Før helgen ble det kjent at de tre strømsalgsselskapene Motkraft, Nordlysenergi og Agva Kraft får lovbruddsgebyr fra Forbrukertilsynet for å ha brukt påstander om at de er billigst i sin markedsføring. I en pressemelding skriver Forbrukertilsynet at Motkraft blir ilagt et gebyr på 400.000 kroner, Nordlysenergi et gebyr på én million kroner, mens Agvakraft fikk det største gebyret på 1,5 millioner kroner. I tillegg ble daglig leder i både Nordlysenergi og Agva Kraft ilagt et personlig gebyr på 200.000 kroner.
Europower har kontaktet Forbrukertilsynet og spurt hva som skal til for å kunne kalle seg «billigst».
– Du må rett og slett vite at det du sier er sant og du må kunne dokumentere det overfor oss. Man kan ikke bare si at man har sjekket det, uten å kunne bevise det. Det er ikke vår jobb å bevise at noen ikke er billigst – det er nettopp aktørenes oppgave å bevise påstanden. Det er klart at det i noen bransjer kan være vanskelig å dokumentere dette – for eksempel i bransjer der prisene endrer seg ofte. Men da må man avstå fra å kalle seg billigst - det er ingen menneskerettighet å kunne kalle seg billigst, sier seksjonssjef Tonje Drevland i tilsynsavdelingen hos Forbrukertilsynet.
– Aktørene presser grenser
Drevland forteller at tilsynet fremover vil følge enda mer med på billigstpåstander fra strømbransjen.
– Hvis vi ser påstander i strømmarkedet om at noen er billigst, vil vi helt klart følge opp. Dette er et utfordrende marked for forbrukerne, hvor aktørene tester grensene i sin markedsføring. Vi kommer til å se alvorlig på ulovlig bruk av billigstpåstander også fremover.
– Dette er jo en bransje som har fått et cowboystempel, hva tenker du om det?
– Det er til dels berettiget. Bransjen består av såpass mange aktører at det er naturlig at ikke alle innehar nok evne eller vilje til å opptre profesjonelt. Da er det vår jobb i rydde opp, svarer Drevland.
Intensivert tilsyn
Hun forteller at bransjeaktørene fremover kan vente seg at Forbrukertilsynet følger enda nøyere med.
– Nå har vi intensivert vårt tilsyn med bransjen. Det er helt nødvendig for å rydde opp blant verstingene når det gjelder villedende markedsføring og urimelige avtalevilkår. Vi kartlegger nå sju-åtte selskaper spesielt nøye. Vi går nøye gjennom alle klager, alle markedsføringstiltak og vilkår. Foreløpig ser det ut til at får svært mange lovbrudd å følge opp, uten at vi foreløpig kan gå i detaljer på dette, sier hun.
Som eksempel på hva et alvorlig lovbrudd i denne sammenhengen kan være, nevner hun:
– Det kan for eksempel være bevisst villedning av forbrukerne, der man sier én ting i markedsføringen, men så får forbruker levert noe helt annet. Vi har også sett tilfeller av ganske uforståelige avtalevilkår. Et annet alvorlig og ganske gjennomgående problem, synes å være manglende kontroll fra strømselskapenes side på hva som blir sagt og lovet av selgerne ved salg av strømavtaler per dørslag og telefonsalg. Da blir forbruker oppsøkt i en utsatt situasjon, og det er særlig viktig at forbruker gis riktig og presis informasjon i samsvar med loven.
– Er det for lett å starte et strømselskap?
– Vi har jo etableringsfrihet i stort sett alle bransjer i Norge. At det finnes useriøse aktører gjelder for så vidt ikke bare strømbransjen. Det er en generell utfordring at hvem som helst kan opprette selskaper uten å inneha nødvendig kompetanse - det jo mange regler man skal følge som næringsdrivende. Det er nok for eksempel en forholdsvis lav bevissthet om de strenge kravene markedsføringsloven stiller til markedsføring og avtalevilkår, og viktigheten av å holde seg innenfor markedsføringsloven.
