Dette er en kommentar som inneholder forfatterens egne synspunkter.

Nok en gang har firkløveret statsministeren, energiministeren, finansministeren og næringsministeren lansert store norske planer for havvind. Første gang var i februar, da riktignok med en annen energiminister. Den gang lanserte regjeringen «et nytt kapittel» i historien om Norge som energinasjon. Uten et konkret mål for hvor mye havvind som skal bygges ut.

Noen uker senere sto den nye energiministeren alene på podiet da tillegget til energimeldingen ble lagt fram fredag før påske. Heller ikke da kom det noe tall, eller noen tidsramme.

Nå har vi fått et tall og en deadline. Det skal være tildelt lisenser eller konsesjoner med en samlet effekt på 30 GW innen 2040. Om ambisjonen blir nådd, betyr det at Norge skal produsere strøm fra havvind som er nær dagens samlede kraftproduksjon til lands.

Flere har ønsket mer konkrete ambisjoner på kortere sikt, som en årlig tildeling av 2–3 GW. Nå skal det antagelig komme en stor tildeling i 2025, deretter er det foreløpig uklart. I snitt blir det 2 GW i året fra 2025 til 2040. Nivået er høyt, men det blekner mot planene som allerede foreligger i Sverige.

Høy lønnsomhet og lav pris

Regjeringen trekker nå fram grunnrente som en måte å sikre inntekter til fellesskapet på, riktignok når lønnsomheten har blitt høy. Samtidig er signalet veldig klart: Den samme kraften skal sikre «rimelige strømpriser til husholdninger, industri og næringsliv», ifølge energiminister Terje Aasland.

Riktignok viser bunnfast havvind at kostnadene faller etter hvert som teknologien modnes. Ifølge DNV er anslagene at kostnadene (LCOE) for flytende havvind vil komme under 40 USD/MW i 2050. Det tilsvarer litt under 40 øre/kWh med dagens valutakurser. Det amerikanske energidirektoratet EIA anslår at kostnaden i 2027 ligger på litt over 1 krone/kWh.

Kostnaden kommer til å gå ned. Hvor mye og hvor raskt, gjenstår definitivt å se. Men kommer det til å gi billig strøm? Det er langt fra sikkert.

Sp og Ap kan ha funnet en løsning på et annet problem; hybridkabler eller radialkabler. Radialkabler til utlandet er løsningen som nå får oppmerksomhet. Sendes strømmen til utlandet, går den inn i det europeiske kraftsystemet, og kan flyte tilbake til Norge via en av utenlandsforbindelsene våre. Det er slett ikke klart at slike løsninger vil «verne» Norge fra europeiske strømpriser, slik Sør-Norge opplever nå, og som regjeringen har som ambisjon.

Høy fart i EU

Utviklingen i Europa kan gå så fort at det kan påvirke Norges løsning. Neste uke møter EU-kommisjonen Nederland, Tyskland, Belgia og Danmark for å diskutere utbygging av havvind i Nordsjøen og tilhørende infrastruktur. De fire landene er de som i dag har strømproduksjon fra havvind i EU.

Møtet finner sted i Esbjerg, som vi kan kalle knutepunktet for vindkraft i Nord-Europa, siden det er én av verdens største havner for utskiping av vindturbiner. Danmark har også en stor ambisjon om å være lokomotivet i EU for fornybar energi.

Infrastrukturen i Nordsjøen må Norge antakelig ta stilling til i det tempoet EU setter. Det er ikke sikkert det er mulig å komme i ettertid og spørre om å få koblet på en radial her og der.

NVE må svare riktig

Hvor turbinene skal plasseres, er det egentlig ingen som vet – annet enn på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, som ligger først i løypa. Som Europower har skrevet tidligere, jobber NVE med å finne egnede områder. Det er vanskelig å se for seg at vassdragsdirektør Kjetil Lund kan komme tilbake til sine oppdragsgivere innen utgangen av april neste år, og si «nei, her fant vi ikke nok ledig hav».

Det betyr også at det ligger et stort press på å få løst konfliktene med fiskerinæringen, som har vært veldig kritisk til utbygging av havvind i Nordsjøen.

– Norge er tjent med å samarbeide med andre land om utviklingen av et nordsjønett, ikke minst med tanke på regjeringens ambisjoner om produksjon av energi fra havvind er at den skal være storstilt, har Norweas administrerende direktør og tidligere energiminister Åslaug Haga sagt.

Lykkes satsingen, vil Norge produsere langt mer strøm til nye industrier. Det trengs. Næringsminister Jan Christian Vestre anslår overfor Europower at prognosene for kraftbehov kommer til å være høyere i 2025, enn de er i dag. Det vil ikke være noen overraskelse. Alle som følger med, kan se at det er svært mange som ønsker tilgang på mer strøm allerede nå. Havvindplanene om tildelt 30 GW i 2040 løser ikke det problemet.