For 50 år siden fant Norge olje og gass på norsk sokkel, og det ble en raskt en enorm eksportnæring. I Energimeldingen, som regjeringen la frem på fredag i forrige uke, poengteres det at norsk olje og gass stort sett sendes ut av landet.
– Norge står for om lag to prosent av verdens oljeproduksjon og tre prosent av verdens gassproduksjon, hvorav tilnærmet all norsk produksjon eksporteres, står det i rapporten.
Olje og gass utgjør halvparten av eksporten
Det er snakk om betydelige mengder, både når det måles i kroner og når det måles i andel av norsk eksport. De siste årene har eksporten av olje og gass vært større enn fastlandseksporten i 17 av 20 år, og den har i snitt utgjort 55,3 prosent av Norges totale eksport.
Samtidig er eksportinntektene fra olje og gass nedadgående, og de to foregående årene skiller seg ut med den laveste andelen på henholdsvis 47,4 og 42,3 prosent av Norges totale eksport. Selv med olje og gass var det bare så vidt at Norge gikk i pluss på handelsbalansen i 2020. Uten olje og gass må vi helt tilbake til 1988 for å finne et år der Norge ville gått i pluss på handelen med utlandet.
Den norske olje- og gassproduksjonen vil synke i årene fremover, enten man vil eller ikke. Den politiske debatten går bare på hvor fort det skal skje, og om de politiske tiltakene skal fremskynde eller forsinke utviklingen.
Dette er en del av bakteppet for energimeldingen. Dens fulle tittel er "Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser", og i innledningen skriver regjeringen at de med den vil opprettholde Norges posisjon som energinasjon.
Det er en krevende øvelse for et land som henter en så stor andel av sine eksportinntekter fra utvinning av fossil energi, og tilnærmingen innebærer i praksis at Norge står overfor en omfattende eksportomveltning.
Utfordrende å eksportere fornybar energi
For det er stor forskjell på å eksportere fossil og fornybar energi. Olje og gass kan relativt enkelt sendes med skip eller gjennom rør til kunder i Europa eller resten av verden. Der kan de lagre, foredle og bruke energien når de trenger den.
Slik er det ikke med fornybar energi. Så lenge den leveres som elektrisitet må den produseres og brukes samtidig, og det er begrenset med lagringskapasitet. Det går for eksempel ikke an å sende strømmen til kundene i form av frakteskip lastet med batterier. Fornybar energi kan riktignok brukes til å produsere hydrogen, men det blir uansett ikke snakk om tilsvarende eksportmengder.
For mens eksporten av olje og gass de siste 20 årene har ligget på mellom 264 og 584 milliarder kroner i året, har strømeksporten utgjort mellom 0,9 og 7,9 milliarder kroner. Selv om det er snakk om milliardbeløp, er det fortsatt bare en brøkdel av eksportinntektene som gradvis må erstattes.
Vil bruke den fornybare energien i Norge
Når Energimeldingen beskriver Norge som en energinasjon også i fremtiden, legges det opp til økt produksjon av fornybar energi. Den er imidlertid ikke ment for eksport.
– Regjeringen vil at våre fornybare energiressurser skal tas i bruk og foredles i Norge, står det skrevet flere steder i energimeldingen. Det var også et av poengene som olje- og energiminister Tina Bru trakk frem da hun presenterte stortingsmeldingen.
Europower benyttet derfor anledningen til å spørre hva regjeringen tenker om Norges eksport fremover nå som det grønne skiftet gjør at vi går fra å eksportere masse fossil energi til å bli en stadig større produsent av fornybar energi som vi velger å bruke selv.
– Da får vi eksport, men vi får eksport av andre varer som skaper andre arbeidsplasser på veien. Vi foredler energiressursene våre til arbeid og eksportinntekter, sier statsminister Erna Solberg.
I energimeldingen fremheves batterifabrikker som en av de nye mulighetene som kan foredle den fornybare energien.
– Vårt gode utgangspunkt gir muligheter til økt elektrifisering av fossil energibruk og til nye næringer som produksjon av batterier og andre verdikjeder basert på fornybar kraft, skriver regjeringen i meldingen.
På spørsmål fra Europower om det innebærer at Norge med dette gjør et stort skifte fra å være en råvarenasjon til en nasjon med mer foredling, var statsministeren opptatt av å påpeke at det også lå mye kunnskap i råvareeksport.
– Jeg mener Norge er en kunnskapsbasert nasjon, som har et hovedavtrykk på energiressurser, sier Solberg.
Olje- og energiministeren var på sin side opptatt av å påpeke at det pågår et globalt race for å tiltrekke seg nye næringer som krever mye energi.
– Norge er et av de beste landene å komme til hvis du har en plan om å drive industri med ren kraft og svært konkurransedyktige priser, sier Bru.
Hun mener at det er en god måte å øke norsk eksport på i årene fremover.
– Alt ligger til rette for at vi skal klare å fortsette å foredle naturressursene våre på den måten, sier Bru.
Fra tollfri energi til EØS og handelsavtaler
Å gå fra råvareeksport til foredlede produkter kan gi en økt verdiskaping, men det er ingen automatikk i at det nødvendigvis er mer lukrativt eller lønnsomt når det gjelder energi. For energi er en innsatsfaktor i absolutt alle produksjonsprosesser, og selv om etterspørselen kan svinge, er den stort sett økende.
Som eksportvare er energi så og si aldri tollbelagt, i motsetning til de fleste andre varer. En overgang fra å eksportere energi som en råvare, til å eksportere produkter som produseres med energi som innsatsfaktor innebærer derfor noe mer enn bare å gå høyere opp i verdikjeden.
Dermed kan det å bruke mest mulig av den fornybare energien i Norge paradoksalt nok gjøre EØS-avtalen og andre handelsavtaler enda viktigere enn om Norge istedenfor hadde lagt opp til økt eksport av fornybar energi.
2020 var et spesielt år med svært lave priser på olje og gass. Det ble likevel eksportert fossil energi for 329,5 milliarder kroner. Det er ikke rent få batterier eller andre foredlede produkter som må til for å dekke opp den eksporten etter hvert som olje- og gassproduksjonen avtar.
