Fredag 19. juni skulle være dagen da olje- og energiminister Tina Bru la frem sin stortingsmelding om vindkraft. Det gjorde hun også, men det kom helt i skyggen av et hastevedtak gjort i Stortinget samme dag.
På den siste dagen før ferien vedtok et enstemmig Storting følgende:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»
Vedtaket inneholder et par punkter til, men det som er gjengitt her er det viktige: Alle konsesjoner skal gjennomgås, og er det feil eller mangler skal konsesjoner trekkes tilbake.
Vedtaket gjelder alle vindparker, både anlegg som er i drift, de som er under bygging, og prosjekter som ikke har hatt byggestart.
Vedtaket ble fattet etter en ekstrem hastebehandling i Stortinget. Konsekvensene er ikke utredet, og ingenting er spesifisert nærmere enn det som står i selve vedtaket. Europower Energi har derfor sett nærmere på hva som skjedde det hektiske døgnet før voteringen.
Paragraf 39C
Historien begynner egentlig noen uker før på SVs landsstyremøte. Der blir det vedtatt at partiet skal ta et initiativ for å redusere konfliktnivået i vindkraftdebatten. Ingen legger merke til vedtaket, vedtak i landsstyret i SV har jo sjelden stor betydning.
Partiet overlater til stortingsgruppen å formulere forslaget. Onsdag 17. juni - altså to dager før Stortinget går ut i ferie - er forslaget fra SV klart. Det skal aldri bli vedtatt, men får likevel store konsekvenser.
Forslaget er delt i to og har følgende ordlyd:
«1. Stortinget ber regjeringen raskt gå gjennom vindkraftkonsesjonene som er gitt, men enda ikke påbegynt, for å finne ut om noen av disse er gitt på feil grunnlag. Det kan være at det i ettertid er avdekket mangler i utredningene eller at det har kommet ny og viktig kunnskap om naturen i området. 2. Stortinget ber regjeringen stanse utbyggingen av alle vindkraftprosjekt der konsesjon kan være gitt på feil eller mangelfullt grunnlag.»
Onsdag ettermiddag tar SV kontakt med NTB for å tipse om forslaget. Vindkraftdebatten er glødende, og SV har tro på at forslaget vil vekke oppsikt. Men nei, vaktsjefen i NTB velger å ikke gjøre noe med tipset.
Derfor er det ingen som vet hva som skal skje da SV-representant Lars Haltbrekken entrer Stortingets talerstol torsdag morgen. Iført sin karakteristiske tversoversløyfe legger den tidligere lederen i Naturvernforbundet frem SVs forslag.
De andre partiene er ikke orientert på forhånd. Haltbrekkens opplesning er første gang de andre energipolitikerne på Stortinget hører forslaget.
Etter at teksten er lest opp, henvender Haltbrekken seg til presidenten og ber om at forslaget blir behandler etter Stortingets forretningsorden paragraf 39C. Det betyr at saken «…legges ut til gjennomsyn for representantene i minst én dag og deretter føres opp på dagsordenen til behandling.»
Neste gang Stortinget skal samles er i oktober, og SVs tanke er at denne saken ikke kan stå åpen så lenge.
Vanligvis betyr bruken av paragraf 39C at en sak bruker en ukes tid på å passere systemene i Stortinget før det voteres. Men i og med at dette forslaget blir lagt frem nest siste dag før ferien, betyr Haltbrekkens forespørsel at saken må voteres over allerede dagen etter.
Avbrutt kakefest
Representanter fra andre partier skjønner etter hvert at de har et problem. I lys av den rødglødende vindkraftdebatten støtter de intensjonen i forslaget, men ikke alle formuleringene. De er tvunget til å forholde seg til et forslag de ikke hverken vil stemme for eller imot.
OED blir varslet av representanter fra regjeringspartiene. En av byråkratene som har jobbet mye med vindkraftmeldingen har sin siste dag på jobb, og det markeres med kake. Men kakefesten blir avbrutt når departementet blir klar over SV-forslaget, og at det muligens blir en hastebehandling.
I departementet ser man det samme som stortingsrepresentantene fra de andre partiene har lagt merke til. Dagen etter skal statsråden legge frem sin stortingsmelding, og det vil være et dårlig signal å stemme ned SV-forslaget. Departementet har jo som mål å redusere konfliktnivået, som er intensjonen i SV-forslaget.
Klokken to torsdag samler Stortingets presidentskap seg til møte. Blant mye annet tar de da stilling til SVs forespørsel om hastebehandling etter paragraf 39C. Her er ikke SV representert, men presidentskapet gir likevel tommel opp for hastebehandling. Rundt klokken tre blir dette formidlet til stortingsrepresentantene.
Da varsler SV mediene på nytt. Denne gangen er det NRK Dagsrevyen som får et tips. De bestemmer seg for å sende et team, og SV-leder Audun Lysbakken blir intervjuet i vandrehallen.
– Vi er glade for at lokalsamfunnene nå får en sjanse til å bli hørt. Dette er en helt nødvendig timeout. Vi må sørge for at lokaldemokratiet får mer å si i disse sakene, sier han til NRK.
Lysbakken kobler altså forslaget til at kommunene skal få større påvirkningskraft, på tross av at forslagsteksten ikke sier noe som helst om dette.
Uansett - innslaget blir ikke sendt på Dagsrevyen. I stedet blir Lysbakken-intervjuet en sak på NRK sine nettsider, lite synlig på forsiden.
Om forhold som endrer seg
Etter at det er klart at saken skal hastebehandles, begynner de andre partiene å snakke sammen. De sentrale aktørene er Stefan Heggelund (H), Espen Barth Eide (Ap), Ole André Myhrvold (Sp), Terje Halleland og Jon Georg Dale (begge Frp).
SV blir ikke invitert med i samtalene, og gjør heller ikke selv stort for å bli med. De får signaler om at de tre regjeringspartiene samt Ap, Sp og Frp vil støtte intensjonen i forslaget. På bakgrunn av landsstyrevedtaket vil SV uansett stå på sitt forslag.
De sentrale aktørene møtes ikke fysisk torsdag ettermiddag, men det ringes på kryss og tvers. De blir enige om å legge frem et felles forslag som har mye til felles med SV-forslaget, men formuleringen er ikke klar.
Bakteppet for samtalene er det skyhøye konfliktnivået i vindkraftsaker, og særlig på Haramsøya. De diskuterer frem og tilbake hvordan det kan strammes inn, uten å samtidig frata utbyggerne konsesjonsgitte rettigheter.
Samtidig forfattes det et brev i departementet, som blir sendt til energi- og miljøkomiteen dagen etter. Der kommenterer Tina Bru SV-forslaget:
– Konsesjoner må vurderes ut ifra den kunnskapen og faktiske situasjonene som gjaldt på vedtakstidspunktet. At forholdene endrer seg eller at det for eksempel kommer ny kunnskap om naturverdiene i områder, innebærer ikke at det uten videre hefter feil eller mangler ved gitte konsesjonen, skriver hun.
Der ligger altså forskjellen mellom SV-forslaget og det som skal bli endelig vedtatt. Ny kunnskap og forhold som endrer seg, skal ikke påvirke konsesjoner som allerede er gitt.
Men teksten som skal bli vedtatt inneholder et annet moment som gjør vedtaket mye mer omfattende enn det opprinnelige SV-forslaget. Det kommer vi tilbake til.
Torsdag kveld blir til natt på Stortinget, uten at de seks partigruppene har blitt enig om en ny formulering. Men de er enige om å møtes tidlig neste morgen.
– En mørk sky over prosjektene
Mellom klokken syv og halv åtte fredag morgen samles de på et møterom på Stortinget. Der blir den endelige forslagsteksten snekret sammen.
Energipolitikerne er de sentrale i arbeidet, men underveis blir det konferert med partiledelsen i ulike partier. Regjeringsfraksjonen er i kontakt med OED, og får etter hvert grønt lys for formuleringen de samler seg om.
Hele prosessen er preget av at Tina Bru senere på dagen skal legge frem sin vindkraftmelding. Det er viktig at forslaget ikke går på tvers av den meldingen. I så fall ville ikke regjeringspartiene bli med på et samlet forslag.
Det de blir enige om er at regjeringen skal kontrollere at utbyggerne faktisk overholder konsesjonskravene. Eller som det står i teksten: «…vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav…» og «…dersom det skulle foreligge feil (…) skal forvaltningen stanse vedtaket.»
Hva betyr dette? Det er ikke spesifisert. Stortingsvedtaket sier ikke noe om hvilke feil som kvalifiserer til at et vedtak skal stanses. Det er heller ikke spesifisert hva «…stanse vedtaket» betyr.
I det store og hele overlater Stortinget mye til departementet hvordan instruksen skal tolkes.
– Uavhengig hvor trygg man er på gyldigheten til vedtakene og konsesjonene, vil det henge en mørk sky over prosjektene, sier Andreas Thon Aasheim i Norwea i en kommentar til Europower Energi i løpet av fredagen.
Enstemmig vedtatt
Fredag er den mest hektiske dagen på Stortinget i hele vårsesjonen. Alle endringene i revidert budsjett skal bankes gjennom i salen, en svært tidkrevende prosess. At vindkraften blir oppført som nummer 5 på sakskartet, betyr derfor at det har blitt ettermiddag før saken behandles.
Da har Tina Bru lagt frem sin vindkraftmelding, og er til stede i stortingssalen.
SV-forslaget og det nye forslaget er ikke de eneste vindkraft-forslagene det skal stemme over. Rødt har tidligere foreslått at all vindkraftutbygging skal stilles i bero inntil det nye konsesjonssystemet er på plass. Forslaget blir nedstemt, kun Rødt stemmer for.
MDG har foreslått at gitte konsesjoner i «inngrepsfritt område» skal trekkes tilbake. Dette forslaget blir også nedstemt, men får støtte av SV. Så er det SV-forslaget. Som ventet får heller ikke det flertall, kun SV og MDG stemmer for.
Til sist kommer det omforente forslaget fra Høyre, Venstre, KrF, Ap, Sp og Frp, forslaget som de snekret sammen på morgenkvisten som en direkte respons på SV-forslaget. Det blir enstemmig vedtatt, også SV, Rødt og MDG stiller seg bak.
Ganske nøyaktig 32 timer etter SV la frem sitt forslag, vedtar altså et samlet storting at samtlige vindkraftkonsesjoner skal gjennomgås. Dersom ikke konsesjonskravene er oppfylt, skal konsesjonene trekkes tilbake.
Gjelder også Haramsøya
Så til den store forskjellen mellom SV-forslaget og det nye forslaget. Mens SV vil begrense gjennomgangen til «… vindkraftkonsesjonene som er gitt, men enda ikke påbegynt…», er det ingen slike begrensninger i det endelige vedtaket.
Her er formuleringen «…gitte vindkraftkonsesjoner…» uten at det blir nevnt noen unntak. Både vindkraftverk som er i drift og de som er under bygging kan altså få konsesjonen trukket tilbake hvis ikke alt er på stell.
I sitt innlegg poengterer Tina Bru gjentatte ganger at det kreves mye for å trekke tilbake en konsesjon. En slik prosess er strengt lovregulert. Hun sier også at departementet ikke har noe grunn til å tro at konsesjonsvilkår blir brutt.
Men en gjennomgang av alle konsesjoner vil hun gjøre, og det aller siste hun sier i debatten er følgende:
– Siden det spesifikk har blitt etterlyst her i dag, så kan jeg si: Ja, dette vil også gjelde Haramsøya.
