I februar neste år bytter Kristin Bremer Nebben beite. De seks siste årene har hun vært daglig leder i Norsk Petroleumsforening, men går om noen måneder inn i stillingen som administrerende direktør i Drivkraft Norge. Drivkraft Norge (tidligere Norsk Petroleumsinstitutt) er bransjeorganisasjonen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi.

Til Europower bekrefter Nebben jobb-byttet og forteller at hun kommer til å stå i stillingen i Norsk Petroleumsforening ut oppsigelsestiden og altså starte i Drivkraft Norge 1. februar 2022.

– Hva tenker du om å gå fra en olje-rettet organisasjon til en med fornybart fokus?

– Jeg gleder meg veldig. Jeg liker godt å jobbe med energi i alle former og jeg tror at begge deler er viktig. Men potensialet for utslippsreduksjoner er stort i transportsektoren, drivstoffbransjen kan derfor være en svært viktig bidragsyter til målet om et lavutslippssamfunn.

– Men betyr dette at du ikke lenger har tro på norsk oljeindustri?

– Nei, absolutt ikke. Jeg tror vi kommer til å ha en velfungerende olje- og gassindustri i mange år fremover. Og den industrien er helt nødvendig i det grønne skiftet. I starten av min yrkeskarriere jobbet jeg i Sosialistisk Venstreparti, og helt siden den gangen har jeg hatt et brennende miljøengasjement. I det store bildet vil olje og gass være med oss i mange år framover, desto viktigere er det å få til endringer der hvor det er mulig på kort sikt – slik som i drivstoff- og transportsektoren.

– Tar med meg engasjement

Nebben har også bakgrunn som direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk Olje og gass og som informasjonssjef i Equinor. Hun har tro på at hennes bakgrunn blir nyttig inn i den nye jobben.

– Jeg tar med meg et sterkt engasjement for å jobbe med energi og energiløsninger. Jeg har mye erfaring i å samarbeide med mennesker og organisasjoner, noe som er viktig for å få til resultater.

I lys av klimatoppmøtet som nå foregår i Glasgow, tror hun at internasjonale samlinger som det er ekstremt viktige for å møte de klimamessige utfordringer samfunnet står overfor.

– Jeg tror det er helt nødvendig å møtes internasjonalt. Hvis vi ikke makter å få til klare og konkrete internasjonale utslippsmål, kommer vi ingen vei. Vi må snakke sammen og samarbeide - myndigheter, næringslivet, organisasjoner og teknologien. Det eneste veien til målet.