Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Energminister Terje Aasland (Ap) ønsker at industrien skal velge seg Norge, når den skal vurdere hvor den skal etablere seg.

For moderne, «grønn» industri er strøm en vesentlig innsatsfaktor, men også stedvis mangelvare. Europower fortalte nylig om ordførere på Sunnhordland og Haugalandet, som etterlyser høyere havvindtempo – fordi alternativet ifølge dem er strømmangel for lokal industri. Rundt Bergen har det over tid strømmet på med henvendelser til BKK Nett om å få tilgang til strøm.

Medlemmer av strømnettutvalget, som skal legge fram sin rapport 15. juni, forteller samtidig at det er vanskelig å få oversikt over hvor lang køen av nye kunder som vil kjøpe strøm, egentlig er.

Kjenner ikke etterspørselen over tid

Fra særlig høsten 2019 har en del nettselskaper – ikke alle – fått langt flere henvendelser om tilgang på strøm, enn tidligere. Deretter kan det virke som om interessen bare har økt. Skjønt det vet vi faktisk ikke. Norge har ingen statistikk for etterspørsel etter strøm. Dermed blir det vanskelig - både for strømnettutvalget og Stortinget - å få et riktig bilde av utviklingen. Mange som spør om tilgang til strøm, legger dessuten til slutt planene til side. Kanskje henvender de seg flere steder i landet, samtidig. Eller de finner mer attraktive land. For mens få har fossile ressurser på linje med Norge, kan nærmest hvem som helst bygge opp produksjon av fornybar energi.

Høyre har foreslått at nettselskapene skal rapportere om «strømkøen» jevnlig. Det bør de gjøre minst to ganger i året. Da kan vi raskt få målt hvor stor etterspørselen er, og hvordan den utvikler seg. Kritisk informasjon for å ta gode beslutninger. Nettselskapene kan selv ta ansvar, og jevnlig fortelle om etterspørselen. De trenger ikke vente på ordre.

Industrien trenger visshet om at de kan få tak i strøm, til en akseptabel pris, og på rett tidspunkt. I Norge kan det i noen tilfeller ta mange, mange år fra planene lanseres, til strømmen er tilgjengelig. Det holder ikke i framtiden. Prosessen må kuttes drastisk. Det blir interessant å se hva strømnettutvalget sier om dette spørsmålet.

Bransjen kan komme med løsningene

Hvordan skal vi designe dette systemet for framtiden? Kan bransjen selv gå foran med nye løsninger?

Kan det være at vi bør bygge nett på samme måte som vi bygger veier? Vi finansierer veibygging ved at det offentlige i hovedsak sikrer finansieringen med én gang. Pengene hentes inn igjen fra brukerne, i form av bompenger og via skatteseddelen.

Kunne vi bygget ut strømnettet etter samme logikk? Vi kunne bygget nett raskt for å øke kapasiteten, noe også energiminister Terje Aasland (Ap) sier til Europower at han ønsker. Risikoen er at vi noen steder bygger litt mer nett enn det senere viser seg at vi trenger. Risikoen kan reduseres med gode rapporter om etterspørselen. Fordelen er at ny industri kan vite at de faktisk har tilgang til strøm til en ny, planlagt fabrikk.

Dette minner litt om hvordan selskaper som sikter mot rask vekst og dominerende markedsandel opererer. Reid Hoffman skriver i boka Blitzscaling om hvordan behovet for å ta markedsandeler er viktigere enn at alt gjøres perfekt eller mest mulig effektivt. Å legge til rette for at industrien velger Norge, handler i realiteten om slike markedsandeler.

Samfunnets behov versus perfekt system

Hvilken modell tjener samfunnet best? Kan det viktigste være at Norge legger til rette for ny, grønn industri slik at vi maksimerer antallet framtidige arbeidsplasser? Da må vi tåle at nettet blir overdimensjonert her og der.

Kostnaden for å bygge et nett kan fordeles på brukerne over lang tid, men det er i denne modellen staten som tar risikoen i oppstarten.

Agder Energi-sjef Steffen Syversen er blant dem som har stilt gode spørsmål om dette, men løsningene lar vente på seg.

Hva som er riktig modell, blir en svært viktig diskusjon i og rundt kraftbransjen framover. En ting er sikkert: Nye utfordringer krever andre løsninger enn de vi har i dag.