Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Forrige ukes Nytt på Nytt startet med et langt innslag om strømpriser. På sedvanlig vis kastet det faste panelet og to kjente gjester ut elleville påstander om tingenes tilstand.
Her er lite utdrag fra dialogen:
Intro: – Synes du det er vanskelig å orientere deg i strømmarkedet? Vi gjør det enkelt for deg! Vi har hemmelig priser og gjemmer de beste tilbudene våre. Norske strømleverandører: Sånn at du betaler mer!
Johan Golden:– Vanligvis har vi en morsom intro til slike oppgaver. Men denne gangen valgte vi en som er 100 prosent sann. Dette er ikke noe overdrivelse i det hele tatt.
Bård Tufte Johansen:– Bransjen sier «En streng regulering av antall avtaler vil være kroken på døra for markedet». De sier altså at hvis vi ikke får lure folk, så går det ikke.
Johan Golden:– Det har prøvd å finne ut hvordan man kan forvirre kundene enda mer, og har kommet opp med spotpris fast med underleverandør og 11 ganger 5 kefir.
Pernille Sørensen:– Strøm er jo vanligvis så billig, det er ingen som bryr seg. Selv lar jeg støvsugeren stå på hele døgnet slik at det er litt liv i stua.
Bård Tufte Johansen:– Det er over 100 kraftselskaper, og de tilbyr anslagsvis 500 forskjellige avtaler.
Thomas Hylland Eriksen:– Det kaller jeg valgtvang. Jeg har ikke bedt om å få de valgene. Jeg vil helst slippe å bruke masse tid på å sette meg inn i dette, og likevel bli lurt.
Johan Golden:– Men velger man en avtale som er bra, så endrer strømleverandøren avtalen uten å si fra. For å finne ut av det må du først inn på Min side, så må du sykle bort til Digipost, og skal du endre noe må du ha PUK2-koden til mobilen din.
Gry Blekastad Almås:– Jeg synes det er betenkelig at når bransjen skal forsvare havet av ulike avtaler så sier de: «Vi står fjellstøtt på at vi ikke skal ha lovbrudd». Det har de altså behov for å si veldig tydelig i media. Da tenker jeg at altså … He he.
Johan Golden:– Så er det elefanten i rommet: Nettleie. Du må leie veien strømmen skal bruke for å komme til huset ditt. De har kommet med bompenger på strøm!
Gry Blekastad Almås:– Det er jo grusomt at strøm som er helt nødvendig for folk, skal være gjenstand for en slik opp-og-ned-prising. Jeg kjenner folk som sitter med tepper og fryser.
Thomas Hylland Eriksen:– Vi er ikke borgere lengre, vi er bare kunder.
Bård Tufte Johansen avslutter: – En undersøkelse viser at bare 1 av 4 nordmenn vet hvor mye de betaler for strømmen. De bes nå om å kontakte strømselskapet for å forklare hvordan de har funnet det ut.
Skjev fremstilling, men fortjent
Dette er en ytterst skjev og sarkastisk fremstilling av strømsalg-bransjen. For oppegående mennesker er det ikke så umulig å forstå en strømregning. Det krever det litt innsats, men det går da an å lese seg til det meste.
Men om fremstillingen er skjev, er den likevel fortjent. Å angripe denne dialogen er å skyte på budbringeren. Det er ikke Johan Golden & Co som er problemet. Problemet er at oppfatningen hans mest sannsynlig speiler den allmenne oppfatningen ute blant befolkningen. En oppfatningen strømsalg-selskapene selv har skapt.
Problemet til kraftbransjen er ikke at Johan Golden rakker ned på kraftbransjen i beste sendetid. Problemet er at han rett.
Jo da, strømsalg-selskapene følger loven (stort sett). Jo da, det er bra med konkurranse. Jo da, det finnes mange selskaper som opptrer ryddig på alle måter. Men i sum har denne bransjen en opptreden som har skapt et bilde av at de prøver å lure kunden.
Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket har vært katalysatoren for at dette har kommet mer frem i media, men strømsalg-selskapene har seg selv å takke. Hemmelige priser, bortgjemte avtaler og uforståelige begreper er deres påfunn.
Situasjonen kan oppsummeres med ett ord: Omdømmeproblem. Eventuelt med to ord: Gigantisk omdømmeproblem.
Drar med seg resten av bransjen
Ser man nøye på Nytt på Nytt-dialogen så skjer det to ting. For det første utvikler den veldig raskt fra den sedvanlig harseleringen til det som fremstår som ekte indignasjon. De fem pratmakerne gjør seg som vanlig dummere enn de er, men det etterlatte inntrykket er strømregningen er noe de har gitt opp også i virkeligheten.
Det andre som skjer er at temaet endrer seg fra strømsalg til nettleie. Oppgittheten over strømavtaler utvikler seg til «bompenger på strøm».
Legg merke til formuleringen «…de har kommet med bompenger på strøm…». Panelet skiller ikke mellom strømsalg-selskap og nettselskap. Strømsalg-selskapene drar på denne måten resten av bransjen med seg inn i omdømmeproblemet.
Er «bompenger på strøm» en urettferdig og tåpelig benevnelse? Ja, selvfølgelig. Det er helt hjelpeløst dumt sagt av Golden. Men det hjelper jo ikke nettselskapene og den øvrige kraftbransjen. De blir dratt med i dragsuget fordi strømsalg-selskapene har pådratt seg et fillefrynsete rykte.
Salgsargument for nye konkurrenter
En annen side av omdømmeproblemet er at det har utviklet seg til et salgsargument - for nye aktører.
Nykommeren Klarkraft er den tydeligste eksponenten for dette. Denne uken har de betalt for en dobbeltside-annonse i Aftenposten med tittelen: «Når de store i strømbransjen holder kjeft, må de små ta ordet».
Annonseteksten er en fortelling. Blant annet står det følgende: «…vi sa fra, fikk en bedre avtale, og trodde alt var ok. Men etter en stund ble prisen dyrere igjen, uten noen form for varsling. Etter flere konfrontasjoner og samme opplevelse av å bli flyttet på dyrere og dyrere produkter ble vi så forbanna at vi startet vårt eget strømselskap: Klarkraft.»
Bare det å bruke ordet «forbanna» i en annonsetekst for strøm er jo spesielt i seg selv. I tillegg representerer budskapet en ny omdreining i strømsalg-konkurransen. Små nye konkurrenter utnytter at de store blir skutt på av Forbrukerrådet og Johan Golden.
Det første man kan lese på nettsiden til Klarkraft er for øvrig: «Velkommen til et strømselskap som ikke juger.»
En annen aktør som prøver seg på noe lignende er Tibber. De kjører for tiden annonsekampanjen «Redd oss fra elektriske dinosaurer».
Riktignok går ikke den direkte på strømavtaler, den dreier seg om at Tibber mener konkurrentene ikke tilbyr moderne teknologi. Strategien er likevel den samme: Bruk bransjens omdømmeproblem til å angripe nedenfra.
– Siden strømmens morgen har de (les: etablerte selskaper) dominert terrenget uten å bry seg en watt om deg eller planeten du bor på. Bak alle de store ordene har de alltid tjent penger på halvfulle klesvasker og glemte baderomslys, skriver Tibber.
Hafslund vil helst ha kunder som ikke tenker på strøm
Hvordan møter så de store selskapene omdømme-utfordringen? Vi kan se på en av gigantene: Hafslund Strøm.
Nøyaktig hvor mange strømkunder de har er en forretningshemmelighet, men det Fortum-eide strømsalg-selskapet er blant de største i landet.
I en kampanje appellerer Hafslund Strøm til eksisterende kunder om å ikke tenke på strøm: «Fornøyde strømkunder tenker ikke på strøm. Som markedsleder i Oslo vet vi alt om det. Derfor gir vi alltid deg som kunde en solid avtale til en god pris - slik at du heller kan tenke på alt mulig annet.»
Om man går inn på Hafslund Strøm sin nettside blir man møtt av det samme budskapet, og ledet inn til avtalen «Strøm til spotpris».
– Vår mest populære avtale følger strømprisen i markedet, skriver Hafslund Strøm.
Det er for så vidt ingen triks i den avtalen. Ikke innkjøpspris eller skjulte påslag. Men den «mest populære» avtalen til Hafslund er knalldyr. 6,95 øre/kWh i påslag og 59,90 kroner i månedsavgift er langt dyrere enn den virkelige gode avtalen til Hafslund Strøm (webSpot).
For hos samme selskap kan man kjøpe nøyaktig den samme strømmen i en avtale med null øre/kWh i påslag og kun 29,90 kroner i månedsavgift. Ved et årlig forbruk på 20.000 kWh sparer kunden 1750 kroner i året på å velge denne avtalen fremfor den selskapet anbefaler.
Hafslund Strøm er helt sikkert innenfor loven, men vår påstand er at de ikke er redelig når de forleder kundene til å tro at den «mest populære avtalen» har «en god pris». De tilbyr jo selv en avtale som er 1750 kroner billigere med standard forbruk.
Summen av påslag og månedsavgift i den dyreste avtalen er nesten seksdobbelt av den billige. Likevel påstår selskapet at førstnevnte har «en god pris».
Den billige avtalen er lite synlig på nettsiden, man må aktivt lete aktivt for å finne den. Det gjør kunden bare hvis han vet at den finnes.
I det perspektivet er det ikke rart at Hafslund Strøm sitt budskap er at «…du heller kan tenke på alt mulig annet». Selvfølgelig ønsker selskapet at kundene skal tenke på noe annet enn at de betaler altfor mye for strømmen.
De etablerte selskapene får som fortjent når nye konkurrenter bruker omdømmeproblemet som salgsargument.
Nytt på Nytt-episoden (26. februar) kan sees her. Strømsalg er det første innslaget.
