Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

I forrige uke la både norske Equinor og danske Ørsted frem resultatene for årets første kvartal. Det er en god anledning til å se litt nærmere på hvordan det egentlig går med satsingen på ny fornybar energi i to av Nordens største energigiganter.

Equinor vs Ørsted

Equinor la frem en omsetning på 145,3 milliarder kroner, og et resultat på 44,7 milliarder i årets første kvartal. De regnskapsførte samtidig en skatteregning på 23,0 milliarder kroner. Av det kom kun 40,9 millioner skattekroner fra fornybar energi.

Danske Ørsted kunne på sin side vise til en omsetning på 18,9 milliarder danske kroner, og et resultat før skatt på 4,9 milliarder kroner. Med dagens valutakurs tilsvarer det omtrent 25,5 milliarder norske kroner i omsetning, og 6,6 milliarder kroner i overskudd. Av det gikk 949 millioner danske kroner til skatt, og det tilsvarer omtrent 1,3 milliarder norske kroner.

I skrivende stund er Equinor verdsatt til 555 milliarder norske kroner, mens Ørsted har en markedsverdi på 380 milliarder danske kroner. Det tilsvarer 513 milliarder norske kroner. Børsverdien er dermed relativt lik, og tidligere i år var Ørsted mer verdt enn Equinor i en periode.

Det betyr at Danske Ørsted verdsettes omtrent likt som norske Equinor på tross av at:

  • Equinor omsatte for nesten 8 ganger så mye som Ørsted
  • Equinor hadde over 9 ganger så stort overskudd som Ørsted
  • Equinor betalte over 24 ganger så mye i skatt som Ørsted

10 ganger så mye havvind

Forskjellen mellom Equinor og Ørsted er at Equinor ser på seg selv som et bredt energiselskap som gradvis trapper opp satsingen på fornybar energi, mens Ørsted er et rendyrket fornybart energiselskap som har kvittet seg med sin olje- og gasshistorikk.

Begge energiselskapene satser mye på vindkraft i form av havvind, men Ørsted har også mye vindkraft på land. Det er imidlertid ingen tvil om at Ørsted produserer veldig mye mer fornybar energi enn Equinor.

For i årets første kvartal produserte Equinors havvindparker totalt 450 GWh med strøm. I løpet av de samme tre vintermånedene produserte Ørsted 4.500 GWh (4,5 TWh) i sine havvindparker, samt ytterligere 1.600 GWh (1,6 TWh) fra vindkraft på land.

Det betyr at:

  • Ørsted produserte 10 ganger så mye strøm fra havvind som Equinor
  • Ørsted totalt sett produserte nesten 14 ganger så mye strøm som Equinor

For øvrig er det verdt å merke seg at Norges største vannkraftverk, Tonstad, alene produserer 4.357 GWh (4,4 TWh). Det er riktignok i løpet av et helt år. Samtidig kan dette vannkraftverket skru produksjonen opp og ned avhengig av strømforbruket.

Fornybar energi for 4,7 milliarder

For å få et inntrykk av den fornybare verdiskapingen, kan det være interessant å se på disse produksjonstallene i kroner og øre. Det kan vi gjøre ved å regne på hvor mye strømmen totalt sett er verdt.

Hvis vi tar utgangspunkt i systemprisen for Norden, så lå den på 434,83 kr/MWh i snitt i årets første kvartal. Med det som utgangspunkt produserte Equinor strøm for 196 millioner kroner, mens Ørsted produserte strøm for rett under to milliarder kroner offshore, og 2,7 milliarder kroner totalt.

Så kan det argumenteres for at Norden har lavere strømpriser enn resten av verden, og at havvinden gjennom subsidier får bedre betalt for strømmen enn dette. Ifølge DN får for eksempel Ørsteds havvindpark som Oljefondet kjøpte seg inn i, en garantert pris på 727 kr/MWh de første 15 årene av prosjektets levetid.

Det er godt over markedspris, men hvis vi er i det snille hjørnet og legger det til grunn for all den fornybare energiproduksjonen har Equinor produsert strøm for 327 millioner kroner, mens Ørsted totalt produserte strøm for 4,4 milliarder kroner. Til sammen blir det 4,7 milliarder kroner i årets første kvartal.

Det kan kanskje høres mye ut, men vi snakker tross alt om to børsnoterte selskaper med en total markedsverdi på 1068 milliarder kroner.

For Equinor kan veldig mye av markedsverdien på børsen forklares med olje- og gassproduksjonen, men Ørsted er nesten like mye verdt selv om de har kvittet seg med den fossile energien. Det betyr at markedet verdsetter satsingen på fornybar energi svært høyt.

Pengene ligger ikke i ny fornybar energiproduksjon

Det har sammenheng med måten både Equinor og Ørsted jobber med ny fornybar energi, samt hva de rapporterer.

For selv om Equinor bare produserte 450 GWh til en estimert verdi av 327 millioner kroner, så rapporterte de et overskudd på hele 11,1 milliarder kroner fra satsingen på fornybar energi.

Ørsted presenterte også et overskudd som var større enn beregnet verdi av den fornybare energiproduksjonen. Med et resultat på 6,6 milliarder kroner, leverte de et overskudd som var 50 prosent større enn verdien av strømmen de produserte.

Det dette viser, er at det ikke er så mye penger å tjene på å produsere fornybar energi. Pengene ligger i forretningsutviklingen. Equinor og Ørsted tjener sine fornybarpenger på å utvikle prosjekter, for å så å selge seg ned eller ut når prosjektene er modne.

Det har vist seg å være en lønnsom satsing så langt, men det er grunn til å stille spørsmål ved om det er en forretningsmodell som vil være superlønnsom over lang tid. For konkurransen om de gode nye prosjektene innen fornybar energi blir stadig hardere, og det er flere som begynner å bli kritiske til måten resultatene rapporteres.

Oppblåst og oppskrytt

For overskuddet i Equinors fornybarsatsing kom primært fra salgsgevinster da de solgte seg ned i havvindprosjekter i USA og Storbritannia. Uten det ville de fornybare resultatene sett like puslete ut som de faktisk er.

Dette er fortsatt regelen, og ikke unntaket, når det gjelder satsingen på ny fornybar energi. Det er ikke mange som kan skryte på seg store menger ny fornybar produksjon. De gode resultatene som rapporteres, kommer ikke fra produksjonen, men fra forretningsutviklingen.

Her er danske Ørsted en av fanebærerne. De skrytes hemningsløst opp i skyene av så og si alle som ivrer for å gjennomføre det grønne skiftet så raskt som mulig, og det argumenteres ofte for at Equinor snarest bør følge deres eksempel.

Den kreative bokføringen viser at dette rådet/kravet har nådd helt til topps i Equinor. De har i praksis kopiert Ørsteds forretningsmodell, og nå er de i ferd med å bli like ivrige i å fortelle solskinnshistorier basert på ubetydelige grønne «nøkkeltall».

Det er skremmende, men heldigvis er det noen som reagerer. I etterkant av resultatfremleggelsen har Equinor fått fått skarp kritikk for regnskapsføringen, og det er godt å se at Olje- og energidepartementet skjønner at dette ikke er bra. I en epost til DN har Olje- og energidepartementet gjort det klart at de vil ta opp regnskapsførselen med Equinor i neste eiermøte.

Skuffende fornybar produksjon

Det grønne skiftet er både reelt og nødvendig, og det vil få store konsekvenser for oljenasjonen Norge og oljeselskapet Equinor. Det er likevel tvingende nødvendig at de største - og tilsynelatende fremste selskapene - måles og verdsettes på det som faktisk betyr noe for det grønne skiftet. Det er på hvor mye ny fornybar energi de klarer å produsere.

Slik det er nå produserer Equinor og Ørsted nesten ingenting, og de tjener fint lite på fornybar energiproduksjon. Dermed blir det minimalt med skatteinntekter til både den norske og den danske stat.

Det er en realitet som ikke kan skyves under teppet når Equinor-ledelsen skal stake ut den fornybare kursen, når staten skal forvalte sitt eierskap på vegne av alle nordmenn, og ikke minst når Oljefondet skal ut og investere formuen vår i fremtidens vekstvinnere innen fornybar energi.

Nødvendig grønn omstilling

Så må ikke dette feiltolkes. Dette er ikke argumenterer for å stoppe satsingen på havvind eller annen ny fornybar energi. Tvert imot bør vi satse for fullt slik at Norge forblir en energinasjon også etter at det grønne skiftet er gjennomført.

Poenget er at fokuset må flyttes vekk fra luftige børsverdsettelser og over på substans. Vi må investere pengene våre der vi får mest igjen i form av økt produksjon. Det forutsetter en allmenn forståelse av hvor krevende det faktisk er å levere så mye ny fornybar energi i årene fremover. For overgangen fra fossil til fornybar energi forutsetter økt produksjon, ikke økte børsverdier.

For realiteten er at det fortsatt er lite penger å hente fra fornybar energi. De store pengene ligger fortsatt i å selge drømmen om en grønnere fremtid, og uten substansiell produksjonsøkning forblir det grønne skiftet en drøm.