fra det russiske maktspillet, skriver redaktør Bernd Radowitz i vår søsteravis Recharge torsdag. Han mener det var helt nødvendig å sette foten ned for Nord Stream 2.

Lite gass lagret

Europower skrev tidligere i vinter om de lave gasslagrene i Europa, som er en viktig faktor også i den norske strømprisen. Ifølge Aggregated Gas Storage Inventory var lagrene i går på 30,1 prosent av kapasiteten. Målt i volum er det lagret 20 prosent mindre nå enn for et år siden. I fjor ble bunnen i gasslagrene nådd 20. april. Om det tappes like mye fra lagrene i år som i perioden fram til 20. april i fjor, betyr det at lagrene om knapt to måneder vil være nede på under 22 prosent av kapasiteten.

Italias statsminister Mario Draghi mener EU-landene bør bygge felles lagre for naturgass av hensyn til energisikkerheten, skriver NTB.

Forsyningssikkerhet i kjølvannet av krigen i Ukraina kan være et argument for at Norge skal knytte seg tettere til kontinentet, også hva gjelder strøm. Det kan være besnærende nærmest å kutte forbindelsene til andre land, men er det lurt? Høyst sannsynligvis ikke.

Uansett hvordan de neste dagene utvikler seg i Ukraina, er det sannsynlig at vi etter krigen må finne en løsning på energitilførselen til EU og de andre vesteuropeiske landene. Den løsningen bør vi være med på å bygge.