– Klimainvesteringsfondet er et betydelig bidrag til å nå Paris-avtalen og de globale bærekraftsmålene, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding
Hun påpeker at en viktig del av Paris-avtalen er at rike land skal bidra med 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering til utviklingsland fra 2020.
– Det at vi nå etablerer Klimainvesteringsfondet er en milepæl i norsk bistandshistorie. Dette er en del av fremtidens løsning på de store utfordringene som spesielt rammer verdens fattige, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Han trekker fram at dette er et nytt samarbeid mellom offentlig og privat kapital.
To mrd i året
Fondet vil bli tilført to milliarder kroner årlig over fem år. Det er Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, som skal forvalte fondet.
– For å lykkes i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, særlig i Asia, må vi få med annen kommersiell kapital. Min oppfordring til investorer er å gå sammen med Klimainvesteringsfondet, sier Solberg.
30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra kullkraftverk, og det er ventet en netto økning i ny kullkraft de neste årene i utviklingsland.
– Raskere investeringer i fornybar energi
– Det nye fondet skal utløse investeringer i fornybar energi mye raskere enn det som ellers ville ha skjedd og dermed også bidra til å fase ut kull, sier Ulstein.
Fondet skal ikke minst bidra til økte investeringer i fornybar energi, særlig i land med store utslipp fra kullkraftverk. Investeringen på 10 milliarder kroner starter fra 2022. Det skal årlig settes av en milliard fra Norfunds kapital og en milliard fra statsbudsjettet.
