– Bakgrunnen for forslaget er den raske utbyggingen av vindkraft, og at målet om 18 TWh ny produksjon innen 2030 antas å bli oppnådd allerede innen utgangen av 2021, skriver det svenske Infrastrukturdepartementet.
Dette innebærer at sertifikatmarkedet blir avsluttet i 2035, og ikke i 2045 som planlagt. Samtidig forskyves kvotene fremover. Forslaget ble sendt ut på høring i dag, med høringsfrist 29. april.
Det svenske departementet legger til at endringene krever enigheten mellom Norge og Sverige, og at det pågår diskusjoner mellom norske OED og svenske Infrastrukturdepartementet.
OED har sendt ut en pressemelding som omtaler det svenske forslaget. Det kan være et signal om at det allerede er oppnådd enighet.
– En tidligere avslutning av elsertifikatmarkedet må ivareta hensynet til norske forbrukere og aktørene i elsertifikatmarkedet. OED følger utviklingen i elsertifikatmarkedet tett fremover, skriver det norske departementet.
Norge var skeptisk
Bransjen var svært kritisk da norske NVE og svenske Energimyndigheten i desember 2018 foreslo en svensk stoppfrist i 2030. Senere har NVE forsvart dette forslaget.
Siden i fjor vinter har det skjedd lite. Unntaket var da Sveriges energiminister Anders Ygeman i oktober 2019 åpnet for å ha samme stoppfrist i Sverige som i Norge. Daværende norsk statsråd Kjell-Børge Freiberg sa at det var lite aktuelt å gå med på dette.
– For meg er det helt sentralt at eventuelle endringer ikke vil øke strømprisene for norske strømkunder og industri. Dette har vi også gjort klart for våre svenske kollegaer, sa Freiberg til Montel.
Siden da har sertifikatprisen kollapset fullstendig, og selv med en dobling av prisen vil ikke forbrukerne merke noe som helst.
Infrastrukturdepartementet skriver i forslaget at det kan være aktuelt å sette stoppdatoen senere enn 31. desember 2021 hvis målet ikke er oppnådd da.
– I og med at den foreslåtte stoppdatoen er satt ut i fra en prognose om utbygging, er det lagt frem et forslag om at stoppdatoen bør flyttes hvis målet ikke er nådd, eller hvis tilbudet av sertifikater ved utgangen av 2021 antas å ikke dekke etterspørselen frem til 2035, skriver det svenske departementet.
Betyr lite for prisene
Markedet har i dag (onsdag) reagert overraskende lite på nyheten. I forhold til i går økte sluttnoteringen på spotprisen med én krone, fra 16 til 17 SEK/MWh.
– Det er en veldig liten bevegelse, men i disse korona-tider er handelen langsom. Mange aktører jobber fra hjemmekontor, sier sertifikatmegler Peter Chudi ved SKM i Stockholm.
Han oppsummerer nyheten som positiv for sertifikatmarkedet, men tror ikke den vil få store konsekvenser.
– Det er positivt for markedet at etterspørselen skrues opp i perioden fra 2024 til 2035. Det kan innebære litt høyere priser i den perioden, men hvor mye må vi komme tilbake etter å ha analysert balansen nærmere, sier Chudi.
Sammen med forslaget om å fremskynde stoppfristen, foreslår den svenske regjeringen å fremskynde kvotene, altså mengden elsertifikater forbrukerne er pålagt å kjøpe.
Forslaget er at kvotene står uendret frem til og med 2023. Deretter økes kvotene med 1 million sertifikater i 2024, med 3 millioner i 2025, med 5 millioner i 2026, og deretter 9 millioner per år i perioden fra 2027 til 2035.
– Summerer vi dette, ser vi at 90 TWh blir omfordelt fra perioden 2036-2045 til perioden 2024-2035, sier Chudi.
– Hvordan vil dette påvirke sertifikatprisen?
– Jeg tror ikke det blir noe prisøkning av betydning. Markedet vil i beste fall styrke seg noen kroner, sier han.
Han oppsummerer med at en svensk stoppfrist i 2021ikke er negativt for markedet, men egentlig ikke har stor betydning.
– Det er positivt at etterspørselen flyttes frem i tid, men det vil ikke revolusjonere markedet. Målsetningen på 46,4 TWh vil bli nådd allerede i år, og deretter vil det bli bygget enda mer gjennom hele 2021. Selv om stoppfristen blir flyttet ni år, vil utbyggingen gå langt over målet. Derfor vil det alltid være et stort overskudd av sertifikater. Overskuddet blir riktignok litt mindre siden kvotene blir komprimert, men ikke så mye mindre at det vil endre prisene særlig mye, sier han.
