Energivalget 2021: Frem mot valget vil Europower prate med sentrale aktører i energibransjen om hvilke forventninger de har til politikerne.
Når Europower får daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi på tråden fra hjemmekontoret, har han flere temaer på lista over viktige energisaker interesseorganisasjonen tror vil spille inn i årets Stortingsvalg.
– Det er klart at klima er et stort tema, og som ligger som en overbygning på mye av politikken man må finne en løsning på, sier han innledningsvis.
Og forteller at det er spesielt to problemstillinger de er ekstra opptatt av foran stortingsvalget.
– Det ene er at man må sikre at regulering av bransjen er så nøytral som mulig. Vi opplever at dagens regulering tidvis favoriserer noen fremfor andre. For mange er hele selskapets eksistens avhengig av den reguleringen, derfor er det viktig at den er så riktig som mulig.
Forskjellene i landet må tas hensyn til i tilstrekkelig grad. Klarer man ikke det, blir det krevende å drive nettselskap i distriktet. Da får man ikke den økonomiske fleksibiliteten som trengs for å drive i grisgrendte strøk, sier Lockert.
Større rødgrønn forståelse
Og her opplever Distriktsenergi at det er forskjeller blant de politiske partiene.
– Slik det er i dag, opplever vi nok at det er enklere å nå frem med argumenter mot den rødgrønne siden, enn det er mot den sittende regjering. Konstellasjonen Ap, Sp og SV opplever vi har større forståelse for de utfordringer det innebærer å drive et nettselskap i grisgrendte strøk og betydningen av samfunnsregnskapet og derigjennom å utvikle nettselskapene i Distrikts-Norge. Vi opplever at den sittende regjering ser løsningen på distriktsutfordringene gjennom færre selskaper og en større grad av sentralisering, sier han.
Likevel tror han at alle egentlig har det samme målet.
– Uansett parti er alle - og vi - svært opptatt av at selskapene uansett størrelse må levere på effektivitet og innovasjon og ikke minst holde nettleien så rimelig som mulig, hensyntatt sikker levering naturligvis. Det er viktig å utvikle innovative løsninger i tillegg til nettinvesteringer for å holde nettkostnadene nede. Vi kan ikke komme dit at de samlede nettkostnader er på et slikt nivå at disse fremmer frakoplinger på sikt, sier han.
Vil utjevne regionale forskjeller i nettleien
Dermed kommer han inn på den andre, viktige problemstillingen på organisasjonens agenda fremover:
– Vi er opptatt av å utjevne de regionale forskjellene i nettleien. Dette er kjempeviktig spesielt når man skal jobbe mot et fullelektrifisert samfunn. De kostnadene som «AS Norge» får på vegne av klima og verden, skal ikke ligge igjen i Surnadal og Sogn og Fjordane, de skal vi spleise på. Der ser vi at de politiske fløyene har forskjellig ståsted. De rødgrønne er enig i at dette må vi spleise på og utjevne, mens regjeringspartienes litt forenklede tilnærming er at dette løser seg bare man fusjonerer, sier han til Europower.
Og i den forbindelse understreker Lockert at Distriktsenergi ikke har noe prinsipielt imot fusjoner.
– Men vi har ikke sans for at man tvinges inn i noe fordi regelverket ikke er optimalt. Dette er et stort politisk spørsmål.
– Er det sånn at Distriktsenergi vil kommer med anbefaling til hva medlemmene skal stemme?
– Nei, det gjør vi selvfølgelig ikke. Men vi merker oss at det vi er opptatt av, ser ut til å få en annen behandling i en rødgrønn konstellasjon, enn i dagens regjering. Valget blir som det blir og vi skal leve godt med det uansett utfall. Men når du spør om det har noen betydning hvem som sitter med makta, mener vi at det har det, sier Lockert.
Etterlyser helhetlig plan
Av andre problemstillinger som han er sikker på blir tema i forbindelse med valget, er elektrifiseringen.
– Og da trenger vi strøm. Statnett, DNV og NVE påpeker alle at det er et behov for økt kraftproduksjon for å dekke behovet de neste 10-15 åra. Da må politikerne forme en politikk som gjør dette mulig, sier Lockert.
Blant elementene som spiller inn, er hvordan man skal løse kostnadene for tilknytning til nettet både når det gjelder ny produksjon og nytt forbruk.
– Det er et problem rundt anleggsbidrag når man skal knytte seg til nettet. Hvis kundene må betale fullt anleggsbidrag, kan dette stoppe en nødvendig elektrisering i enkelte områder det dette er dyrest. En elektrisk ferge vil for eksempel gjerne lade ytterst på kraftlinjen, der det er som dyrest å sikre nødvendig kraft og effekttilgang. Her må det være en helhetlig plan på hvordan i all verden skal vi få det til - der også en utjevning av tariffen vil stå sentralt, siden en utjevning i seg selv innebærer at man deler på utgiftene i større grad enn i dag.
Som et siste tema kommer Lockert med et hjertesukk knyttet til saksbehandling.
– Saksbehandlingstiden på konsesjonsøknader er krevende, sier han og nevner et eksempel fra Nord-Salten:
– Et medlem har en kunde som skal serve en elektrisk ferge med strøm. De har rigget søknaden, fergeselskapet sier hurra, de går til NVE, og får til svar at «Vi håper å svare dere i løpet av ett til to år». Du flytter ikke Norge på den måten. Nå tar stadig flere til orde for at det holder ikke, og vi må muligens øke bemanningen hos NVE på dette området. Ellers fremmer vi ikke elektrifiseringen, men bremser den, sier Lockert.
