Byrået presenterte tirsdag beregninger av utslippene fra produksjon og bruk av energi samt industri i 2021. Utslippsnivået var rekordhøyt, og det samme var utslippsveksten.

– Økningen i globale CO2-utslipp på over 2 milliarder tonn var den største i historien i absolutte tall, noe som mer enn oppveide fjorårets pandemidrevne reduksjon, står det i IEAs rapport.

Utslippsvekst i Kina bidro sterkt til den globale veksten på 6 prosent. Så mye som en tredel av verdens CO2-utslipp skjer i Kina, som har en gigantisk industrisektor.

Krigen i Ukraina

Høye gasspriser bidro til økt produksjon av kullkraft både i Kina og andre steder i verden. Og kullkraft er en av verdens største kilder til utslipp av CO2.

I deler av verden vil denne tendensen trolig fortsette og bli forsterket som følge av Ukraina-konflikten. De siste dagene har gassprisene i Europa steget voldsomt siden det er stor usikkerhet rundt importen fra Russland.

Også produksjonen av fornybar energi gjorde et rekordstort hopp i fjor. Men dette førte ikke til utslippskutt samlet sett. I stedet kom de fornybare energikildene i tillegg til de fossile.

Det kraftige utslippshoppet kom i etterkant av et historisk utslippsfall under koronapandemien. Klimautslippene stupte da land etter land stengte ned økonomien i første halvår 2020. Samlet sett falt de energi-relaterte CO2-utslippene med 5,8 prosent, ifølge IEA.

Ekstremvær

Nedgangen, kombinert med økt bruk av fornybar energi, utløste spekulasjoner om at utslippene aldri igjen ville bli like høye som de var i 2019.

Slik gikk det altså ikke. En svært rask økonomisk innhenting bidro til at utslippene nådde et nytt rekordnivå bare to år senere. Den nye rekorden er på 36,3 milliarder tonn, ifølge tirsdagens tall fra IEA.

I tillegg til voldsom økonomisk vekst og høye gasspriser var 2021 preget av ekstremt vær en rekke steder i verden. Også dette bidro til den kraftige utslippsveksten, mener energibyrået.

Verdens CO2-utslipp har steget nesten sammenhengende helt siden den industrielle revolusjonen skjøt fart tidlig på 1800-tallet.

Veksten har fortsatt tross flere tiår med klimaforhandlinger og stadige politiske initiativ for å få utslippene ned. Forskere har slått fast at klimautslippene varmer opp kloden og forårsaker tørke, ekstremvær og stigende havnivå.

Nedgang i EU og USA

I noen av verdens land har imidlertid klimapolitikken gitt resultater. I EU var CO2-utslippene i fjor lavere enn i 2019. Det var de også i USA, som i en årrekke har satset hardt på gasskraft.

Også gasskraft forårsaker CO2-utslipp, men ikke like store utslipp som forbrenning av kull.

Samtidig som utslippene går ned i en del rike land, fortsetter de å stige både i India og Kina. I fjor var Kinas utslipp per innbygger for første gang høyere enn gjennomsnittet i landene som IEA klassifiserer som «avanserte økonomier».

Over store deler av verden satses det hardt på fornybar energi, og både sol- og vindkraft økte kraftig i fjor. Samtidig falt den globale produksjonen av vannkraft, delvis som følge av tørke i Brasil og USA.