Alle husker de mange Acer-demonstrasjonene tilbake i 2018. Etter mye spetakkel måtte Acer-motstanderne til slutt gi tapt, og stortingsflertallet gikk inn for å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i norsk lov.
Nå skjer det i praksis. For en tid tilbake la regjeringen frem en rekke lovforslag som fortsetter innlemmelsen av energimarkedspakken.
I går kveld kom det to innstillinger fra energi- og miljøkomiteen som viser at stortingsflertallet godtar forslagene uten store endringer.
Formelt er det to saker komiteen har behandlet. De finner du her og her, men dokumentene innbyr ikke til lesning. Tittelen på den første saken illustrerer hvor tørt dette er:
«Samtykke til godkjenning av EØS-komiteen om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, kommisjonsforordning, retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og kraftsystemet».
Det er altså bare tittelen. Bak saken ligger et dokument på 260 sider.
– Bidrar til mer velfungerende markeder
Superkort oppsummert foreslår regjeringen at Stortinget innlemmer fire EU-forordninger i norsk lov. Disse ble vedtatt i EU allerede i 2009, og er altså en del av tredje energimarkedspakke.
– Formålet med forordningene er å legge til rette for mer effektiv krafthandel over landegrensene, skriver regjeringen.
Komitéinnstillingene viser at stortingsflertallet gir regjeringen full støtte. Tatt i betraktning av hvor omstridt Acer-saken var, er formuleringene fra flertallet lite diplomatiske. Det er uforbeholden støtte til å knytte Norge nærmere EU:
– Innlemmelsen forventes samlet å gi bedre forsyningssikkerhet, å legge til rette for bedre integrering av fornybar energi i kraftsystemet og å bidra til mer velfungerende markeder og effektiv nettvirksomhet. Dette er til nytte for produsenter, forbrukere og andre virksomheter og aktører i Norge, skriver flertallet som består av regjeringspartiene, Ap og MDG.
De fem partiene skriver imidlertid ingenting om hvorfor innlemmelsen vil gi «mer velfungerende markeder». I praksis har jo Norge tilpasset seg alle EU-regler allerede.
– Vanskelig å vite konsekvensene
Sp og SV går ikke overraskende imot å innlemme EU-forordningene. Ikke fordi de har noe konkret å peke på, men fordi de ikke har oversikt:
– Denne proposisjonen kom svært sent fra regjeringen, og at det har vært svært dårlig tid til å behandle saken. Forslaget innebærer en innlemmelse på 260 sider lovtekst i norsk rett, (…) det er vanskelig å direkte overse konsekvensene på norsk kraftmarked og styringen av dette, skriver de to partiene.
Sp og SV legger til at akkurat dette var et viktig poeng i Acer-kampen, at man innfører omfattende EU-regler uten å kjenne konsekvensene.
– Et av poengene har vært at det er vanskelig å vite konsekvensene for norsk rett og nasjonal styring. Disse medlemmer vil derfor stemme imot innføringen av disse forordningene, skriver de.
I salen vil de helt sikkert få støtte av et tredje parti, nemlig enmanns-partiet Rødt som ikke er representert i komiteen.
Men hva med Frp, hvordan forholde de seg til disse avanserte sakene? Ikke godt å si, for i motsetning til alle de andre partiene har Frp ikke levert en eneste merknad. Det er dermed åpent hva de vil stemme i salen.
Utfallet av voteringen er imidlertid klart. Med Ap sine stemmer får regjeringens forslag flertall, og Stortinget fortsetter dermed innlemmelsen av tredje energimarkedspakke.
Helt uten demonstrasjoner.
