Kommentar:Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Ap gjennomførte sitt landsmøte digitalt denne helgen, og rusreformen fikk mye oppmerksomhet.

Fornybar-politikken fikk ikke noe oppmerksomhet i det hele tatt, men det er jo ikke rart - partiet mener ikke mye.

De fleste punktene beskriver dagens praksis, eller ligner på regjeringens satsinger. Bunnpunktet er når partiet ikke en gang oppdaterer partiprogrammet i henhold til vedtak som allerede er fattet.

Lokomotiv og hjemfall

Først noen punkter som fremstår som ny politikk. Punktene i kursiv, Europower sine kommentarer under:

  • Sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene i fremtiden, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

En energikommisjon vil være noe nytt i Norge, selv om vi har hatt en rekke utvalg. Dagens statsråd Tina Bru (H) har varslet en melding som ser produksjon og kraftforbruk i sammenheng, men Ap vil altså nedsette en egen kommisjon. En slik kommisjon fikk stor betydning i Sverige, mye fordi den besto av politikere og hensikten var å finne tverrpolitisk enighet.

  • Utrede en hjemfallsordning for vindkraft.

Hjemfall på vindkraft er ny politikk for Ap, kopiert fra Sp. I utgangspunktet er hjemfall på vindkraft helt uforståelig grep, for hva skal det være hjemfall på? Konsesjoner som uansett bare er gyldig i 30 år? Utrangerte vindturbiner som har passert teknisk levetid? Eller er arealer eid av grunneiere som konsesjonen krever skal tilbakeføres til naturlig tilstand? Dette forklarer ikke Ap, de antyder bare en utredning. Punktet fremstår dermed som ren populisme for å tekke vindkraft-motstanderne.

  • Gjøre Equinor og Statkraft til lokomotiver innen henholdsvis blå og grønn hydrogen, og vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.

I tråd med det Ap har varslet en stund, men partiprogrammet forklarer ikke hvordan Statkraft skal gjøres til et hydrogen-lokomotiv. Skal selskapet styres mer politisk, og ikke ta sine egne kommersielle avgjørelser? Eller er det snakk om støtteordninger som også andre kan ta del i?

Energikommisjon og utjevning

Det fleste andre punktene er allerede etablert politikk eller utviklingen som er på gang. Kanskje kunne Ap tilført noe nytt hvis de hadde forklart hvordan ulike punkter skal gjennomføres, men det skjer aldri. Her er et utvalg:

  • Legge til rette for forsvarlig utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger som krever konsesjon.

En samlet plan, kan det være noe nytt? Kanskje er dette sammenfallende med punktet om en energikommisjon som allerede er nevnt.

  • Gå gjennom skatte- og avgiftsnivået for norsk vannkraftproduksjon med mål om at ny produksjon og oppgradering av eksisterende anlegg blir mer lønnsomt.

En av de mest diskuterte kraftsakene de siste fire årene. Har Ap planer om å gjøre større endringer enn endringene i grunnrenteskatten som regjeringen allerede har gjennomført? Ikke godt å si, for Ap flagger ingen konkrete standpunkt.

  • Innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet.

Det var Måsøy Arbeiderparti som ville ha dette punktet med partiprogrammet. At det ble tatt inn ble feiret som en seier av selv om formuleringen var med allerede i valgprogrammet i 2017. Men igjen, det står ikke et ord om hvordan utjevningen skal gjennomføres og i hvilket omfang. Saken er utredet, regjeringen har fulgt NVE sine råd og innført en utjevningsordning. Vil Ap gjøre det annerledes? Det får vi ikke svar på.

Skal kjempe for det som allerede er vedtatt

  • Det ikke gis nye konsesjoner for vindkraft før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.

Følger ikke Ap med i det hele tatt? Meldingen ble lagt frem i juli i fjor, og behandlet og vedtatt i Stortinget i november. Det er nå NVE som utarbeider detaljene, men det eneste Ap har å melde vindkraft-konsesjoner er at behandlingen må fryses i påvente av noe som allerede har skjedd.

  • At arealplaner for nye vindkraftanlegg på land behandles etter plan- og bygningsloven.

Igjen, følger ikke partiet med? Dette er allerede vedtatt i Stortinget. Ap var med å kjempe dette frem, og det ble til slutt vedtatt av et samlet Storting, selv om regjeringen i utgangspunktet var imot.

  • Få på plass et strengere og mer rettferdig regime for utbygging av energi basert på at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en del av verdiskapingen. (…) - berørte kommuner involveres tidlig og grundig i alle energiutbygginger. (…) - det strammes inn på adgangen til å la det gå lang tid mellom konsesjon og faktisk utbygging. (…) - det strammes inn på adgangen til avvik mellom gitt konsesjon og faktisk utbygging.

Dette er nærmest avskrift av regjeringens vindkraft-melding, som altså ble lagt frem i juni. Riktig nok presenterte Ap mange av de samme tankene i forrige partiprogram, men har nå fått hjelp av regjeringen til å være mer konkret.

  • Utarbeide en ambisiøs nasjonal strategi for bunnfast og flytende havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk, utvikling av nettinfrastruktur til havs, attraktive rammebetingelser for investeringer og et tett samarbeid mellom Norge og EU.

Er dette nytt? Det er umulig å svare på fordi Ap skriver ingenting om hvordan det skal gjennomføres. Dagens regjering har lansert en havvind-satsing, og det er ingenting i Ap sine formuleringer som skiller seg fra det som allerede er satt i gang.

Solceller og hybridkabler

  • Legge til rette for økt lokal solenergiproduksjon på kommersielt grunnlag.

Ok, dette er interessant, men hva er tiltakene? Investeringsstøtte? Endre på nettleien til sol-folket? Ordne slik at borettslag lettere kan investere i solceller? Solcelle-aktørene er allerede proffe og kommersielle, hva er det Ap vil bidra med? Punktet illustrerer at «legge til rette for» er blant politikken mest innholdsløse formuleringer.

  • Sørge for at alle utenlandsforbindelser for kraft eies og driftes av Statnett.

En langvarig og sammensatt politisk sak. Standpunktet er i tråd med det Ap har ment lenge, men også i tråd med forslaget regjeringen nettopp la frem og som vil bli vedtatt før valget. Et tankekors: Regjeringen åpner for at såkalte hybridkabler kan eies av andre enn Statnett, altså kabler som kan koble land sammen via offshore-vindpark. Første signal fra Ap er at hybridkabler er de ikke imot, så da åpner de jo likevel for at utenlandsforbindelser kan eies av andre enn Statnett.

  • Sikre at tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte, at kapasiteten i strømnettet forsterkes og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere ny kraftforedlende industri i Norge.

Spørsmålet om hvordan øke kapasiteten i strømnettet er kanskje viktigste saken i norsk energipolitikk for tiden. Det høres fint ut når Ap skriver om å ta i bruk «rimelig og ren norsk kraft», men partiet har ingen oppskrift på problemet de selv tar opp: «…kapasiteten i strømnettet forsterkes.»

Holder det bare å si at skal forsterkes, bør man ikke også presentere noen grep for at det skal skje?

Kort sagt, Ap sitt partiprogram gir egentlig ikke svar på noen spørsmål. Den fremstår mer som en ønskeliste enn en plan. Men alle svarene kommer muligens om noen år i rapporten til Energikommisjonen som de vil opprette.