Navn: Terje Halleland

Stilling: Stortingsrepresentant

Arbeidsgiver: Stortinget/Fremskrittspartiet

Aktuell: Nylig utnevnt som energipolitisk talsperson i Frp og har også deltatt i den offentlige debatten rundt elektrifiseringen av sokkelen.

– Du har engasjert deg i debatten om elektrifisering av norsk sokkel. Er det ikke et bra grep for et bedre klima å få oljesektoren til redusere sine utslipp?
– Jeg har ingen problemer med at oljeselskapene på egen regning gjør kommersielle vurderinger om å redusere utslipp. Problemet oppstår når det er andre som må ta regningen for tiltaket, enten gjennom økt strømpris eller over skatteseddelen slik situasjonen er nå.

På spørsmål fra Fremskrittspartiet kan ikke regjeringen dokumentere at elektrifisering av sokkelen vil redusere globale utslipp. Det de derimot kan slå fast er at fullelektrifisering vil gi et enormt kraftbehov som trolig vil kreve storstilt utbygging av nye vindmøller på land, og som vil presse opp strømprisen for folk og kraftkrevende industri på fastlandet.

I tillegg vet vi at prislappen for dette er skyhøy, og at det ikke står seg sammenliknet med andre klimatiltak. Equinors anslag alene er rundt 50 milliarder kroner. Per tonn CO2 redusert nasjonalt estimerer olje- og energidepartementet en pris på 1500-8000 kroner. Når vi vet at andre klimatiltak som for eksempel påskoging koster 50 kroner tonnet, eller at kvotekjøp ligger på rundt 350 kroner tonnet, mener jeg det er ganske hinsides prioritering og gå inn for en fullelektrifisering av sokkelen. Kost/nytte-effekten av dette som klimatiltak er rimelig klar.

Jeg håper nå at de andre partiene vil støtte Fremskrittspartiets forslag som nylig ble fremmet om å stanse videre elektrifisering med strøm fra land. Så skal vi heller jobbe knallhardt for at Norges viktigste næring skal få solide og forutsigbare rammebetingelser i årene som kommer. Det er AS Norge og de hundretusenvis av arbeidstakerne i næringen helt avhengige av.

– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Den har påvirket ubetinget negativt med store restriksjoner på reiser og fysisk reisevirksomhet. Likevel er vi blant de som er heldige med både å beholde arbeid og lønn i denne vanskelige tiden.

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Energibransjen får mye oppmerksomhet, spesielt ved negative anledninger. Jeg mener bransjen har forsømt sitt arbeid når bransjens eget omdømme stadig blir satt på prøve. Fremover vil det bli mye oppmerksomhet rundt kraftproduksjon, nettetableringer, kraftpriser, Acer, behov for kraft til ny industri, opprinnelsesgarantier, elektrifisering av sokkelen for å nevne litt. Mye av dette kan utfordre energibransjen, jeg håper de er forberedt.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Dette er veldig vanskelig å svare på i dag. Mye kan endre seg om prisen på karbonfangst og lagring blir akseptabel, batteriteknologi og for eksempel havvind. Dette ville ha stor påvirkning både nasjonalt og globalt. De fleste framskrivninger tyder på at olje og gass fremdeles vil være en dominerende del av den globale energimiksen i tiårene som kommer, samtidig som vi vet at fornybar på sikt vil ta nye andeler. Da er det vår jobb som politikere å få frem viktigheten av at så lenge etterspørselen etter olje og gass vil være der, må Norge også fortsette å selge det. Norsk gass som faser ut europeisk kull er trolig en av våre aller viktigste bidrag til Parisavtalen.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Jeg tror at en av hovedutfordringene ved «elektrifiseringen av Norge» er at for få stopper litt opp og ser helheten. Politikere er ofte veldig flinke på å peke ut enkeltsektorer de ønsker å elektrifisere uten å stille spørsmål rundt nettkapasitet, kostnader og ser helheten i kraftsystemet vårt. Der kostnadene er lave og der konsekvensen er relativt liten påvirkning på kraftnettet og strømprisen, kan det gi mening å elektrifisere, men der utfallet er motsatt gir det liten mening. Elektrifisering av sokkelen er vel et godt eksempel. Jeg mener vi bør stille større krav til hva vi skal bruke strømmen vår til og gjerne utfordre leveringsplikten.

Jeg opplever at et en del av de andre partiene er for ivrige på å elektrifisere, uten at de samtidig er like ærlige med velgerne på at all denne kraften selvsagt må komme fra et sted. Jeg er veldig glad for at Stortinget med FrP i bresjen nå lar kommunene få selvråderett over vindmølleutbygginger, men da er vi også ærlige på at krafttilgangen ikke vil bli like stor. Vi har tatt konsekvensen av det ved å fremme flere forslag om hvordan vi kan effektivisere vannkraftverkene for å få mer kraft. Dessverre støtter ikke de andre partiene oss i dette, og fortsetter å tro at man kan få både i pose og sekk. Det henger rett og slett ikke på greip.

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Jeg har flyttet fra enebolig til leilighet, så sparer en masse strøm hver dag.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg har ikke noe personlig forhold til vindkraft, men jeg mener at de som bor i områder det vindkraft vurderes utbygget, selvsagt også må ha det siste ordet. Vi kan ikke ha det slik at politikere på Stortinget - som selv ikke bor i berørte områdene - skal ha blankofullmakt til å tvinge frem utbygginger mot lokalbefolkningens vilje. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet i fjor fikk fullt gjennomslag for å endre konsesjonssystemet, slik at det nå blir opp til kommunene selv om de vil ha vindmøller i sitt nærområde eller ikke.

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Nei, ingen planer om det.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Sitter akkurat i disse dager og skriver forslag og merknader til klimaplanen, så håper at jeg er med og bidrar positivt. For meg er det viktig at vi ikke flagger ut norske arbeidsplasser som reduserer utslipp i Norge, men fører til økt utslipp globalt.

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Det avhenger av om de andre partiene vil støtte Fremskrittspartiet når vi nå sier nei til å elektrifisere sokkelen, og sier ja til å bygge ut og effektivisere vannkraften vår. Norge har i dag et relativt stort kraftoverskudd. Skal vi fortsatt ha det i fremtiden må vi slutte å vedta utbygginger med lav eller ingen klimaeffekt, og som i tillegg øker strømprisen for folk flest. Gjør vi nødvendige grep kan vi fremdeles sikre relativt lave strømpriser på folk og fortsatt være attraktive for bedrifter som ønsker å etablere seg her og skape nye arbeidsplasser.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Ja, absolutt! Det er det eneste rette å gjøre. Jeg er derimot bekymret for den stadig større vinglingen vi ser i en del av de andre partiene om sluttdato og andre vedtak som svekker rammebetingelsene for olje- og gassnæringen og dermed attraktiviteten for internasjonale selskaper å delta på norsk sokkel. Arbeiderpartiet har lenge vært på gli mot venstresiden, og stadig flere i Høyre ser dessverre ut til å følge etter. FrP står snart igjen som den eneste garantisten for fortsatt satsing på Norges viktigste næring.

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Karbonfangst og lagring som teknologi er veldig spennende, og jeg håper at aktørene som jobber med dette lykkes. Når FrP stemmer imot regjeringens «Langskip» handler ikke det om at vi er motstandere av ny teknologi som reduserer utslipp, men at investeringene og risikoen for prosjektet er ujevnt fordelt mellom staten og selskapene som jobber med det. Det ligner litt på problematikken ved elektrifisering av sokkelen: Staten (skattebetalerne) tar store deler av regningen og risikoen, samtidig som en del av de større bedriftene stikker av med den potensielle gevinsten. Hvis private selskaper virkelig har troen på karbonfangst- og lagring bør det finnes nok risikovillig kapital hos private til at dette lar seg gjennomføre.

– Har du flyskam?
– Nei, jeg har ikke det. Jeg tror ikke vi løser klimautfordringene ved å slutte å fly, eller gjennom å svekke mobiliteten for folk. Jeg er teknologioptimist og tror vi skal få løsninger fremover som gjør slike spørsmål overflødige.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Her er det mye å velge blant. Uansett hva du velger å se på eller lese er det viktig å ha med seg helheten.